Ja, det var eg nok, sjølv om eg genetisk sett er halvt akademikar og halvt bussjåfør. Oda Rygh skriv veldig bra om måten bygdene handterer dei med høgare utdanning på i Aftenposten i dag.
Published on 04/11/2010
Ja, det var eg nok, sjølv om eg genetisk sett er halvt akademikar og halvt bussjåfør. Oda Rygh skriv veldig bra om måten bygdene handterer dei med høgare utdanning på i Aftenposten i dag.
Interessant lesning, men naturligvis satt på spissen – det skader ikke å provosere litt, men er det grunn til å framstille bygdefolk som en underlegen rase? Jeg har bodd på bygda (nesten) hele mitt liv, og trives svært godt med det. Nå er det riktig at de fleste av de jeg omgås og ser på som mine venner er folk med høyere utdannelse – men ikke alle. Vi har frisk luft, flott natur og lave boligpriser 🙂
Men det skal vel sies – her jeg bor er det kort veg til tre middelsstore byer, kort veg til Gardermoen for weekendturer til Praha og København, og kort veg til Oslo for kurs og barnebarnbesøk 🙂
Hun setter det på spissen – men det er jo også en måte for å komme på trykk og faktisk bli lest. Og det er modig å sette så på spissen – for det blir en jo tatt for etterpå, jf. debatten både på Aftenposten og på twitter nå.
Jeg kjenner meg mye igjen. Det er sterkt å få så sterke ord på noe en ikke alltid vil ta inn over seg.
Men nå lurer jeg på – og dette må jeg vel skrive litt om selv… – er det ikke noe mer allment i dette – vår alles lengsel etter tilhørighet, og vår alles streben med å leve med blandede og ufullkomne tilhørigheter – og allikevel føle oss hele og verdifulle.
jeg skrev litt om det – du kan jo lese det hos meg – hvis du vil. Ha en fin dag!
Oda Rygh setter det meste på spissen når hun skriver, og hun skriver morsomt og gjenkjennelig. Hun er datter av en kollega, så jeg er litt stolt av henne selv om jeg ikke kjenner henne! 🙂
Vittig skrevet! Klassereisen er en krevende øvelse og bygdedyret lever om man leter. Jeg kommer aldri til å flytte tilbake til den bygda jeg vokste opp. Den finnes forresten ikke mer, den er bygd om og omregulert til det ukjennelige. Der var vi forresten «innflyttere» – og det har jeg forblitt alle de stedene jeg har bodd. 😉
«Kjører traktor. Drar på samvirkelaget i vernestøvler. Som den norske versjonen av afroamerikanere som «acts white». Act bonde. Hykleri.»
Veit at eg ikkje burde la meg provosere. Veit at det er å avsløre at poenget har gått meg hus forbi. Og det er ikkje for ingenting at det vert skrive 1000 kokebøker for kvar lærebok om det å produsere maten. Dessutan stemmer ikkje det med vernestøvlane. Men kanskje det er avdi eg kun er småbrukar. Og akademikar light.