Å sleppe seg nedpå er eit uttrykk eg har heimafrå, trur eg. Det betyr at ein ikkje er så flittig som ein brukar å vere , at ein ignorerer vedlikehald av eit eller anna, til dømes kropp, hus eller hage.
Sist sommar slapp eg meg skikkeleg nedpå i hagen. Det var frodig og flott, men eg skulka lukinga, iallfall på slutten av sommaren. Litt vassarve kan vel ikkje vere så farleg, tenkte eg.
Det betalar eg for no. I heile bedet er det tett i tett med vassarve, som har hatt det godt i mitt feite, skuggevende bed.
I går gjekk eg ein runde med ei fiffig skrape eg har fått i gåve, så eg har fjerna det meste. Problemet er når vassarven vever seg inn mellom juleroser, salvie og andre stauder. Så eg noterer flittig for meg sjølv; ikkje slepp deg nedpå denne sommaren, kjære.
Sånn er det her og. Men husker du det ufyselige været det var på hele ettersommeren i fjor? Ikke rart vi ikke orka å være ute med lukeredskapen.
Du har heilt rett, HildeG. Det var ein fæl ettersommar. Men vinteren var fin. 😀