Har du det slik at det er enkelte matsortar du berre får ete åleine?
Slik har eg det med blodpølse. Ingen av dei eg bur saman med syns noko om det. Difor et eg det når eg er heime åleine. Men på torsdag var det litt kaotisk middag her.
Tolvåringen hadde steikt seg karbonader relativt tidleg på dag. Fjortenåringen kom heim frå trening, og det einaste ho ville ha var steikt ris. Det var nok kokt ris att til ein person, så det fekk ho.
Så kva skulle mor ete? Vi hadde fine, syrlege norske eple på fruktfatet, og i kjøleskapet låg det ei svart pølse og venta. Då var ikkje valet så vanskeleg. Det er så enkelt at det er nesten ikkje som ei oppskrift å rekne, men likevel: Slik gjorde eg det:
Mammamat
200 g blodpølse per person
Eit eple per person
1 ts sirup per person
Smør til steiking
Skjer blodpølsa i skiver, og steik dei i smøret i varm steikepanne. Legg over på tallerken. Skrell epla, del dei i to og fjern kjernehuset. Del dei i båtar, og steik dei i smøret som er att i steikepanna.
Server blodpølse med steikte eple, og ringle ei teskei sirup over. Deilig (og billig) retromiddag!
Å himmel – nå fikk jeg lyst på blodpølse. Det har jeg ikke spist siden jeg bodde på hybel alene 🙂
Nystekt med rosiner i og sukker på – nam!
Nå fikk jeg lyst på stekt blodpølse. Men siden det er mammamiddag her i huset også har det ikke stått på menyen på flere år.
Stekt blodpølse med sprøstekt bacon og tyttebærsyltetøy – ahhh, snadder:)
En gang jeg var på sykehuset, måtte jeg faste i fryktelig mange dager mens jeg var i kø for å få tatt røntgen av magen. Da jeg endelig var ferdig og kunne spise igjen, serverte de blodpølse på avdelingen. Jeg er ikke sikker på om jeg er for blodpølse på sykehus… Det endte med at jeg fant ut at jeg kunne like gjerne faste til neste dag.
Blodpølse er rare greier. Jeg syntes det var så himmelsk godt som barn – helt til jeg fant ut hva det var. Nå har jeg ikke spist det på 20 år, og vet jammen ikke om jeg har lyst til å spise det igjen – til tross for at jeg vet at jeg likte det en gang!?
Å, du tok utfordringen. 😀
Blodmat er godt, prøv å overbevise kebabungene om det. *host*
Forresten fikk jeg ei oppskrift i helga på klubb, basert på rårevet potet (pottisræsp som min kjære mormor kalte det), med byggmel, havremel og krydder. Raspet og spekket legges lagvis sammen med røra, helles i en pose som knytes godt igjen og kokes lenge til alt har svellet ferdig. Ble servert med tyttebær og stekt flesk.
Det var mange som spiste blodklubb i min barndoms dal i helga – det var der de kule damene kokte klubb. 😀
Anita: Det du beskriv der høyrest ut som ein variant av ball? Mmmm…
Kjært barn har mange navn. Denne klubben kan lages i form, kokes i vannbad i ovnen som pudding, eller bakes på bordet med mel. Masse valgmuligheter.
Vært fristende å prøve dette på iiiiik-kidsa…. 😉
Hei. Ja, blodpølse det lagde mor mi når jeg var guttunge + lungemos når vi slakta på gården……….ja det må ha vært for omtrent 70 år siden det da. Og jeg har da siden lagt min elsk på blodmat, men måtte i voksen alder gå på butikken for å kjøpe……og da ble det jo så som så med pølsa, men så etter jeg emigrerte fra Norge kom den lengten etter pølsa og mosen, men dessverre så er det ikke ofte en får besøk derfra og når en endelig får så er man helt i hundre selv om den ikke smaker som mors…..blir som å ikke få mors kjøttkaker det da. Men bedre enn ingenting så da er’e blodpølse med bacon og sukker.
Der ga du meg eit tips, eg må prøve med bacon til! 🙂