Oppdeling av lam og lammelår i omnen


Som eg har sagt tidlegare; det er ho Heidi som kan å lage mat av oss to. Eg driv berre og forenklar og eksperimenterer, ho gjer det slik det skal gjerast. I dag har ho for enkelheits skuld delt opp skrotten av eit villam, og heilsteikt låret. Eg bøyer meg i støvet, og vonar eg får smake.

Alt godt

Det meste av kjøtet vi et kan vi kjøpe gryteklart pakka i vakuum eller plast. Det er fort gjort å få det på plass i  kjøleskåp eller frysar. Min generasjon er vel den første som opplever denne lettvintheita. Vi slepp å tenkje på ver og vind, og bekymre oss for om kjøtet er salt nok til å hengast opp.

Eg hugsar godt bekymringane til far om tørt spekekjøt og ribbe til jul, og diskusjonar med nabokarane om korleis få spekekjøtet tørt denne hausten.- Og kor grusomt vi ungane syntest det var då det kom fluger og makk i spekekjøtet. Vi trudde aldri vi skulle få ete meir spekekjøt det året. Mine ungar si erfaring med kjøt er når dei ser mor si ta opp vakuumpakka spekekjøt og svinemør frå ferskvaredisken.

Å ta vare på og oppbevare kjøt har i generasjonar vore viktig, ikkje minst her på Vestlandet har vi lange tradisjonar knytt til tørka kjøt og fisk.

Eg har bygd meg moderne hus, heim og garasje og sit no i eit varmt hus og har ingen tørkeplass for kjøtet mitt og knappast ein kald plass til kjøtstampen. Var det nokon som sa framsteg? Fundamentale manglar for ein som ønskjer å vere ein produsent meir ein forbrukar av heimelaga kjøtprodukt.

I år var eg så heldig at ei veninne ringde å spurte om vi skulle kjøpe eit lam frå villsau og dele. Standard oppskrift for partering finst heldigvis ikkje, og lammet var så lite at vi parterte det på kjøkkenbordet hennar. Vi imponerte sju ungar og to menn som stod å såg på. Vi sydde til og med ei rullepølse av svongane (slagsidene).

Dette var kjekt arbeid sjølv om vi hadde dårleg utstyr. Ei samanleggbar sag, nokre gamle kjøkkenknivar og rå muskelkraft var alt vi hadde. Først saga vi av nakken og så skar vi svongane ut. Deretter skar vi ut bogane. Når du brettar dei til sides ser du med ein gong kvar du skal skjere fordi du skjer etter hinnene som opnar seg i kjøtet.

Deretter saga vi ryggen av like under det siste ribbebeinet. For å få ut kotelettkammen måtte vi sage av ryggen ein gong til ved hoftebeinet. Deretter saga vi ut kotelettar og dette var det tyngste arbeidet. Så delte vi ribba i to, og saga ned gjennom brystbeinet. Etter det delte vi skrotten på langs etter ryggrada med ei sag. Det var tungt arbeid, men absolutt gjennomførleg.

Etter denne bragden måtte vi ha ei kaffi, te og ei snargjort eplekake. Oppskrifta finn du her på sida. Så la vi kjøtet i plaststamp, og gnidde kjøtet inn med salt og la godt med salt mellom kjøtlaga. Vi tørrsalta med andre ord kjøtet. Vi gløymde å legge salt inni låret og det må vi hugse på til neste år. Øving gjer meister og slik og med oss.

Så får vi berre håpe at svigerfar hugsar å henge opp kjøtet vårt når han heng opp sitt i sin kjellar som er både kald og luftig. Han har endå til ei vifte som står på døgnet rundt og då er det vel inga sak?  Neste år må eg snikre meg ei tørkekasse som heng under rafta på huset mitt, for eg vil helst vere sjølvhjelpt!

Heilsteikt lammelår

Dagen etter måtte eg berre smake kjøtet for villsau har eg aldri smakt. Eg steikte det i omnen, og mørare kjøt har eg aldri smakt. Dette må eg ha meir av.

Lag til ei blanding av salt, pepar, rosmarin og olje. Denne blandinga gnikar du inn i kjøtet. Du må lage ein stor porsjon av denne krydderblandinga, slik at du ser at det er godt med krydder op utsida av kjøtet. Eg brukar ikkje kvitløk her i huset fordi ungane ikkje vil ha det, men du kan hakke eit par kvitløksfedd og ha saman med krydderblandinga.

Legg låret i langpanna saman med nokre gode margarinklattar. Steik kjøtet på 130 grader i om lag to timer. Har du steiketermometer det fint å bruke. Eg brukar som regel steikepose når eg skal steike kjøt, kjøtet blir saftigare og du får meir sky i ein slik pose.

Dette har eg lært av ho Astrid, grannen min. Ho kan dette med mat og alt ho lagar er supergodt og vel utprøvd.  Men den søndagen då eg skulle steike  lammelåret av villsau så hadde eg ikkje steikepose, og ho Astrid var på Høgeheida på tur, men faktisk blei kjøtet godt likevel. Eg trur det var villsauen som redda meg. Heimalaga brun saus høyrer sjølvsagt med. Du kan lage større porsjon enn denne oppskrifta, for det går med mykje saus.

Brun saus

2 ss margarin

3 ss kveitemjøl

5-6 dl vatn

1/2 ts salt

1/2 ts pepar

Sky frå steika

Smelt margarinen og strø over kveitemjølet. Brun dette til det blir sjokoladebrunt. Tilsett vatn og dei andre ingrediensane. No har eg oppi det eg måtte ha i hus av for eksempel fløyte, brunost, soyasaus, rognebær- eller ripsbærgele. Smak deg fram og finn din eigen variant.

4 kommentarar to “Oppdeling av lam og lammelår i omnen”

  1. Mokki Says:

    En flott betraktning :) Jeg husker at fattern delte lam og gris på kjøkkenbordet, og heime tørka vi fenalår på loftet. Og jeg husker til og med at vi leide fryseplass i et fryseri før vi fikk fryser hjemme. Da dro tok fattern meg med kvelden i forveien for å hente ut kjøtt til søndagsmiddag.

    Jeg har lært meg å lage kjøttrull, men der stopper liksom mitt kunnskapsområde :)

    Lik

  2. RandiF Says:

    Og vi parterer ein heil hjort kvar haust…..på kjøkkenbordet. Men den er delt i to på langs når vi får den, og vi deler den i 4 for å få plass på bordet. To dagars arbeid inkludert oppmaling av kjøtdeig, og pakking og merking av dei ymse biffsortane……

    Lik

  3. Maiblomst Says:

    Mine foreldre bruka også å kjøpe eit lam eller to, noko vart salta, noko frose, og så pinnekjøtet til jul, det hang på loftet! Nokre år hadde me ala-lam om sommaren som vat slakta på hausten.(ala-lam = kopplam)

    Lik

  4. Lovise Says:

    Hver høst kjøper jeg en halv elgkalv av ei venninne som skyter for skogeieren hjemme. Det er stas å hente kalven på låven hos jegerne, kjøre den hjem og sette i gang på kjøkkenbordet. Vi klarer oss med vanlige kjøkkenkniver og kenwood til kjøttdeigen, og enkle snekkerredskaper til det grøvre arbeidet (sag og øks).

    Lik

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s


%d bloggers like this: