Kva er det med det å gå på do som gjer at folk som elles er velfungerande, høgt utdanna frå heimar med klavér misser tankens kraft? Det lurer eg på.
Du sit på do, og gjer det du skal, og så dreg du i papiret. På grunn av akutt materialtrøttleik slitnar papiret slik at du sit med ein liten tjafs i handa. Kva gjer du då? Det einaste fornuftige er vel å sleppe den i do, eller gjere eit tappert forsøk til, og pakke den inn i den vonaleg lengre og meir tenelege remsa du då får hand om. Neida, det vaksne fornuftige folk gjer er å sleppe papiret PÅ GOLVET!!! Kvifor i all herrans namn var det det luraste du kunne kome på å gjere med det? Kor vanskeleg kan det vere å la vere å lage rot og søppel på golvet? Neida. Tankens kraft er tapt, og vaskedama får rydde opp.
Det same gjeld tørkepapiret. Oj, dunken er full. Kva gjer du då? Tørkar hendene, og stildrar papiret ditt øverst på den svulmande haugen av papir som dine medsøstre har produsert i løpet av dagen? Så slår døra igjen, papiret flyg avgarde, og hamnar PÅ GOLVET!!! Hjerneskade? Nei, det ville vere fornærmande for dei som har hjerneskade. At du ikkje gjer det på Oslo S har eg forståing for, men på din eigen arbeidsplass, med adgangskontroll på linje med Fort Knox og ikkje ein narkoman i sikte på minst ein kilometer, så ta eit papir i handa og dytt ned haugen, så blir det plass til dobbelt så mykje og du slepp at dine og andres papir fell på golvet. Kan det vere så vanskeleg?
Og så er det desse tomme rullane. Det vil seie, det byrjar meir subtilt enn som så. Eg kjem inn på do, og det ligg ein kvit liten bindpose tom i do. Det var jo ubetenksomt, tenker eg, og prøver å skylje den ned. Det er grenser for heltemot, å fiske opp ting frå do gjer eg berre heime og i nødsfall, og då helst med reiskap som kan steriliserast etterpå. Så eg gjer det eg skal, og triv etter papiret. Neida, ingenting. Tom rull. Då går det eit lys opp for meg. Det var det bindposen var til, ho som var her før meg tørka seg med den! Og lot vere å hente ny rull! Og lot vere å la toalettrullhaldaren ståande open slik at neste kvinne ser at her manglar det rull, og kan ta sine forholdsreglar!
Er det rart kvinner i aukande grad får høgt blodtrykk og hjarte/karsjukdommar? Gje meg eit komplisert juridisk problem any time, det er slikt toalettstress som gjer at eg held på å gå ut av mitt gode skinn. Og no har eg ikkje teke for meg bremsespora, spruten på vasken, såpe på benken og mascara på speilet. Og eg har ikkje nærma meg kopirommet enno… Eg seier som ein bloggebekjent: Edemuli?
Jadde’e’muli!
Veldig god beskrivelse.
Ja, edemuli!!
trøst deg med at det bare er 20 år til pensjonisttilværelsen kommer 🙂
Helt enig! Jeg har heller aldri sluttet å forundre meg over akkurat det som du beskriver her! Og de tomme hylsene som ingen synes å «forbarme seg over»! Jeg kjenner også en båtmann som fikk tettet doen i båten, pga et eller annet kvinnfolk som hadde forsøkt å spyle ned et brukt bind!!! Og det skal jeg fortelle dere, det er virkelig litt av et arbeid å få fikset det så det virker igjen! Flere timer faktisk. Marginene er veldig små i sånne båtdoer,,,,,Si meg, finnes det egentlig damer som spyler sånt i doen hjemme??? Jeg ville ikke engang drømt om å gjøre det der heller, jeg!
Hehe. Tema for neste personalmøte? Har aldri opplevd tom rull eller andre frustrasjoner av denne typen på min arbeidsplass. Men den er liten, og kun befolket av ordentlige folk 😀
*skyldig* 🙂
Berre i siste setning, vonar eg… 😉
(dvs skyldig i begrepet, ikke doforsoeplinga. Bare for aa ha det klart.)
😀
Alt godt for President:-)
Frustrasjonene burde limes på innsiden av alle dodører i det offentlige Norge.
Jeg har ofte laget sånne lapper, faktisk. Har prøvd å skrive de på en morsom måte, det pleier å funke. Det er få ting som irriterer meg like mye som sånt. Det er jo så utrolig enkelt å unngå, likevel virker det som om folk går omveier for å la være å oppføre seg som homo sapiens.
Men du nevnte ikke det som irriterer meg mest av alt (kanskje), nemlig vaskepersonale som konsekvent henger dorullene feil vei! Altså med enden av rullen inn mot veggen eller bort fra toalettet. At de ikke ser hvor utrolig ulogisk og lite praktisk det er!
Og man kan tilføye – hva er det med mannfolk som gjør at de tror «litjkaren» er så lang at de kan stå en halvmeter fra do og tisse? Den pølen foran do tyder på at noen overvurderer sine egne mål (eller er det magen som har blitt så stor at de ikke lenger ser noe?)
Hva med den elendige døra til den ufyselige stinkende doen, hvorfor kan den ikke lukkes igjen? Gjett hvem som har en unisexdo rett ved siden av kontoret! 😉
Fra kontorfronten kjenner seg igjen. Altså ikke oss selv, men beskrivelsen av ulike situasjoner man kan møte på et toalett i en tilfeldig statlig korridor. Vi blir bedrøvet ved tanken på at statlige ansatte som skal sørge for en velfungerende stat og orden i denne kan være så uorganiserte bak en lukket dør. Sukk…
Gjenkjennelse!
Og – kopirommet?! Åhhhrrrrgrrrr, don’t get me started 👿
He he. Og kvinner er værst på do-fronten, tror jeg.
Pingback: Eit bloggememe « Alt godt
Barneskoleelevene på skolen til Jr. måtte ha «do-kurs» for å få bukt med dårlig hygiene, uvaner og manglende folkevett som gikk igjen på skolens toaletter utover dagen.
Kanskje en del arbeidsplasser burde innføre det samme?
Haha, det er jo ein strålande idé! 🙂
Du glemte den siste, lille, dråpen, som av og til lurer seg ned på dosetet når noen reiser seg opp….. :/ Hva med å kaste et blikk ned, etter at man har reist seg, for å sjekke og evt. fjerne denne dråpen, slik at nestemann slipper å sette seg i den 🙁
Det har du heilt rett i, Trine!
Pingback: Margarin og alt det fæle i verda | Framtida