Frustrasjonar, Reise
Comments 5

Kva skjedde, Volda?

For meg er Volda eit fint minne frå barndommen min og tidleg ungdom. Vi dro til Volda på julehandel, og når mor mi gjekk på lærarskulen der inne dro eg av og til inn og møtte henne. Det var alltid spennande, og ho hadde mange venninner som vi hadde det veldig kjekt med.

«Byen» Volda var som eit eventyr for meg. Små, søte hus, gater som slynga seg oppover lia og spennande små butikkar der du kunne kjøpe kunsthandverk, te og kaffi og kule klede som dei ikkje hadde i Ulsteinvik eller Fosnavåg.

I går besøkte eg Volda igjen, for å møte studentane på matkulturstudiet og snakke med dei om Smalhans. Etter foredraget hadde eg litt tid for meg sjølv, så eg gjekk litt rundt i mitt barndoms Volda. Sjeldan har eg blitt så trist og skuffa over ein bygdeby som der.

Kva har skjedd? Dei har laga eit senter i eine enden av Volda, Spinneriet. Det har ført til at dei aller fleste butikkane har flytta dit. I dei små gatene ligg dei søte husa tome med «Til leige»-lappar i vindauga. Det er så trist!

Dei få butikkane som er igjen i sentrum stenger halv fem, ein fin keramikkbutikk som eg gjekk forbi hadde til og med funne det for godt å halde ope frå ni til tre! But why? Kva er dette? Ja, iallfall er det ei effektiv oppskrift på korleis ein øydelegg eit bygdebysentrum.

Og når det gjeld Spinneriet: Det er det mest uoversiktlege og rotete senteret eg har vore i i mitt liv. Gangar inn og til venstre, kronglete og snirklete, mange nivå, kvar etasje er ulik og «daude» butikkar utan særpreg.

Volda har alle føresetnader for å vere ein fin og koseleg plass. Men med denne måten å drive byplanlegging på ekskluderer dei seg sjølv frå å vere ein plass det er kjekt å dra til. Det blir ikkje fleire julehandleturar til Volda på meg, iallfall. Det kan eg love.

This entry was posted in: Frustrasjonar, Reise

by

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

5 Comments

  1. Ja, sånt er virkelig nitrist! Minner om Tvedestrand, hvor det er et senter oppe i lia, litt liv rundt legesenter og Vinmonopol oppe i byen, men nedover i de koselige, smale gatene og nede ved sjøen? Liv og røre i fellesferien og ellers tomt. Blinde, mørke vinduer som stirrer trist og dødt på deg. Huff! Til og med her i Grimstad, som er blitt universitetsby med kraftig økning i folketall osv merker vi at det er et slit for mange butikker i øvre sentrum å holde koken, og dette med underlige åpnings- eller lukketider merker vi her også. Lurer på åssen de tenker at ting skal ta seg opp hvis folket ikke kan få komme inn i butikkene etter kontorstengetid….

  2. huff da, så trist ;(

    er innom for å hente vaffeloppskrifta di igjen. har fått i oppdrag å lage 4 l røre til trimgruppa imorra….jaja, noe må en jo finne på for å få denne tiden til å gå da….

    klm

  3. Trist å høre! Jeg gikk første året på lærerskolen i Volda en gang i urtida, da var det et småsjarmerende sentrum med en god del spesialbutikker. Og en uhorvelig mengde kirker og bedehus, forresten. Er de også samla i et senter, kanskje?

  4. Samme opplevelsen har jeg hatt på besøk i Porsgrunn, tomme lokaler, og kebab er omtrent det eneste man kan få å spise. Dro innom der for å sjekke ut en kul butikk jeg hadde hørt om, den stengte fire…

  5. tonemor says

    Kunne ikke vært mer enig. Jeg unngår kjøpesenter og oppsøker småbutikker der det er mulig. Skal tro om vinden vil snu en gang, en renessanse for småbutikkene, o lykke. Hvis de blir mange nok er det vel mulig. Heldigvis kan jeg fortsatt gå inn på meny, rema og kiwi uten å gå inn i kjøpesenteret her i Lillestrøm.

Leave a Reply