Dårleg gjort
Det eg skal gjere noko er eigentleg skikkeleg dårleg gjort, eg skal skrive om noko som eg var med på i går, som det ikkje er råd å bli med på nytt. Vi var nemleg på siste forestilling av Jesus Christ Superstar på Det Norske Teatret. Åfyttikatta! Det var ei imponerande forestilling på alle vis. Det var sjølvsagt stort å så Hans Erik Dyvik Husby på scenen som Jesus. Eg har ikkje vore fan av Turboneger, men den mannen har noko ved seg. Det er mogeleg det var fordi det var siste forestilling, men det såg ut som om kjenslene låg på utsida av kroppen hans, eg opplevde framføringa hans som ein stor emosjonell prestasjon. Men den som imponerte meg aller mest, og som eg har vore blodfan av så lenge eg har visst om han, er Frank Kjosås, som spelte Judas. Han har dette androgyne uttrykket som gjer at han trekker til seg blikka frå salen på ein heilt annan måte enn andre skodespelarar. I Hair var det særleg tydeleg, i Peter Pan var …