Livet
Comments 4

Dei fattige blant oss

Dette engasjerer meg.

 Vi har fattige rundt oss, folk som ikkje har klart å kome seg på den grønne gren, slik vi som eig vår eigen bustad saman med ein partner har klart. For det er faktisk det som statistisk sett er den største skilnaden mellom dei som har ein trygg økonomi og dei som ikkje har det. Er du einsleg, med eller utan barn, og leiger bustad så er økonomien trangare, og sjansane til å følge med i veksten i samfunnet minimale.

Mykje som skal gjerast må utrettast på politisk og strukturelt nivå, med skattesatsar, støtteordningar og andre fordelingspolitiske tiltak. Men kan ein også gjere noko i sitt nærmiljø, overfor dei som ein sjølv kjenner som har det vanskeleg? Eg prøver å gjere det, og eg har gjort det sjølv gjennom mine eigne magre tider.

Boka Smalhans var eit utslag av dette, eg gjorde meg nokre erfaringar når eg sjølv var gjennom økonomiske nedturar som eg lærte noko av.

Men det er også mykje ein kan gjere for dei ein kjenner som har det trangt. I dag skal eg gi bort to sengesett, ei dyne og ei pute. Ei kvinne som ein bekjent av meg har møtt har klart å flytte frå ein mann ho ikkje hadde det godt med. Ho har ingenting. Vi har for mykje. Seinast på laurdag konstaterte eg at vi har sju varme dyner til fire menneske. Pluss sommardyner. Då eg vart klar over at ho trengte ei dyne var det lett å tilby ei av våre som ei gåve.

Kva anna kan ein gjere?

* Viss du får tips om ein småjobb som skal utførast eller eit oppdrag som skal gjerast på kort varsel; tips ein du kjenner som er på jobbjakt.

* Når du ryddar i kjellaren og finn ut at du hadde ei ekstra sykkelpumpe du ikkje trengte; gi dei bort til nokon du trur vil trenge det.

* Når du skaffar deg nye glas eller nytt servise, og ikkje vil ta vare på det gamle, gi det til ein ungdom som skal flytte på hybel, eller ein pappa som plutseleg har blitt åleinepappa.

* Viss jobben din utrangerer skrivebord, hyller og stolar, gi dei til ein frivillig organisasjon eller ein gjeng nerdar som skal starte for seg sjølv med datahjelp.

* Kjenner du ei lita jente som ikkje kan gå i barnebursdagar fordi ho ikkje har noko å gi i gåve; Inviter henne på hobbyverkstad, og dekorer fine esker saman med henne som ho kan gi bort.

Kjenner du ingen som treng hjelp? Ta kontakt med din lokale frivilligsentral, og knytt nye kontakter og vennskap. Livet er for kort til å berre omgås dei vellykka og dei rike. Tenk deg om ein gong til. Kanskje har du nokon i din krins som slit utan at du har lagt merke til det.

Og ein ting til: Ein bør ikkje presse sine gode gjerningar på dei som kanskje treng det. Spør om det er greitt først. Nokre slit med å ta imot, nokre føler då at dei er skuldige deg noko. Er det slik, så be gjerne om ei teneste tilbake, men godta også eit neitakk utan å føle deg avvist. Det er faktisk lettare å gi enn å ta imot for mange.

This entry was posted in: Livet

by

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

4 Comments

  1. Lillian says

    Veldig fint sagt, og veldig fine konkrete tips. Likte feks spes godt det med å hjelpe en unge som ikke har råd til fine gaver. 🙂

  2. Godt innlegg. Vurderte å skrive et innlegg ang samme sak faktisk, men det hele kom i bakleksa.

    Flott å se noen som faktisk gjør noe, og ikke bare sukker og nikker til hvor fælt ting er.

  3. Røde kors organiserer godt frivillighetsarbeid, i alle fall i de store byene. Mine døtre er flinke til å engasjere seg. Begge de to eldste deltar i aktivitetene til Røde kors – hvor man både hjelper andre og får mye ut av det selv. De trenger alltid folk. Kirkens SOS er også et sted hvor man kan melde seg for å gjøre en innsats. Det er sikkert også flere steder. Frivilligsentralen formidler også en del praktisk arbeid – du kan handle, måke snø eller gjøre andre småjobber for folk som ikke klarer det selv. Det er også – i de fleste kommuner – en skrikende mangel på støttekontakter. Dvs. folk som kan følge handicappede til forskjellige sosiale aktiviteter. Det være seg konsert, idressarrangement, eller bare en tur på kafe eller shopping. Dette arbeidet får man også en symbolsk lønn for.
    Ikke minst er det – som Gunda sier – viktig å SE folk i ditt nærmiljø. Ser du en unge som åpenbart ikke har det bra – si hei? Innled en prat. Vis at du er en voksen som bryr deg. Si hei til de som har det bra også – du vet aldri. I mitt gamle nabolag ringte en av naboene til meg fordi hun ikke hadde sett naboen (begge eldre) på 2-3 dager. Hva skulle jeg gjøre? Jeg hadde jo heller ikke sett ham. Jeg ringte lensmannen, og vi brøt oss inn. Mannen var ikke å se. Han hadde dratt på fisketur med familie. Det er likevel kjekt med naboer som bryr seg 🙂
    Jeg har av og til litt dårlig samvittighet for å ikke gjøre særlig mye av dette. Dette er jo på sett og vis jobben min, så i fritida prioriterer jeg andre ting (noen av dem forhåpentlig likevel samfunnsnyttige)

Leave a Reply