All posts filed under: Safting og sylting

Høgt heng dei og sure er dei

Ja, reven seier så i eventyret. Rognebær er ikkje noko for laurdagskosen, men gelé av rognebær blir knallgodt. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande. Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å rappe godteri frå småungar å plukke rognebær. Eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Slepp du å dra så langt heimafrå kan du til dømes ha med deg ei plastkasse og klippe bæra oppi den. Så er det heim og koke gelé. Mange seier at ein skal la det gå ei frostnatt før ein plukkar rognebæra. Eg prøvde eit år å vente på frosten. Då tok møllen bæra (eller eigentleg heile trea) før meg, så det vart ingenting på meg. Eg prøvde å fryse ein pose …

Haustsylting med pærer

Syltetøy er min favoritt på helgefrukostbordet, på ostefatet og til dessert. Pæretre kan bere enormt med frukt enkelte år, og då er det ikkje så lett å få brukt alt. Har du ikkje pæretre sjølv, så sjekk med naboen. Spør om du får plukke, i bytte mot nokre glas syltetøy. Pærene kan hermetiserast, du kan lage deilige dessertar, og ikkje minst kan du lage spennande variantar av syltetøy. Har du eple kan du også blande eple og pærer i syltetøyet. Eg lagar heller fleire ulike sortar syltetøy i små porsjonar enn masse av ein sort. Pæresyltetøy er ikkje så vanleg, men har du pærer for handa bør du prøve å lage dette. Dette syltetøyet passar perfekt til ein moden brie, men det er også godt på brunost eller på gräddost. Det passar også perfekt til tilslørte bondepiker, den ultimate haustdesserten. Syltetøy er den perfekte gåva, ta med eit glas viss du vert invitert til middag hos nokon, eller gi eit glas bort til jul. Alt syltetøy skal på sterile glas. Eg samlar glas heile året, …

Sylt i veg! Grunnleggande om sylting

Ta vare på gleda og smaken Mat som er tillaga vil alltid gjennomgå ein nedbrytingsprosess, anten på grunn av oksygen, lys, bakterievekst, soppvekst (mugg og gjær) eller endra smak/utsjånad. Å konservere mat har vore ei utfordring for menneska til alle tider. Dei klassiske metodane er tørking, salting og bruk av sukker, eddik, sitronsyre og andre naturlege kjemikaliar i det ein vil konservere.  I tillegg vil steril oppbevaring (hermetisering) alltid konservere svært godt. Mange av dei konserveringsmidla som vert brukt trengst ikkje viss ein er nøye og brukar best mogeleg hygiene og oppbevarer produkta i små porsjonar.  Hjelpemidla våre I dag har vi også mange tilsetjingsstoff som kan hjelpe oss med å oppbevare mat over lengre tid. Mange av desse kjem i enkle pakningar som er lette å bruke i vanleg sylting. For å vere sikker på at det du lagar ikkje vert skjemd, er det fint å vite kva dei ulike stoffa er, og kva nedbrytingsprosessar dei forhindrar.  Det finst to seriar med syltepulver i handelen, Tørsleff og Jam. Det er ikkje store skilnader på …

Plommefest!

Det er plommeår i år, iallfall i nabolaget mitt. Trea bugnar! Er det slik hos deg og? Og har du plommer att? I så fall skal du få nokre oppskrifter av meg som eg garanterer vil glede alle du lagar dei til.  Eg har eit plommetre, og det kom for første gong med plommer i år. Tre plommer hang og lyste så vakre frå det litt skrantne treet som har blitt hardt handsama av svoltne elgar og rådyr på seinvinteren. Det er ikkje meir enn eit par år sidan vi måtte fjerne ei grein som elgen hadde fått tak i og drege ned og til sides. Vi var redde vi måtte felle treet, så skada var det.  Treet kom seg til att, og på førsommaren hadde vi verkeleg von om å få smake våre første heimeavla plommer. Men så lenge var Adam uti paradis, då vi kom att frå ferie var dei borte, og bladverket var oppete av nokre uidentifiserte åmer. Så heimedyrka plommer må vi altså vente endå lenger på. Vi er heldige og har …

Aroniamoro

Aronia eller svartsurbær finn du mange stader, men visste du at det er eit førsteklasses syltebær? Då vi fekk ny parkeringsplass denne våren måtte vi bestemme oss for kva type hekk vi skulle ha. I hagespørsmål er det stort sett eg som har styringa, men her var mannen min svært engasjert: Vi må ha aronia! Så vi bestilte 40 plantar, og fekk dei i jorda 17. mai-helga. Sidan sommaren allereie då viste seg frå si varme side, la vi opp eit vatningsanlegg med sveitteslangar som ga dei litt vatn 20 minutt kvar morgon og kveld. Det gjorde at hekken trivdest og vaks, og no står den tung av bær. Etter ein plukkeraptus har vi fått inn åtte kilo, og det er slett ikkje verst første året. Aronia vert mykje brukt som hekkplante i offentlege uterom, så lær deg korleis den ser ut, så kan du plukke når sesongen er der. Det norske namnet til aronia er svartsurbær, og den lever opp til namnet sitt. Bæra er kolsvarte, og ikkje spesielt søte. Enkelte hevdar at bæra …

No blømer hylla!

No blømer hylla over alt, og det er eit vakkert og velduftande syn.  Mange spør om det er svarthyll dei har funne, og kjenner seg usikre på om dei har funne rett tre. Det er eigentleg veldig enkelt: Rundt jonsok er det berre hylla som blømer. Dei andre blømande, ville trea er avblomstra for lenge sidan, spesielt no når det har vore så varmt i veret. Blada er også eit kjennemerke, dei er som på ei rogn, men større. Det andre kjennemerket er at bukettane er flate. Forestill deg at du skal steike ei pannekake med hyllesmak, og heller røre ut i steikepanna. (Dette er faktisk ein dessert du kan få servert i Sverige.) så legg du blomebuketten ned i steikepanna. Viss alle blomane hamnar flatt ned, så er det hyll du har funne.  Svarthyll har medisinske verknader seiest det, den skal verke vassdrivande og mildt bakteriedrepande. Bæra kan du safte til hausten, på same måte som du saftar rips og solbær. Det blir ei vakker, mørkeraud saft som mange meiner vernar mot haustforkjølingar. Blomane …

Pæresyltetøy med kardemomme og kanel

Det er faktisk ganske sjeldan at eg lagar akkurat det same to gongar. Eg prøver alltid å vri på oppskriftene, bytte ut ingrediensar eller prøve ut nye teknikkar. Dette syltetøyet kom til ved at eg kom i ein frukt- og grøntbutikk som hadde flotte pærer som kosta nesten ingen pengar. Eg hadde eigentleg verken tid eller ork, men gode råvarer inspirerer meg alltid. Så då kjøpte eg med meg to kilo, og lagde dette pæresyltetøyet. Og så vart det knallgodt! Pærer kan jo vere litt kjedelege, men dette vart altså ein umiddelbar suksess. Det smaker spesielt godt på ost av typen port salut, og du kan sikkert også bruke det i dessertar av tilslørte bondepiker-typen. Prøv det, det gjekk fort å lage, og det er alltid gøy med eit syltetøy til. Har du litt eple å bruke opp kan du godt blande i det og. Pæresyltetøy med kardemomme og kanel  2 kg pærer ½ liter vatn 2 kanelstenger ½ ts malt kardemomme 1 pakke syltepulver eller fruktpektin 2-3 ss sitronsaft, eller 1-2 ts sitronsyre Ca. …

Ta vare på gledene

Det å konservere er ein veldig viktig grunnleggande teknikk å meistre. Matvarene kjem til oss i sesongar, og sjølv om matvareprodusentane og butikkane er flinke til å styre logistikken for oss, så er det å kunne ta vare på sine eigne råvarer ei veldig tilfredsstillande kjensle. Det er mange måtar å konservere på, tørking, salting, hermetisering, fermentering, søtsylting og sursylting er teknikkar som er utvikla for å sikre at ein har mat sjølv på mørkaste vinteren. Alt må ikkje hentast i eigen hage. Eg syltar frukt og bær eg får, som eg kjøper i butikken og som eg plukkar i skogen. Hos min lokale tyrker plukkar eg opp ferske aprikosar, og dei har ein ganske kort sesong. I juli, august og september kan du få tak i dei, og då gjeld det å nytte høvet. Finn du dei ikkje ferske kan du sylte dei tørka og. Det tek litt lengre tid, for du må bløyte dei over natta først, men det blir deilig syltetøy uansett. Har du eple i hagen kan du godt putte nokre …

Limemarmelade

Sitrusmarmeladar er som oftast veldig gode, og det siste eg har prøvd meg på er limemarmelade. Det byrja med at eg fekk ei eske lime i fanget, og måtte gjere det beste ut av det. Det er grenser for kor mykje mohito eit menneske kan drikke, så eg slo meg raskt på syltinga. Her har eg ganske enkelt brukt heile limen med skal og saft. Skalet er rikt på pektin, og har mykje mindre av det bitre, kvite som appelsinen har. Når skalet får koke over litt tid med sukker utløyser det det naturlege pektinet i skalet. Dette reagerer med sukkeret, og gjer at syltetøyet vert stivt og fint. Eg brukte ein pakke grønn Certo likevel, men det er ikkje sikkert det er nødvendig. Lime er supersurt, så bruk gjerne hanskar når du held på, det beskyttar hendene. Det gjer og at det må ganske mykje sukker i marmeladen for at den skal bli passe søt. Prøv denne marmeladen på ein smakfull  kvit ost, som ridder eller gruyére. Fantastisk godt! Limemarmelade Ca. 2 kg lime …

Pasjonsfruktgelé

I helga laga vi ei bryllupskake til eit aldeles strålande brudepar, og der laga eg gelélok av pasjonsfruktpuré til kaka. Dette smakte veldig godt, og inspirerte meg til å lage meir med pasjonsfrukt. Eg fekk besøk av NRK Møre og Romsdal på kjøkkenet i dag tidleg, og då nytta eg høvet til å lage ein gelé av pasjonsfrukt på glas. Å sylte på radio er jo ein av mine spesialitetar. Eg har laga denne geléen på ein tropisk juice med pasjonsfrukt i. Nokre fancy plassar kan du få kjøpt pasjonsfruktpuré i posar, det var det eg brukte i bryllupskaka. Finn du det, så kjøp det, det vil gjere geléen om mogeleg endå meir intens og deilig i smaken. I så fall kan du bruke ein liter pasjonsfruktpuré og 3 dl vatn i staden for juicen. Juster sukkermengda etter smak. Eg kjøpte pasjonsfruktpuré på Sagene torg. I og med at pasjonsfruktgeléen er ei nyoppfinning så veit eg ikkje heilt kva eg skal bruke den til, men eg ser for meg at den må vere knallgod på …

Har du sylta i år?

Ja, eg veit det er tidleg, men likevel: nokre ting må syltast akkurat no. Fenomenet sesong har nesten blitt borte for oss, vi importerer asparges frå Peru heile året, og jordbæra kjem for å gjere oss glade frå Belgia eller kvar det no er til morsdagen. Men ein ting får du kun tak i i månadane frå januar til mars, det er blodappelsin. Finn du ein pose så kjøp han med deg. Du vil ikkje angre. Blodappelsin har ein utruleg intens smak, mykje kraftigare og meir aromatisk enn sin overvektige bror den vanlege appelsinen. Blodappelsinen er mindre, du kan finne steinar i den, og den er altså så lunefull at den berre vitjar oss ei kort periode. Då gjeld det å nytte høvet. Eg er ein forkjempar for sylting året rundt, og når du finn saftige, perfekte blodappelsiner så er den beste måten å ta vare på den på å sylte den. Du får ein sødmefull, aromatisk og lett bitter marmelade som er heilt uovertruffen på brie, på brunost eller på scones med godt smør …

Dei siste julegåvene

Desse gode heimelaga gåvene fiksar du i løpet av ein kveld, viss du har gjort innkjøpa på førehand. Kanskje det blir ei gåve til deg sjølv? Gløggekstrakt treng ikkje koste to kroner på lokalbutikken, du kan enkelt lage ditt eige. Med ein raudvinslant som står att etter eit førjulselskap og litt krydder og sitrusfrukter er du godt i gang med ei original og smakfull julegåve. Sjekk i skuffer og skap før du handlar inn, ofte vert slike heile krydder liggande og slenge i skuffene, og å sende dei ut av tida ved å bruke dei i gløggekstrakt gir god meining. Kanskje har du fersk ingefær, eller inntørka ingefær frå eit thaimåltid i grønsaksskuffen, den kan du også gjerne bruke. Skjer den i skiver og kast skivene i gryta. Pomeransskal kjøper eg på apoteket, finn du ikkje det kan du droppe det, eventuelt ha i litt meir appelsinskal. Eg pyntar gåvene med fine lappar, som eg lagar med utstansa papir og påskrift med gullpenn. Bak på lappen kan du skrive korleis gløggekstrakten skal brukast; Varm opp …

Syltekurs i Sverige – vil du bli med?

Har du lyst til å bli med meg på syltekurs/matkurs til huset vårt i Sverige helga 18.-20. september? Huset har plass til åtte personar i tillegg til meg, og det beste er om du får med deg nokon du kan tenke deg å dele seng med. 🙂 Du får med deg masse syltetøy og forhåpentleg masse matinspirasjon heim. Send meg ein mail på gunda.djupvik@getmail.no viss dette freistar deg.

Sylteboka i nytt opplag!

Samlaget har bestemt seg for å lage eit nytt opplag av sylteboka mi, og no er den ute i butikkane! Det syns eg er veldig stas, spesielt no når NTB kan fastslå at sylting faktisk er trendy. Ikkje berre trendy, men supertrendy! Eg kjenner meg som ein pionér på sylteområdet, faktisk, som kom med boka mi i 2012. Når ferien er over kjem Samlaget og eg tilbake med ein signeringsrunde, der du kan bestille boka hos Samlaget, få den signert av meg, og så tilsendt med fri porto. Boka kostar no 299,-. Blir ikkje det fint?

Heimelaga sylteagurkar

Eg har sylta små agurkar heilt sidan studietida på hybel. Vi budde nær ein fin grønsakshandlar som fekk inn det meste, og då var vegen kort til å lage desse fine agurkane. Akkurat no og ein månad framover er dei i sesong, så då er det berre å kaste seg rundt. Dersom du ikkje finn små agurkar i butikken, så be butikksjefen ta det inn. Det er utruleg enkelt å lage sylteagurkar, og det er ei eiga godkjensle ved å servere dei heimelaga. Sylteagurkar passar til roastbeef, leverpostei og andre patéar. 2 kg agurkar 2 liter vatn 200 g salt Kok opp vatnet med salt. La det kolne. Prikk skalet på agurkane med ein spiss gaffel slik at saltlaken lettare trenger inn og gjev smak, og legg dei i laken i ei gryte. Legg ein tallerken oppå, slik at agurkane er under vatn. La dette stå over natta. Eddiklake: 6 dl 7% eddik 8 dl vatn 400 g sukker 4 ts salt 6-8 dillkroner 2 ss sennepsfrø 1 ss heil kvit pepar Kok opp alt …

Surt og søtt

Hausten er tida for dei gode grytene, med kjøt, fyldig saus og saftige rotgrønsaker. Og til ei god gryte høyrer det med noko sursøtt. I Norge har ein tradisjonelt servert tyttebær til slik mat, men litt variasjon er jo berre av det gode. No er det graskar over alt. Halloween er over, og det som ikkje har blitt kutta med skumle fjes på får du billig. Kjøp deg eit, og fyll opp glasa med krydra graskar. I butikken fann eg ein pose med ganske små raudløk, så når eg først gjekk i gang med syltelake og hermetisering tok eg med dei og i same slengen. Då eg fekk sylta graskar for første gong i min grøne ungdom, var den grovt skoren, i store bitar. Eg kuttar bitane litt mindre, då blir dei litt meir handterlege. Slike sursøte godsaker smakar nydeleg til kjøt , patéar og alle typar mat som du ville hatt tyttebær til. Det er og kjempegodt i små bitar i lys fiskesuppe. Sylta graskar 1 kg graskar 5 dl 7 % eddik 700 …

Live-sylting på Runde!

I morgon, laurdag 31. august, er eg klar for live-sylting på Runde Miljøsenter, i heimkommunen min Herøy! Eg kjem på fly oppover, så eg har ikkje med meg så mykje bær. Difor må dei som kjem ta med seg det dei har lyst til å få sylta, og så lagar vi det vi det eg får inspirasjon til, og delar på alt. Så er du i nærleiken, og har ei solbærbusk eller ei stikkelsbærbusk som du ikkje har plukka heilt rein (for ikkje å snakke om plommer!) så ta det med og så syltar vi i vilden sky. Blir ikkje det bra? Eg gler meg iallfall veldig. Vi sjåast! 🙂

Jordbær- og rabarbrasyltetøy

Vi er mange som har vakse opp med mødre og bestemødre som sylta og safta. Eg har sterke minner frå eit kjøkken fullt av bøtter med bær, bilturar heim frå Valldal med den intense og etter kvart kvalmande lukta av jordbær, og kamp med bringebærkjerr i hagen. Då bestemor mi døde i 1995 fann vi ripsgelé med vokslok frå 1964 i kjellaren. I mange år har safting og sylting vore ute av livet mitt, bortsett frå eitt og anna frose glas med bringebærsylte som kom nedover frå Sunnmøre. Men etter kvart har eg teke opp denne tradisjonen sjølv, og gjort den til min eigen. For meg som bur midt i byen, med begrensa fryse- og lagringskapasitet og utan eigen hage, kunne eg ikkje gjere dette slik mor mi gjorde. Kanskje var det det som gjorde at eg venta så lenge med å gå i gang. Eg trudde eg måtte gjere dette slik formødrene våre gjorde det, i store mengder og med huset på hovudet medan det sto på.  Etter kvart kom eg til at eg …

Nektarinsyltetøy! Instant suksess…

I desse dagar lanserer Samlaget boka mi Sylting og safting heile året. I høve lanseringa var eg og ein av marknadskonsulentane i Samlaget ute på ein liten runde til bokhandlarane i sentrum, og hadde med bagettar og små syltetøyglas. Frå dei som fekk nektarinsyltetøy har vi fått begeistra mailar som beskriv nærmast slåsskampar på lunchrommet i bokhandlarbutikkane om dei siste restane av dette deilige syltetøyet. No får du sjansen, nektarinar kostar nesten ingenting for tida, så kjøp ei korg eller tre, og lag ein porsjon nektarinsyltetøy. Nektarin har blitt ei heilårsfrukt som heilt har utkonkurrert den hårete slektningen sin, fersken. Det er ikkje rart, for han er både søt og god og lett å like. Nektarinen har ein meir aromatisk smak, og mange likar også betre den glatte overflata. Eg brukar også å lage syltetøy av nektarinar, det er enkelt å lage, og det ferdige syltetøyet er ein smakseksplosjon. Prøv nektarinsyltetøy på vaflar eller bollar, begge delar er like godt. Nektarinsyltetøy 1 kg nektarinar, reinsa vekt 425 g sukker 1 dl vatn 1⁄2 ts sitronsyre …

Den beste marmeladen

Kva er betre på rista brød enn ein tjukk, smakfull appelsinmarmelade?  Det var det einaste syltetøyet som vart kjøpt heime hos oss, så difor bar appelsinmarmeladen med seg ein smak av den store verda for meg.  På denne tida er sitrusfruktene på sitt aller beste. Dei store saftige appelsinene, dei små, smakfulle blodappelsinene, grapefrukt og juleklementiner som ligg att no etter årsskiftet.  I nokre spesialbutikkar for frukt og grønsaker kan du også finne bitre appelsiner. Dei er i sesong frå januar til mars, og er perfekte til å lage appelsinmarmelade av. Dei kallast også Sevilla-appelsiner, og finn du pomerans i ei oppskrift er det skalet av desse appelsinene som er kandisert eller tørka og malt.  Sevilla-appelsinene er mindre enn dei vanlege appelsinene, dei er ikkje større enn dei største klementinene. Til gjengjeld er dei veldig kompakte og tunge, det er fordi dei har eit tjukt skal og er stappfulle av steinar. Dei kjem til nytte når ein skal lage marmelade, for dei er veldig rike på pektin, som gjer at syltetøyet vert stivt. Særleg steinane …

Klassisk appelsinmarmelade

Kva er betre på rista brød enn ein tjukk, smakfull appelsinmarmelade? Det var det einaste syltetøyet som vart kjøpt heime hos oss, så difor bar appelsinmarmeladen med seg ein smak av den store verda for meg. På denne tida er sitrusfruktene på sitt aller beste. Dei store saftige appelsinene, dei små, smakfulle blodappelsinene, grapefrukt og juleklementiner som ligg att no etter årsskiftet. I nokre spesialbutikkar for frukt og grønsaker kan du også finne bitre appelsiner. Dei er i sesong frå januar til mars, og er perfekte til å lage appelsinmarmelade av. Dei kallast også Sevilla-appelsiner, og finn du pomerans i ei oppskrift er det skalet av desse appelsinene som er kandisert eller tørka og malt. Sevilla-appelsinene er mindre enn dei vanlege appelsinene, dei er ikkje større enn dei største klementinene. Til gjengjeld er dei veldig kompakte og tunge, det er fordi dei har eit tjukt skal og er stappfulle av steinar. Dei kjem til nytte når ein skal lage marmelade, for dei er veldig rike på pektin, som gjer at syltetøyet vert stivt. Særleg steinane …

Sevilla-appelsinene er i byen!

Dei bitre, sure appelsinene som er fulle av stein er sett på St.Hanshaugen! På utsida er dei knurvete, av og til med litt grønskjær og mindre enn vanlege appelsiner. På innsida er dei fulle av steinar, og dei inneheld ei saft som har syre fullt på høgde med ein sitron. Men lagar du marmelade av dei så får du eit fantastisk godt pålegg til skiva, og den intenst tifredse kjensla av å ha laga pålegget sjølv, utan tilsetjingsstoff og andre kunstige greier. Mi gryte står på omnen og putrar, eg kjem tilbake med komplett oppskrift når eg er i mål. God søndag! (Og viss du lurer, sevillaappelsinene er dei nest nederste. Nederst ser du blodappelsin, øverst ein vanleg appelsin og nest øverst sitronar.)