Month: desember 2020

Det gode søte – berlinerkransar

-Og så kjem ein av dei store klassikarane: Berlinerkransane. Dette er ei småkake som må vere med, den er ei av dei sju viktigaste slaga, og den vert også rekna som ei av dei vanskelegaste. Det er fordi deigen må haldast kald, for elles vert den vanskeleg å arbeide med. Eg har høyrt at drevne bakarar lagar berlinerkransar framfor ope vindu, det syns eg høyrest risikabelt ut no i desember. Men viss du slit så kan det lønne seg å berre ta ein pause, sette deigen kaldt igjen, og så byrje på nytt etter at deigen har blitt kald. Eg er så heldig at eg har tilgang til det svenske perlesukkeret, det er kvitt og fint, og gir den rette utsjånaden på berlinerkransane, syns eg. Berlinerkransar 4 egg 125 g sukker 250 g smør, kjøleskapskaldt 300 g kveitemjøl Perlesukker til dryss Kok to av egga i ti minutt, til dei er hardkokte. Skrell dei, fjern kvitene og la plommene kolne i ei skål. Skill dei to andre egga, og ha plommene i ei romsleg skål. …

Det gode søte – napoleonshattar

Ei morosam småkake som ikkje er så vanleg er napoleonshattar. Napoleon var jo kjend for å gå med trekanta hattar, og desse kakene er trekanta. Dei kan fyllast på ulikt vis, eg har sett dei med marsipanfyll, med nougatfyll og med ulike typar pynt og strøssel. Desse kakene trur eg og har svensk opphav, men eg har sett dei i finare konditori i Norge og. Mine er med pistasjmasse, men får du ikkje tak i pistasjnøtter kan du rive marsipan og blande i marengsen. Dei bør ikkje bakast for tjukke i deigen, og dei er også best relativt ferske. Så når du planlegg julebaksten får du det beste resultatet ved å bake desse til slutt. Napoleonshattar Pistasjmasse 100 g pistasjnøtter, skrelte og finhakka 100 g melis 1 stor eggekvite Køyr pistasjnøttene i ei matmølle til dei er ei jamn blanding. Ha i ei skål, og sett til side. Pisk eggekvita stiv, tilsett melisen litt og litt, og vend pistasjmjølet inn til slutt. Mørdeig 300 g kveitemjøl 100 g melis 150 g smør, kaldt i terningar …

Det gode søte – bringebærgrotter

Vi har tilbrakt nokre juler i Sverige, og der er «hallongrottor» ein klassikar på kakebordet. Det er små mørdeigskaker med ein klatt bringebærsyltetøy i. Dei kan du variere på ulikt vis, eg ser til dømes for meg at dei ville bli gode med eit sylta kirsebær i «grotta». Du kan også bruke andre sortar syltetøy, men det er ein fordel at det ikkje er for vått i konsistensen.  Hallongrottor er også namnet ein brukar på muffins med bringebærsyltetøy i, men her har eg laga klassiske mørdeigskaker av søt mørdeig. Eg likar å lage desse kakene så små at dei berre er ein munnfull. Ofte treng ein ikkje meir enn det, og då passar desse perfekt. Bringebærgrotter 70 g sukker 260 g kveitemjøl 1 ts vaniljesukker 200 g smør, kaldt Eit lite egg 1 dl fast bringebærsyltetøy Rør saman sukker, mjøl og vaniljesukker i ei skål. Ha det i ei matmølle. Ha smøret oppi i terningar. Køyr matmølla til alt er ein grynete masse. Knekk egget i ei skål, rør det saman og ha det i …

Det gode søte – karamellkaker, fudgekaker

Karamellkakene, eller fudgekakene som eg har kalla dei, er ein type «cookies» med bitar av engelsk fudge i. Gå i godterihylla og sjå kva du finn, det er slike firkanta kuber med fast karamell som likevel lar seg skjere med kniv som vi er på leit etter. Dei er med på å gjere karamellkakene heilt uimotståelege. Finn du dei i England vert desse kakene kalla Butterscotch cookies. Eit tips er å ikkje lage dei for store. Eg laga mine så store at ei kake meir eller mindre kan erstatte ein middag, og det vil eg ikkje tilrå. Både sjokoladekjeks og karamellkaker kan du servere heilt ferske, viss du frys ned deigen i kuler, og tinar dei rett før gjestane kjem. Fudgekaker/karamellkaker 170 g smelta smør 220 g brunsukker 100 g vanleg sukker 2 ts vaniljesukker ½ ts salt 2 små egg 250 g kveitemjøl ½ ts natron 200 g karamellfudge (frå godtedisken) Sett steikeomnen på 165 grader. Ha det smelta smøret i ein bolle. Rør sukker, vaniljesukker og salt inn i det smelta, avkjølte smøret. …

Det gode, søte – vaniljedraumar

Desse draumane er verkeleg som ei sky i munnen. Dei er så lette, og smeltar på tunga. Dei kan smule litt, men det tilgir eg, når dei smakar så godt. Grunnen til at dei er så sprø er at eg brukar hjortetakksalt eller hornsalt som hevemiddel. Det gir ein heilt annan konsistens på baksten enn viss ein brukar bakepulver eller natron. Og det er jo fint å få brukt den boksen til noko anna enn sveler. Smør er ein nøkkelingrediens i julebakst, og merk deg om smøret skal vere kaldt eller mjukt i god tid før du går i gang med bakinga. Mjukt smør er best når du skal piske smør og sukker lyst og luftig, og kaldt smør er best når du skal lage ein mørdeig der du smuldrar smøret i mjølet. I førjulstida har eg alltid ein halvkilo i kjøleskapet og ein halvkilo på benken i ein egna boks. Då har eg mjukt smør tilgjengeleg når det trengst. Smøret harsknar ikkje før etter nokre veker, så lenge du har det i tett emballasje. …

Det gode, søte – sjokoladekjeks, cookies

Det er noko eige med det å ta fram eit fat med gode, heimelaga småkaker til julekaffen. Ein føler seg rik, alt er på plass, freden kan senke seg og alt er som det har vore. I år planlegg eg å gi bort småkaker til nokre som eg veit ikkje har ork eller pågangsmot til å lage sine eigne. Eg fyller i passe store posar med tre-fire ulike slag som eg veit vil spreie glede og lys i julemørkret. Det er mange som har få rundt seg frå før, og som no har endå færre. Å kunne gjere jula litt lysare skaper varme kjensler både hos givaren og mottakaren. Eg har laga nokre kakesortar som er nye for oss i år. Nokre av dei, som sjokoladekjeksa er eigentleg heilårskaker, men det er mange som elskar alt med sjokolade, og då er desse perfekte på kakebordet. Dei er superenkle å lage, dette er ei oppskrift som du veldig gjerne kan gi til barna, og be dei lage. Dei komande dagane kjem eg til å legge ut …