Musikk
Comments 3

Berre denne siste

Eg lovar at det ikkje blir meir Michael Jackson-nostalgi no, men eg må berre få vise dokke denne videoen. Det er den første framføringa deira på Ed Sullivan Show i 1969. For meg er denne eit døme på den fantastiske musikaliteten dette mennesket hadde i seg. Han syng så reint, så presist, utan å jukse, og samstundes så medrivande og hjartevarmande.

Smokey Robinson skreiv den, og Jackson five gjorde ein cover av den utan at han visste om det. I minnestunda for MJ fortalte han om kjenslene dette vekte i han, først og fremst kor uforståeleg det var at denne guten på 1o år kunne formidle det Smokey Robinson hadde lagt i denne teksten. Vakkert.

This entry was posted in: Musikk

by

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

3 Comments

  1. Villrose says

    Michael J. minnes jeg best som nettopp en bråbegavet gutt på 60-70-tallet. Dette er bra…

  2. Utrolig vakkert, og for et fantastisk talent. Det er helt greit med litt Michael Jackson-nostalgi. Har atter en gang tørket mine tårer ..

  3. Pingback: Dette er ikkje om han mannen « Alt godt

Leave a Reply to Villrose Cancel reply