Dette musikkstykket slo meg heilt ut første gongen eg høyrde det. Det var i musikktimen på skulen i grenda der eg vaks opp, og eg tagg læraren så lenge at han høgst ureglementert ga meg lov til å låne plata (ein singel) med meg heim. Eg trur eg kan seie at det var med dette stykket at eg tok imot den klassiske musikken og gjorde den til min.
Seinare har eg sunge det mange gongar i kor, og det er vakkert, vanskeleg å få fint, og utruleg gripande når du slepp å tenke på om dette går bra, men kan sleppe kjenslene til. Senk skuldrane, og nyt det.
Hmmm, jovisst vakkert så vakkert ;0)
Tenkte på her endag at vi kunne gå sammen om en blogg…Du laga mat og sang og jeg pynta bord ;D og plystra!
Tenk deg; fiskepinner og grønnsaker og driv-ved kreasjoner midt på bordet !
Hihi, having fun! Og takk for super herlig kommentar inne hos meg, de gir påfyll;)
Ja, det hadde vore noko! Eg er med! 😀