All posts filed under: Grønt

Aspargespai med tomatsalat

Sjå etter dei norske aspargesane i butikken, dei er så utruleg gode, og når du puttar dei i ein pai får du mykje moro med ein bunt. Eg dyrkar faktisk mine eigne asparges, og det er så enkelt at det er nesten litt flaut. Du grev ned aspargesrøtter i sandblanda jord, så ventar du tre år (det er det vanskelege), og så kan du spise asparges med begge hender iallfall fram til jonsok. Eg har dei i ei kasse på 1×2 meter, då har eg plass til ti plantar, og det held til oss to. I ei kasse vert det mindre ugras, og sniglar og andre udyr finn dei ikkje. I midten mellom plantane har eg sådd koriander. Til aspargespaien serverer eg ein tomatsalat med rista brødterningar, eller krutongar, om du vil. Den kan minne om det italienarane ville kalla panzanella, men den er endå enklare. Eg fann nydelege, små tomatar i alle fargar, og då vart salaten berre desse vakre tomatane, med salat og dei urterista brødterningane oppå. Viss du vil utvide den, eller …

Vintersalat – Grønkålsalat med eple og chevre

Ja, det er berre å innsjå det først som sist: No er det vinter. Men vinteren har jo sine fine sider og, så eg deppar ikkje. Dessutan er eg heldig å ha hage i ei mild klimasone. Det er heilt fascinerande, alt som framleis står i hagen og byr seg fram! Eg var ute og plukka i dag, og eg fann grønkål, persille, rosmarin, timian, salat som har frøsådd seg, og den gode, pepparaktige isopen, som eg er så glad i. Alt dette står klart til hausting til fram imot jul. Det er ingen grunn til å ikkje planlegge for å ha ein frodig hage også no i november. Grønnkål kan bli litt treen og seig i rå tilstand, men eg brukar å massere den med ein god vinaigrette, og då mørnar den og blir veldig mjuk og fin i bladverket. Den taklar fint å bli blanda med litt vanleg salat og, då får du ein godt balansert salat. Eg fann nokre fine, raude eple som eg tok med, saman med litt chevre og valnøtter …

Sylt i veg! Grunnleggande om sylting

Ta vare på gleda og smaken Mat som er tillaga vil alltid gjennomgå ein nedbrytingsprosess, anten på grunn av oksygen, lys, bakterievekst, soppvekst (mugg og gjær) eller endra smak/utsjånad. Å konservere mat har vore ei utfordring for menneska til alle tider. Dei klassiske metodane er tørking, salting og bruk av sukker, eddik, sitronsyre og andre naturlege kjemikaliar i det ein vil konservere.  I tillegg vil steril oppbevaring (hermetisering) alltid konservere svært godt. Mange av dei konserveringsmidla som vert brukt trengst ikkje viss ein er nøye og brukar best mogeleg hygiene og oppbevarer produkta i små porsjonar.  Hjelpemidla våre I dag har vi også mange tilsetjingsstoff som kan hjelpe oss med å oppbevare mat over lengre tid. Mange av desse kjem i enkle pakningar som er lette å bruke i vanleg sylting. For å vere sikker på at det du lagar ikkje vert skjemd, er det fint å vite kva dei ulike stoffa er, og kva nedbrytingsprosessar dei forhindrar.  Det finst to seriar med syltepulver i handelen, Tørsleff og Jam. Det er ikkje store skilnader på …

Paprikasuppe

Neida, vi er ikkje ferdige enno, men dette er den siste oppskrifta med dei berømmelege oransje paprikaene. Det siste eg hadde igjen brukte eg i ei suppe. Og kjære vene, den vart god! Det fine med å lage suppe med bakte grønsaker er at når du køyrer suppa glatt med stavmiksar, så vert suppa jamna heilt av seg sjølv. Du treng ikkje tjukne den på noko vis, den vert fløyelsmjuk og fyldig av seg sjølv. Eg har laga saus på den måten og, når eg har langtidssteikt kjøt, så lar eg kjøtet ligge på ein haug med grønsaker, og når kjøtet er ferdig, og grønsakene er møre, heller eg grønsaker og sjy i ei gryte, og køyrer det glatt til saus. Så enkelt, og så godt. Og den same teknikken brukte eg med denne suppa. Dette er ein fin lunsjrett, og viss du serverer den med godt brød til så vert alle mette og fornøgde. Den passar også godt på ein buffé, då kan du servere den i små glas, og toppe med mandlar. Og …

Salat med skinke og grilla paprika

There is no rest for the wicked, og vi har meir grilla paprika å bruke opp. Det blir overraskande mykje ut av to kilo rensa og grilla paprika, det kan eg seie. Her er ein kjempegod salat, som passar perfekt til lunsj ein fin påskedag. Oppskrifta er til tre personar, omtrent. Har du ikkje fersk asparges, kan du bruke hermetisk, i så fall treng du ikkje å varmebehandle den. Om du manglar vårløk, kan du bytte den ut med gul løk, raudløk eller purre, som du finsnittar. Gul løk og raudløk passar best i salat når dei har fått seg eit lite bad i eddik først. Det kan du løyse på den måten at du snittar løken og lagar vinaigretten tidleg på dag, og så lar du løken ligge i vinaigretten til salaten skal leggast opp. Og som eg har sagt før: Når du først går i gang med å lage vinaigrette, så lag ein stor porsjon. Då har du det klart til neste salat. Bønnene kan du variere med det du måtte ha av …

Har du sådd karse?

Det har eg! Og få ting gjer meg så lukkeleg som litt pepparfrisk karse å drysse på brødskiva med skinke, eller på salaten. Sjekk frølageret ditt, og elles i skuffer og skap der frøposar brukar å hamne. Plutseleg finn du ein pakke karsefrø. Du treng berre karsefrø, ein tett, flat boks og litt bomull, gjerne frå ein slik gamaldags pakke med tråd i, der bomulla er eit langt flak. Du kan også bruke handklepapir i nokre lag. Legg det du vil så i oppi boksen, og hell på vatn slik at det du skal dyrke på blir godt fuktig. Dryss frøa på bomulla eller papiret. Plasser boksen lyst, og hald den jamnt fuktig. Om nokre dagar har du masse karse å bruke. Lykke til!

Deilig gulrotsuppe – og litt sjølvskryt

Gulrotsuppe har blitt ein moderne klassikar, og kven skulle tru at denne grønsaka som vi som regel kokar i hel og serverer til kvit fisk kan gi ei så nydeleg suppe? Her kan du også nytte høvet til å få rydda i grønsaksskuffen. Eg fann to persillerøtter og eit par sjalottlaukar, men du kan like gjerne bruke selleri, og vanleg gul lauk eller purre. Trikset for å få fram dei gode smakane er uansett å frese kvitløk, ingefær, løk og chili i smør eller olje først, då kjem aromaene ut i full blomst. Suppa treng ikkje jamnast, eg berre koker grønsakene møre, og køyrer suppa glatt med den geniale reiskapen stavmiksar. Eg har min hengande ved sidan av komfyren, for eg brukar den nesten kvar dag. Før eg fekk ein ordentleg ein dreiv eg og styra med å køyre supper og sausar i matmølla, men det er så utruleg mykje greiare med ein stavmiksar som eg set rett i gryta. Det er alltid fint med litt garnityr på supper. Ein klatt rømme, finklipte urter, nokre …

Sunn vårsnacks – ferske vårrullar

No er butikkane fulle av friske, fine vårgrønsaker, og kva lagar vi då? Ferske vårrullar, sjølvsagt! Ferske vårrullar er passe eksotisk, passe sunt og med deilig frisk, sprø smak. Du kan fylle det med det du har i huset, eller gå bananas i grønsaksbutikken, og finne masse spennande som kan puttast i rispapiret. Utgangspunktet er nemleg asiatisk rispapir. Det er ein enkel deig av rismjøl og vatn, som er tørka til stive flak. Dei skal fort fuktast, og så er dei klare til å bli fylt med gode greier. Dei klassiske vårrullane er friterte, men desse skal spisast usteikte, med tynt snitta fine grønsaker inni. Det som verkeleg løftar dei ferske vårrullane er sausen du dyppar dei i. Eg har laga to ulike, ein som er basert på søt chilisaus, og ein som er basert på hoisinsaus. Enkle greier, altså, men du må ein tur i den eksotiske hylla i butikken, eller innom din næraste eksotiske matbutikk. Der finn du eit enormt utval av sausar, dippar og krydder, og ikkje minst fersk koriander, som er …

Cæsarsalat

Sommaren er ikkje sommar utan eit rikt utval salatmiddagar. Når barna mine får velge salat, så vel dei ofte Cæsarsalat. Cæsarsalaten kjem frå Mexico, der kokken Cæsar Cardini lagde denne salaten med ein enorm suksess. Salaten er enkel, med salatblad, krutongar, parmesanost, kylling og ein karakteristisk dressing. Dressingen er av majonestypen, men tynnare, og skal etter tradisjonen smaksettast med ansjos. Det må du gjerne gjere, eg er ikkje så glad i ansjos, så her får du ei forenkla oppskrift utan. Cæsarsalat kan også lagast vegetarisk, då kan du bytte ut kyllingen med tofu eller steikt halloumi. Då bør du også droppe worchestershiresausen, den er laga på ansjos. Det er tre viktige triks for å få ein cæsar-salat til å smake heilt fantastisk: Det eine er å få til gode krutongar. Berre tørre brødterningar gjer ikkje nytta her, du må krydre dei, og ha på olje. Det andre trikset er å krydre kyllingen godt, og steike den så den får ei ordentleg skorpe. Det tredje trikset er å vende salaten i dressing, slik at alt bladverket tek …

Korleis dyrkar ein urter?

Og korleis kan du bruke dei urtene du har i maten? Ja, det er det mange som lurer på. Du opplever kanskje at urtene du kjøper i butikken døyr før du har komt inn døra heime. Og handlar du hos hagesenteret går det ikkje så mykje betre. Eller at urtebedet ditt vert invadert av mynte og spansk kjørvel, som kvelar alt det andre som står der. Eg har dyrka urter i mange år, og ikkje minst har eg prøvd å bruke fantasien for å finne nye måtar å bruke urter i maten på. Urter gir det aller meste eit løft, men ein kan ofte vere redd for at ulike smakar skal krasje eller bli feil når maten kjem på bordet. Etter mange rundar med prøving og feiling har eg funne metodar og oppskrifter som fungerer, og som eg gjerne delar. Dette gjer at eg har blitt invitert til å holde foredrag om urtedyrking for hagelag, foreningar og vennegjengar, og det er alltid like hyggeleg. Eg har også med stor suksess holdt kurs for utdrikningslag for deltakarar …

Kosemat

Sommaren er på hell, og det er tid for litt kosemat igjen. I mi bok er kosemat alt som handlar om sjokolade, steikte poteter eller smelta ost, og i dag er det ost som er temaet. Vi var på ferie i USA i sommar, og hadde nokre fantastiske (og nokre mindre fantastiske) møte med amerikansk matkultur. Ein av mine favorittar er når eg får ein verkeleg vellaga mac’n cheese, altså ein makaronigrateng. Her er det osten som gjer susen, med kjedeleg ost vert retten kjedeleg, og omvendt. Så grav igjennom kjøleskapet, og sjå om du har noko cheddar, feta, ridderost, parmesan eller vellagra jarlsberg liggande. Dess meir smaksrik dess betre. Er det mugg på så kan du skjere bort muggen viss det er ein fast ost. Eg brukte ei blanding av parmesan, cheddar og nokre uidentifiserbare bitar som nok vart med heim frå Italia i juni. Nokre kjøper kjøleskapsmagnetar som souvenirar frå utlandet, eg kjøper stinkande ostar. Eg la som vanleg planar utan å sjekke matskapa, så det vart ikkje makaroni til gratengen. Det var …

Det spirer på kjøkkenbenken

Har du smakt friske spirer i maten? Det er så fantastisk godt! Sprøtt, grønt og litt bittert smakar det, og det passar perfekt i salat, i wok, i ei suppe eller på eit smørbrød. Du kan få kjøpt spirar i velassorterte butikkar, men det er eit begrensa utval. Bønnespirar kan du også finne hermetisert, men det kan ikkje samanliknast med heimespira friske bønneskot. Å dyrke fram eigne spirar er eigentleg det same som ein gjer når ein sår frø, bortsett frå at då skjer det i jord. Eg brukar å spire i eit norgesglas, men du kan bruke kva som helst slags beholdar så lenge den ikkje er heilt tett. Frøa eller bønnene du skal spire må nemleg ha det lett fuktig og med tilgang på frisk luft for å bli bra. Pass på å jobbe reinsleg når du spirer frø. Frøspiring foregår ved temperaturar som kan legge til rette for bakterievekst viss du ikkje er forsiktig. Vask utstyret med kokheitt såpevatn og skyll alt med reint, kokande vatn før du går i gang. Vask …

Det grønast ute

I urtebedet mitt sprutar det opp persille, salvie og timian, eit klassisk teikn på at vi har hatt ein mild vinter. Hagen min er skuggevend, og dermed hender det at dei finslege urtene takkar for seg om vinteren vert for kald. Men i år har det vore leveleg, og alt kjem opp som bestilt. Når ein skal dyrke urter er det ingen grunn til å gjere ting komplisert. Eg kjøper potter med urter enten på mitt lokale gartneri, eller ganske enkelt i matbutikken, viss eg finn eit frodig og fint eksemplar.  Så er det berre å vatne viss det vert tørt, og gjødsle nokre gongar i løpet av sesongen,  og dermed kan eg gå ut med saksa og klippe inn smaksrikdom gjennom heile hagesesongen. Og den er lang. Eg har eit bilde av mi venninne Hilde, som hentar inn timian til andebrysta på nyttårsaftan med hovudlykt og krafse for å få bort snøen. I dag lagde eg nokre saftige kyllingbryst som eg vende i ein deilig urteolje. Den same urteoljen brukte eg også som garnityr …

Epla som ingen vil ha

Kjøper du med litt frukt? Seier eg til min kjære. Og det gjer han. Han kjem heim med eple, bananar og appelsiner, og fruktfatet bugnar. Bananane vert fort borte, appelsinene tekk litt lengre tid. Men det slår ikkje feil. Ved slutten av veka ligg det ein appelsin og nokre lett rynkete eple att. Så då er det opp til meg å finne på noko kreativt med det som ligg på fatet. Vi har tilbrakt nokre sommarar i Stor-Britannia, og den beste maten får du faktisk på dei lokale pubane. Der får du tradisjonell engelsk kost, som Sheperd’s pie, bangers and mash, og den retten eg har laga i dag, toad in the hole. Min versjon av retten består av gode pølser som vert bakt med løk og eple i ei krydra pannekakerøre, ikkje ulikt den dei brukar når du får Yorkshire pudding, eit vanleg tilbehør til engelsk søndagssteik. Toad in the hole betyr ”padde i holet”, kanskje kan det sjå ut som ei padde som tittar opp av eit jordhol når pannekakerøra hevar seg opp …

Squashsalat med nøttevinaigrette

Denne squashsalaten er ein annleis salat, der rå squash vert brukt som salatgrønsak, heilt tynt høvla i strimlar. Kombinasjonen mellom rå squash, fetaost og mynte er frisk og god. Med ruccola innblanda får du ein skarp smak som kompletterer det heile. Eg har pynta salaten med fiolar, dei er spiselege, i tillegg til at dei gir ein annleis og artig farge i salaten. Dressingen her er heilt fantastisk om eg skal seie det sjølv, den må du prøve til denne salaten eller din vanlege. Squashsalat med mynte og feta 1 beger ruccola 1 squash 150 g fetaost Ein neve frisk mynte Fiolar til pynt 2 ss olivenolje Salt og peppar Fordel ruccolaen på eit vidt fat. Skjer squashen i tynne strimlar med ein potetskrellar, og fordel over ruccolaen.  Smuldre fetaosten over, og dryss på finhakka mynte. Ringle over olje, og dryss på flaksalt og nykverna peppar. Pynt salaten med fiolar rett før servering. Vinaigrette med eple, valnøtter og fikeneddik 2 dl olivenolje 1 dl fikeneddik eller ein annan søt eddik 3 ss hakka valnøtter Eit …

Borddekkinga

Vi har fått mange gode ord om bordekkinga, og folk syns at det var pent pynta i salen der vi hadde festen. Det er hyggeleg å høyre, for det er noko av det som eg la mykje arbeid i. Eg hadde hjelp av  forlovaren min, Ovedia, og Marianne, ei veldig flink dame som har gjort ein god del interiørstyling, men tinga vi brukte var i all hovudsak ting som eg har samla på meg gjennom det trekvarte året som har gått sidan vi bestemte oss for å gifte oss. Sjølve borddekkinga hadde Elisabeth hovudansvaret for. Kjære Ovedia og eg handla inn blomar på onsdag. Då kjøpte vi fire bukettar raude roser, ikkje dei største, og så kjøpte vi ein stor bukett av dei store oransje rosene med raude kantar. I tillegg kjøpte vi svarte bær, grøne og svarte strå, raude alstromeria, mørkeraude krysantemum og store grøne hortensiaballar med raudlege kantar. Blomane fekk først ei natt i romtemperatur, slik at dei byrja å springe ut. Frå torsdag til fredag sto dei i vår kjellar, kjøleg og …

Siste sjanse!

Hylla var sein i år, men no blømer ho på vestlandet og nordover, og syng på siste verset. Så denne helga må du kome deg ut for å plukke hylleblomar, det er sist sjanse denne sommaren! Sunnmøringane er priviligerte som har svarthyll ved kvar ei husnåv, her i Tigerstaden er den vanskeleg å finne. Eg har funne ein svarthyll på Ekeberg,  og så veks det ein liten skog på Carl Berner. Det var der eg fekk plukka i år. På Leikong har vi ein diger svarthyll i hagen, og det er som å rappe godteri frå småungar å lage nydeleg saft både av blomar og bær. Styr unna raudhyllen. Den er lett å skilje frå svarthyllen ved at den har blomar som lange duskar, nesten som syrinblomar, medan svarthyllen har flate blomebukettar, nærast små paraplyar. Dessutan blømer raudhyllen før svarthyllen. Når bæra kjem er det endå enklare å skilje dei frå kvarandre ved å sjå på bærfargen, men blomesafta er meir spennande på smak og lettare å bruke,v så utfordringa er å sjå kva som …

Dei finaste kveldane

Det er desse kveldane som ein delar med gode vennar i ein flott hage midt i byen i det vakre sommarlyset. Det er desse kveldane då praten går lett, maten smakar godt og rausheit og glede pregar samveret. Det er desse kveldane då ein syklar heim forbi botanisk hage og pustar inn den intense dufta av skjærsmin. Det er desse kveldane då ein kjem heim til fine ungdommar som har laga seg middag, og som ryddar når ein ber om det. Det er desse kveldane då vi vaksne tenner lys og delar ei stille stund etter at ungdommane er i seng. Fine kveldar.

Kva er dette?

Som eg har sagt tidlegare, hagen min har kome til ved ei lang rekke tilfeldigheiter. Det betyr at ein god del av plantane mine veit eg verken opphavet til eller namnet på. Denne planten som står og struttar faretruande nær aspargesbedet mitt er heilt ukjent for meg. Har du sett ein slik før? Det ser ut til at den vil få kvite små blomar, men den har ikkje sprunge heilt ut enno. Eg treng altså identifiseringshjelp. Veit du kva dette er? (Dei grøne duskane i framkanten av bildet er ein busknellik, og den er ikkje ein del av planten eg lurer på identiteten til.)

Det mørke i hagen

Ingen skal skulde meg for å ha ein medviten plan for det eg plantar i hagen min. Eg kjenner mange flotte hagemenneske, og når vi møtest så byttar vi plantar, eller delar av overskotet i hagen. På ein eller annan måte har eg fått hendene i denne svarte akeleia. Å seie at den lyser opp i bedet ville vere å overdrive, men eg syns den er utruleg stilig, der den står rank, rett og mørk. Desse svarte tulipanae kjøpte eg nok sannsynlegvis i Oxford i fjor sommar. Heldigvis kom dei i jorda før nyttår, så no står dei og struttar i hagen min. Eg likar dei flukrete (er det eit ord?) kronblada og den lekre mørke fargen. Har du mørke fargar i hagen din?  

Den fine trappa

Eg har vist fram denne trappa før, den ligg rett på andre sida av plenen, og inkluderer eit lavterskeltilbod av sosial type. Perfekt for oss travle kvardagsmenneske. I dag var eg innom igjen, og den er om mogeleg endå vakrare om sommaren. Vertinna har fingerspitzgefühl, og veit korleis lys og blomar bør velgast ut og plasserast. Sjå nøye på bildet. Ok, du skal få eit til. Ser du kva ho brukar for å halde døra open? Ei gamal japansk tekanne, som dessverre har rusta innvendig. Tung og fin, perfekt for å halde døra på plass. I tillegg har ho dei vakraste peonane i verda. Dette er ein trepeon, og blomane er som middagstallerknar. Nydeleg!

Ein smart planteidé!

Her om dagen var niesa mi i vennegruppe, og mammaen som hadde klassa heime hos seg hadde ein god og grøn idé som eg tenkte eg skulle formidle vidare. Barna fekk kvar sine to mjølkekartongar. Dei vart skylt, og eine langveggen vart fjerna med saks og kniv. “Huset” på toppen vart teipa inntil kartongen med gaffateip. Så fylte dei jord i kartongane, og sådde frø i dei. No står tre kraftige squashfrø i den eine mjølkekartongen, og i den andre ligg det ein neve karsefrø som har spirt, og snart skal få dekorere og gje smak til eit eggesmørbrød. Eg syns dette var veldig praktisk når ein vil så, men ikkje har potter tilgjengeleg. Ein pose frø rekk langt, og med mjølkekartongar som potter kan ein få mykje såglede og hageglede for lite pengar.  Når frøplantane er klare og veret har blitt litt varmare skal squashplantane få kose seg ute, enten i eit bed eller i ei diger potte. Smart, ikkje sant?