Nei, bloggen har ikkje skifta språk eller målform. Men eg har funne eit engelsk ord som manglar på norsk, og det er savory.
Grunnen til at eg kom på det ordet i dag var at eg skulle seie noko om å bruke frukt i middagsrettar. Savory betyr at noko er ikkje søtt. Ein middagsrett er som regel savory, altså ikkje søt, men ikkje nødvendigvis så veldig salt heller. Ordet blir også brukt om det japanske begrepet umami, altså den femte smaken. Den femte smaken er smaken av sopp, soya, steikt kjøt eller ost. Den er nær knytta opp til saltsmaken, men er ein sjølvstendig smak i tillegg til salt, søtt, bittert og surt. Denne smaken har ikkje fått eit ord på norsk, så vidt eg kjenner til. Viss nokon har det ordet, så send meg ein e-post.
Den store familiedugnaden for å bruke opp epla i hagen til bror min er ikkje avslutta. Men vi har forstått at for å få brukt opp så mykje eple, må vi bevege oss bort frå det søte. Saft, eplemos og chutney har vi no nok av, og vi må byrje å bruke epla på nye måtar.
Eg har eksperimentert litt, og i går kveld fann eg ein ring med rå brudevold-môr i frysaren. Den vart lagt til tining, og så gjekk eg i tenkeboksen. Resultatet av tenkinga vart ei ny oppfinning, altså ein môr- og eplepai. Har du ikkje tilgang til rå môr kan du bruke andre rå pølser. Mitt beste tips er at du bør gå til din lokale slaktar. Dei har ofte sine eigne spesialitetar når det gjeld rå pølser.
Har du kokt môr kan du bruke den og, då kan du skjere den i skiver og steike den før du puttar den i paien. Dei fleste sunnmøringar forstår dette heilt av seg sjølve, men i tilfelle andre skulle lese dette vil eg presisere at tørka môr ikkje har noko i denne retten å gjere. Ein kan sikkert bruke steikt kjøtdeig, men då må den krydrast godt, elles blir det smaklaust.
Til denne paien bør du bruke syrlege eple. Eg brukte Åkerø, men den er sikkert like god med gravenstein eller aroma. Vil du lage paien utanom sesongen for dei norske epla er dei syrlege Granny Smith-epla rett val.
Slik gjer du det:
Môr- og eplepai
250 g kveitemjøl
125 g smør
1/2 ts salt
½ dl vatn
400 g môrpølse eller anna rå eller kokt pølse.
To store eller fire små syrlege eple
Ein liten raud løk
3 ss smør
1 ts sukker
3 dl riven ost, gjerne ulike slag
100 g nøytral kremost
50 g fetaost
1 dl kaffifløyte eller liknande
2 egg
Sett omnen på 200 grader. Ta fram ei paiform med ca. 20-24 cm diameter. Ha mjølet og saltet i ei matmølle. Skjer smøret i centimeterstore terningar, og ha dei i matmølla. Køyr matmølla til alt smøret er blanda i mjølet, og slå i vatnet. La kniven gå litt til, slik at deigen samlar seg rundt kniven. Ta paideigen over på bakebordet med litt mjøl, og form den til eit rundt, flatt emne. Pakk det inn i plast, og legg det i kjøleskapet ein times tid.
Rens og kutt epla og løken. Eg likar å ha løken finkutta, og epla i litt grovare bitar. Ha smør i ei steikepanne, og ha i løk og eplebitane. Strø ei teskei sukker over, og steik det heile godt i ca. fem minutt. Ha det i ei skål. Fjern skinnet på môren, slik at du står att med innmaten. Smuldre denne og steik den i panna som om du steiker kjøtdeig. Brukar du kokte pølser, så skjer dei i skiver, og steik dei på begge sider. Rør saman ostetypane i ei skål, og smuldre gjerne fetaen i mindre bitar.
Kjevle paideigen ut til ein tynn leiv, og legg den over paiforma. Dytt deigen ned i forma, og opp langs kantane. Skjer av det overflødige som heng ut over kanten. Legg kjøtet i botnen, epla og løken oppå der att, og så ostemassen. Til slutt rører du saman egg og fløyte, og slår det over. Det skal ikkje stå langt opp på kanten, så ikkje bli uroa over at det er lite væte. Steik paien på 200 grader i 40 minutt. Server med ein god salat til. Mange brukar å forsteike paiskalet, men eg syns ikkje det er nødvendig med denne paien.
Denne paideigoppskrifta er dobbel, så då kan du lage ein dessertpai til helga viss du vil. Følg med!
Du er heldig som har egne epler!
Jeg er veldig kresen på frukt. Hvis et eple eller en banan (ja, jeg vet at ingen av delene egentlig er frukt. 😉 har brune flekker, spiser jeg de ikke som de er. Derimot prøver jeg å være oppfinnsom på matfronten, siden jeg hater å kaste mat. Epler kan brukes i utrolig mye, som bake som dessert, i salat, raspet med gulerøtter, eller stekt med maten. Og banan kan jo brukes i all slags bakst.
Det som er greit med å være kresen, men med mye samvittighet, er jo at man blir veldig oppfinnsom. Man får mye inspirasjon til matlaging, og blir «tvunget» til å tenke «utenfor boksen».
Jeg er enig i at umami følger mat som ikke er søt, men jeg oppfatter ikke umami som knyttet til salt, men mer til «smaksrik»/»smaksbombe». (Som i lagret ost/tørkede tomater/tørket sopp/lagret skinke). Smaken er ofte knyttet til matvarer som gjennomgår gjæring/nedbrytingsprosesser (mørning/lagring/tørking/graving osv)
Jeg synes dette stedet – og spesielt bildet – beskriver smaken godt:
http://www.umamiinfo.com/what_is_umami?/what_is_umami?/umami_culture_around_the_world/
Og jeg ser at jeg får i meg mye umami da jeg drikker masse grønn te daglig. 🙂
Jo, men jeg legger merke til at matmenneskene på BBC er nokså konsekvente når de skiller mellom sweet or savory. Så, det er nok en både/og ifht smgjs tolkning 🙂
Bruker vi ikke smaksrik/smakfull for savory ? Jeg tenker på det som noe som «fyller opp» smaksløkene på en saftig måte.
Her kan du se flere forslag :http://www.audioenglish.net/dictionary/savory.htm
Hmpfr – idet man tror man har skjønt noe … så kommer en rett som karakterieseres som «sweet and savoury»
http://www.bbcgoodfood.com/recipes/2199/balsamic-beetroot-with-roquefort
Hihi, stadig like forvirra?
Savory
Savory er for meg en beskrivelse på smaksforsterkelsen/smak ved bruk av urtene Satureja, men er også brukt på krydderurtene som navn.
Etter en del søk på nettet har jeg kommet fram til det., men det er meget forvirrende beskrivelser.
Satureja (urt) er en aromatiske planter av familien Lamiaceae , relatert til rosmarin og timian . Det er ca 30 arter, hvorav Summer velsmakende og Vinter velsmakende er den viktigste i kultiveringen.
Noen arter:
Satureja acinos
Satureja alpina
Satureja coerulea
Satureja cuneifolia
Satureja douglasii – Yerba Buena (syn. S. chamissonis)
Satureja gillesii
Satureja hortensis – Sommer Savory
Satureja Mexicana
Satureja montana – Vinter Savory
Satureja multiflora – chilenske Shrub Mint
Satureja palmeri (antatt utdødd ; gjenoppdaget 2001)
Satureja rumelica
Satureja spicigera
Satureja thymbra
Satureja viminea – Serpentine Savory
Satureja viminea
Satureja vulgaris – Wild Basil
Summer salte (Satureja hortensis) er bedre kjent av Savory arter. Det er en årlig, men ellers er lik i bruk og smak til flerårig Winter velsmakende . Den brukes oftere enn vinteren savory, som vinteren savory er antatt å ha en litt mer bitter smak.
Denne urten har lilla blomster som blomstrer fra juli til september.
Det vokser til rundt 30 til 60 cm (0,98 til 2,0 m) i høyde og har meget slank bronse grønne blader.
Summer velsmakende er en tradisjonell populær urt i Atlanterhavet Canada , der den brukes på samme måte vismann er andre steder. Det er den viktigste smakstilsetning i dressing for mange fugler, blandet med hakket svinekjøtt og andre grunnleggende ingredienser for å lage en tykk kjøtt dressing kjent som «cretonade», som er utmerket med kalkun, gås og and. Det er også brukt til å lage stuinger som fricot , og i kjøtt paier. Tørket, er det vanligvis tilgjengelig året rundt i lokale dagligvarebutikker og brukes i varierende proporsjoner, noen ganger lagt til oppskrifter i store sjenerøse heaping skjeer (som cretonade), og noen ganger mer subtilitet (som i bønner, som velsmakende har en naturlig affinitet ). Summer velsmakende er en karakteristisk ingrediens i Herbes de Provence : en ganske standard blanding av tørkede urter selges i de fleste franske matbutikker siden 1970-tallet, og mye brukt som et krydder for grillet kjøtt og griller, samt i stuinger og sauser.
Summer smakfulle er foretrukket over vinteren smakfulle for bruk i pølser grunn av søtere, mer delikat aroma. Den spiller en viktig rolle i bulgarsk mat (urten kalles chubritsa, i Cyrllic чубрица, i bulgarsk ), gir en sterk og bitter smak til de mest enkle og de mest ekstravagante av retter. I stedet for salt og pepper, bulgarske tabellen vil en ha tre sauser: salt , paprika og velsmakende. Når disse er blandet det kalles sharena sol (fargerike salt).
Summer smakfulle kalles cimbru i rumensk og brukes i rumensk mat , spesielt i Sarmale (utstoppet kål eller grape blad ruller).
Summer smakfulle kalles borsikafű i ungarsk , Bohnenkraut i tysk , sarriette i fransk , θρούμπι, throúmbi, i gresk , cząber ogrodowy i polsk , og santoreggia i italiensk .
Winter salte (Satureja Montana) er en flerårig urt i familien Lamiaceae , innfødt til varme tempererte strøk i Sør -Europa .
I matlaging, savory (Winter salte) et rykte for å gå veldig bra med både bønner og kjøtt, svært ofte lysere kjøtt som kylling eller kalkun , og kan brukes i farse. Den har en sterk smak mens ukokt men mister mye av smaken sin under langvarig matlaging.
» men er ein sjølvstendig smak i tillegg til salt, søtt, bittert og sterkt.»
-er ikke surt en smak lengre? sterkt er vel ikke en smak?
Du har heilt rett, eg skal prøve å korrigere innlegget. 🙂
Har lettet lenge for et norsk ord for «savoury». Takk for forklaring om hvorfor jeg ikke hadde funnet det!
Savory heter sar på norsk
Ja, det er urta som Knut Danielsen skriv om over her. Den er oversett med Google translate, så den framstår ein smule forvirrande. I tillegg brukar ein ordet på engelsk som eg har beskrive over for rettar som er smakfulle, og ikkje spesielt søte.