Lykke, Musikk
Comments 6

Noko av det vakraste I

Eg huskar ikkje når eg høyrde denne musikken for første gong, men eg huskar at det var med Emma Kirkby på sopran, og at det gjorde utruleg stort inntrykk på meg. Dette er så overjordisk vakkert at ein må berre lene seg tilbake og nyte det. Ein fråfallen prest eg kjende sa at dei siste ti åra var det musikken som heldt han i kyrkja. Når eg høyrer dette forstår eg kva han meiner.

This entry was posted in: Lykke, Musikk

by

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

6 Comments

  1. I disse dager, da man kun fokuserer på det negative ved religion, er det lett å glemme alt det positive det har gitt oss. Dette er helt klart noe av det. Vakkert!
    Normalt sett blir jeg amper av å høre klassisk musikk, men i små mengder kan jeg nyte det.
    Dette er et av de stykkene som er så vakre at man kan kjenne det i brystet, det gjør nesten vondt fordi det er så nydelig.

  2. Nå kan jeg nesten ikke vente til jeg kommer hjem. Ikke mulig å høre musikk via tynnklienten på jobb, you know. Jeg har diverse med Emma Kirby liggende som favoritter på Youtube – herrejemini, det er sopranen du! Lys, lys, lys sopran 😀

  3. Hanne-Savanne :) says

    Støttar deg i dette, vakrare kan det ikkje verte, det ville gjort vondt.

  4. Det var veldig fint, en deilig varm og uanstrengt stemme! Jeg ble satt tilbake til Kampen kirke hvor vi gjorde en annen Stabat Mater (Pergolesi) i min tid i koret der. Meditasjon 🙂

Leave a Reply