I kveld, kvelden då vi minnest dei døde, syng kor over heile verda requiemsmessa. Det finst så mange, men eg kjem alltid attende til Mozart. Det var den første klassiske musikken eg song i kor, og har hatt ein spesiell plass i hjarta mitt sidan då.
Lacrimosa-satsen uttrykker ei sønderslitande liding som eg enno ikkje har opplevd nok til å kunne forstå. Men når eg opplever ei slik sorg veit eg at dette musikkstykket vil gje meg styrke og trøst.
Ja dette er virkelig heftige saker. Lurer på om det nesten kan bli litt for sterkt dersom man virkelig opplever noe trist.
Dette er virkelig en av de nydeligste elementene i Mozart Reqviemet. Hørte den første gang live i Oslo Domkirke (midnattskonsert) i Mozartåret under studietiden for en evighet siden. Opplevelsen sitter faktisk fortsatt i hver gang jeg hører den.
Utrolig fin ! Takk for den 🙂