Eit slag for grauten
Veit du kva du får til middag i dag? Graut! Meldinga var til min kjære, og svaret var HURRA! Her i heimen vert altså ein grautamiddag sett stor pris på. For meg er graut barndomsmat. Det var alltid risgraut på laurdag i eitt-totida. Til frukost fekk vi ofte havregrynsgraut før vi gjekk på skulen. Mor mi heldt vevkurs, så onsdagane var ho bortreist. Då passa bestemora vår oss, og ho lagde semulegrynsgraut til oss som vi åt med smør og sukker på medan vi såg på komikveld. Då eg flytta heimafrå, og fekk besøk av søskenbarnet mitt på hybelen i Oslo, åt vi semulegrynsgraut og las høgt frå Tordivelen flyg i skyminga. Mange oppfattar graut som krisemat, men eg er ikkje einig. Graut er kosemat, mettande, godt og lett å lage. Sørg for at du har ei god gryte med tjukk botn. Har du ikkje det svir grauten seg lett, og det smakar ikkje så godt. Når eg no lagar graut prøver eg ofte å finne noko godt å drysse oppå. Sukker og kanel er vel …