I går hadde vi ein fiskemiddag, det skulle berre mangle her vi bur ute i det franske havgapet.
Saint Jacques har gitt namn til mykje, det er mellom anna det folkelege namnet på haneskjell, Chlamys islandica. Slike muslingar er veldig rimelege her nede, og vi tek for oss. Musklane vart steikt fort i smør og olivenolje, før dei fekk eit lite bad i urtesmør, omtrent som dette.
Hovudretten vart noko meir forseggjort, eg lagde brandade som eg bakte i omnen. Brandade er ein fransk potetmos med klippfisk og kvitløk i, ein klassikar i det franske kjøkkenet. Du kan få den som den er til forrett, på toast, som små fritterte ballar eller som tilbehør til steikt fisk.
Utfordringa er å gjere klar sjølve klippfisken. Den må bløytast, gjerne i fleire dagar, noko som kan vere ei utfordring i seg sjølv dersom ein bur trangt, og manglar grovkjøkken. På Carrefour hadde dei halvkilosposar med ferdig bløytt og rensa klippfisk, og eg meiner eg har sett det heime og. Då blir jobben atskillig enklare.
Eg serverte brandaden som hovudrett, med salat, grilla squash og urtesmør til. Slik gjorde eg det:
Brandade
500 g kokt klippfisk
600 g poteter, gjerne mjølne
1 dl olivenolje
4 fedd kvitløk
2 eller 5 dl mjølk
Salt og peppar
Kok potetene med skalet på til dei er møre. Varm opp oljen forsiktig, ha i kvitløksfedda og la dei trekke på svak varme til dei er mjuke.
Dersom fisken er rå, så kok den til den er ferdig (ca. 15 minutt) i mjølka. Ta vare på 2 dl av den etter at fisken er kokt.
Hakk fisken fint med kniv. Skrell potetene, og mos dei i ein bolle. Ha i fisken og kvitløksfedda. Spe med mjølka og oljen kvitløken har surra i. Kna det heile godt saman, og smak til.
Eg bakte brandaden i form, då får den ei deilig brun skorpe. Det er ikkje nødvendig, men eg syns det er godt. Sett omnen på 210 grader. Ha brandaden i ei form, og bak den i ca. 30 minutt til den er pent brun.
Server brandaden med urtesmør, skiver av squash steikt i olje og ein salat. Du kan også ha godt brød til.
Velsigne deg!! Jeg har en gang i verden sett en oppskrift på brandade. Så glemte jeg hva det hette og hvor jeg hadde sett det, og husket bare hvor lyst jeg hadde på å smake.
Takker og bukker. Dette blir middag i helga!
Any time, dear! 🙂
En ikke helt uvesentlig hake ved rimelige Saint Jacques, eller kamskjell som vi kaller dem, er at de gjerne er tatt med bunntrål som stor skade på sjøbunnen. Dessuten er de som regel frosne, som ikke kan sammenlignes med ferske kamskjell. Våre norske kamskjell er dyre. Men de smaker fantastisk, og er gjerne hentet opp av dykkere på en måte som ikke skader sjøbunnen slik bunntråling gjør.
Pingback: Deilig middag « Hagen på Hytta