-Mitt forhold til Gimle parfymeri har vore ambivalent. Eg har følt at eg har vore i veien når eg var der, samstundes har dei fantastiske dufter som ingen andre har og som eg gjerne ville lukte på.
Å kjøpe ein parfyme er annleis enn å kjøpe ei bukse. Med buksa går du i prøverommet, og passar den blir den med heim. Ein parfyme må ein gå med, gjerne fleire timar, og dessutan finst det så uendeleg mange å velje blant.
I dag hadde eg bestemt meg for å kjøpe Acqva de Zucchero. Den var dei sjølvsagt utselde for, men under over alle under, eg fekk med meg prøven heim, får ein sms når den er tilbake, og kan bytte inn prøven i mi eiga flaske. Det kallar eg service! Parfymeleige, på ein måte.
Eg prøvde også på meg Laura Mercier L’Heure Magique, den er deilig, men toppnotane har meir sjarm og særpreg enn botnnotane. Den døyr litt på meg.
Neste tur til Gimle blir for å prøve Hanae Mori-duftene. Eg fekk dei med meg på papir, og dei luktar heilt fantastisk, men eg må ha dei på kroppen. Viss Magical moon utviklar seg godt på mi hud kan den bli ein skikkeleg hit. På papir er den nydeleg, veldig romantisk, fruktig på ein lite plagsom måte, og det virkar som den har god staying power. Men det får bli neste laurdag. 😉
Det hadde vore interessant å sjå bilde av baderomsskapet ditt… med døra open altså…
Nå er du virkelig aktiv på parfymefronten altså 😀 Enig med deg når det gjelden Laura Mercier. De er ganske tiltalende, men mangler det helt spesielle synes jeg. Parfyme skal være levende og ikke dødt
Feriepengar…
Syrin: Coming up! 😀
Parfyme er et must… Jeg er så vrien på parfyme at det er helt «umulig» å finne noe jeg liker. Enten liker jeg det, eller ikke! Og jeg skjønner jeg er helt utdatert med tanke på dufter, for jeg har ikke verken hørt om eller luktet på noen av de du skriver om 🙂 Må visst ta meg en liten runde på parfymeri, ser det ut som.
Åh, gratulerer, din heldiggris! Jeg er dypt og inderlig misunnelig 🙂
Stønn .. Det er flere her som er misunnelig 😉
Pingback: Ein tur rundt i byen « Alt godt
Jeg har bare vært på Gimle en gang, men det var til gjengjeld et legendarisk besøk jeg aldri vil glemme. Visste ikke om jeg skulle le meg skakk eller bli livredd, utrolig bisarr opplevelse…
Fikk hjelp av sjefen sjøl, og var litt skremt etter å ha hørt diverse historier på forhånd. Men hun var så smørblid at det var ikke grenser! Jeg spurte om å få prøve en bestemt parfyme fra Bond no. 9, og da trodde hun tydeligvis at jeg hadde peiling. Fulgte opp med lange historier om parfymører og merker og viktige personer hun kjente, snakket om at hun ikke hadde luktesans, om jernhelsen sin, og fortalte om toppkarakterene til ungene hennes da de gikk på videregående. Jeg og venninna mi var lettere sjokkskadde. Så snakket hun om hvor mye dårligere Guerlain hadde blitt i det siste, og jeg våget å si noe om at jeg heldigvis likte den nye reformuleringen av Mitsouko. Men den hadde ikke blitt reformulert nei! Aldri i livet, hvor hadde jeg hørt det?! En dame som hadde brukt den i 40 år hadde akkurat kjøpt ny flaske og sagt den luktet akkurat som før. Endte opp med at hun skrev ned eikemose og telefonnummeret mitt på en lapp og så skulle hun spørre en eller annen Guerlainperson om det når hun skulle treffe dem og gi meg tilbakemelding (fikk aldri det, hehe), for dette var hun helt sikker på at jeg tok feil i. Og at eikemose ble klassifisert som et allergen trodde hun ikke noe på.
Så spurte jeg om de hadde parfymen Sous le vent fra Guerlain, som jeg hadde lest om i Guiden til Luca Turin. «Nå spør du om noe som ikke finnes!» fikk jeg til svar 😀 (den er visstnok Paris exclusive, reissue av en duft fra 30-tallet og muligens limited edtion har jeg funnet ut i ettertid). Viste meg et slags «fargekart» med beskrivelse av alle Guerlains dufter, og siden den ikke var der så fantes den ikke. Jaja. Endte opp med at jeg kjøpte Ichnusa fra Profumum og Mitsouko edt, og fikk veldig mye skryt for god smak og kvalitet, hehe. Hun kom rundt disken og overleverte varene og fulgte meg til døra, jeg fryktet nesten at hun skulle gi meg en klem 🙂 Vet ikke om jeg tør å gå innom der igjen, det kommer jo aldri til å måle seg med dette besøket.
😆 Eg skulle gjerne ha vore der då! Vi har blitt vennar, ho og eg, det var mellom anna ho som sørga for at eg fekk invitasjon til Les Parfums-messa i Paris i oktober.
Jeg hadde jo hørt de sprøeste historier og tenkte at hun var litt skummel, men ble veldig positivt overrasket – fascinerende dame 🙂 Men fikk litt bakoversveis av hele greia, ble nesten en smule voldsomt i den andre retningen, hehe. Knekker sammen i latter bare jeg tenker på uttrykket hennes da hun sa jeg spurte om en parfyme som ikke fantes 😀
Martes opplevelse høres kjent ut 🙂 Jeg var der i høst og spurte etter den nye «Amber Ylang Ylang» av Estee Lauder, men fikk beskjed om den nyeste til Estee het noe helt annet. Jeg sa jeg hadde lest om «Amber ylang ylang» i et blad, og bare lurte på om den kunne minne om Laura Merciers Amber. Da fikk jeg beskjed om at Laura Mercier aldri hadde hatt noen amberparfyme, og jeg sa «…men jeg har jo prøvd den her i butikken før! Venninna mi kjøpte den jo til og med…» og svaret jeg fikk var «Men den finnes ikke nå lenger.» Hihi, jeg blir litt lattermild 🙂
Det som er litt dumt i den butikken, er at de er litt overkjørende. Min venninne som giftet seg i fjor sommer, var på jakt etter en bryllupsparfyme. Hun fikk spørsmål om hva slags parfyme hun brukte akkurat nå, og da hun sa hvilken, fikk hun beskjed om «Da liker du blomstrete parfymer, og da skal du IKKE ha noe som er krydrete.» Og da min venninne grep etter noen flasker, fikk hun høre «De der skal du ikke lukte på!» Det er litt vel kategorisk, spør du meg. Jeg liker parfymer i mange «klasser», og nekter meg ikke å prøve noe nytt selv om jeg har en hang til å bruke mest sitrusdufter.
Jeg er ytterst takknemlig for at det finnes parfyme-nisjebutikker, ettersom jeg akkurat er i ferd med å oppdage den vidunderlige verden av parfymer som finnes utenfor Esthetique-kjeden, men jeg blir litt skremt av veiledningen på Gimle, så da foretrekker jeg Heaven Scent som framstår som utrolig mye hyggeligere. Jeg har vært der bare et par ganger, men kommer nok til å henge der mer enn på Gimle.
Overkøyrande er ein veldig presis beskrivelse. Eg blir uendeleg provosert at haldninga om at «nå skal jeg fortelle deg hva du liker, for det vet jeg, vennen min». Jaja, ein får vel berre sjå på det som særtrekk som er med på å skape noko heilt eige.
Ja, de blir jo unike på den måten i allefall! 🙂 Men jeg tror de skremmer vekk folk også – jeg vet om flere som ikke vil gå tilbake fordi de både følte seg ukyndige og overkjørt. Det er bra det finnes alternativer.