– og sure er dei. Han sa så, reven, då han klatra opp i treet for å ete dei vakre, raude rognebæra. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande.
Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å stele godteri frå småungar å plukke rognebær, eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Så er det heim og koke gelé. Brukar du syltesukkeret eg har skrive om tidlegare her, så slepp du å koke geléen så lenge. Slik gjorde eg det:
Rognebærgelé
3-4 dl vann
1 kg rensa rognebær
1/2 kg syrlege eple, delt i bitar
1 kg sukker pr. l saft
Kok opp vatnet i ein tjukkbotna kjele, og ha i bær og frukt. Kok til bæra har safta seg godt, og sil av. Mål opp safta, og hell den tilbake i syltekjelen. Tilsett sukkeret, og kok det heile i ca. eitt kvarter medan du skummar av jamnt og trutt. Ta litt saft på ein kald asjett, sett den kaldt nokre minutt, og sjå kor stiv geléen blir. Kan du lage spor i geléen med fingeren utan at det renn saman att, er safta ferdig kokt.
Hell geléen på tørre, varme, nykokte glass. Skru på lok, og vent på godlyden når vakuumknappen på loket poppar.
Eg brukar å doble denne porsjonen, for at det skal rekke i fem år. Rognebærgelé er og ei fin gåve, så bruk dei penaste glasa dine til denne geléen.
Jeg har faktisk til gode å smake en «vellykket» rognebærgele. Kanskje jeg rett og slett ikke liker det? Eller kanskje jeg skulle teste denne oppskriften med eple?
Må ikke rognebæra ha fått frost på seg (ei frostnatt eller en tur i frysern) for at geleen skal bli bra? Eller er det gammal overtru?
Ja, i år skal kjelleren fylles med rognebærprodukter! Gele (uten eple), syltetøy (som ungene sverger til til juleribba) og høstglød (med eple og krydder). Jeg pleier plukke etter første frostnatt evt. rense bæra og gi dem et opphold i fryseren først, det tar vekk mye bittersmak.
Jeg så han danske kokken på BBC Lifestyle (Claus ettellerannet) bruke hakkede rognebær i en salat. I sammenhengen var det logisk å ha det surbitre med der, men nå er jeg selvsagt helt ute av stand til å huske hva det ellers var i den salaten hans. Anyways, -det fikk meg til å skjønne at de pene bærene der kan brukes til annet enn gelé, og jeg går pt og grubler på om jeg også skal lage en salat med rognebær i 🙂
Trine – jeg har hørt at de ikke er så bitre når de har frosset først. På samme måte som med tyttebær og tranebær.
Visstnok skjer det samme i rognebær , tyttebær og tranebær som i frossen potet: frysing omdanner stivelsen til sukker. Videre inneholder disse bærene både pektin (gelestoffer) og askorbinsyre (hyppig tilsatt i prossessert mat som holdbarhetsmiddel) så de blir ikke ødelagte av frysingen slik som de fleste andre bær.
http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/sorb_auc.htm
http://www.bio.no/bio/enbiolog/topic.asp?TOPIC_ID=8072
Eg prøvde eit år å vente på frosten. Då tok møllen bæra (eller eingentleg heile trea) før meg, så det vart ingenting på meg. Så prøvde eg å fryse ein pose og la vere å fryse den andre, lagde to «batchar», og kjende ikkje forskjell på smaken. Så difor har eg droppa det. Men putt gjerne bærposen i frysaren før du lagar gelé, det skadar heilt sikkert ikkje, som smgj seier.
Prøv med fersk mynte i gelen, blir steikje godt.
Pingback: Sesong for rognebærgelé | Elisabeths Eldorado
Hei. Nå er det første gang jeg leser noet fra deg, så jeg vet ikke hva for noe sukker du har skrevet om tidligere ?? Kunne du være snil å skrive det her evt? Mvh Anna Marthinsen
Eg brukar heilt vanleg sukker når eg lagar gelé av rognebær. Ein kan også bruke gelésukker, men det er eit ganske dyrt sukker.
Hvorfor venter du et døgn med å sette på lokkene? Går ikke det ut over sterilisering?
Eg gjer nok ikkje det lenger. No er rognebær stappfulle av naturleg mugg- og gjærsoppdrepande sorbinsyre, så behovet for sterilisering er mindre her enn elles. Sjekk framsida på bloggen, eg har publisert ei revidert oppskrift. 🙂 Takk for innspel!