Author: Alt godt

Fastelavnskake på bordet med kaffe i koppar og serviettar på brodert duk.

Fastelavnkake

Fastelavn er ei av dei høgtidene som eg huskar på berre på grunn av all den gode maten. Vi har feitetysdag, då skal det ifølge tradisjonen vere rømmegraut til middag. Blåmandag vart også kalla fleskemandag, då var det vel flesk og duppe som gjaldt, vil eg tru. Men fastelavnsbollane toppar det heile, og eg har til og med våga meg over i dei svenske mattradisjonane, og lagar dei som semlor. Ein klassisk norsk fastelavnsbolle er ein vanleg kveitebolle delt i to, med kremfyll. Det er vel og bra, men svenskane har løfta bollane eit hakk: Dei tek ut litt av fyllet, piskar kremfløyte, vender bollekrumme i smular og riven marsipan inn i kremen, og fyller bollane med det. Då heiter det semla, og dei finn du frå januar til april i Sverige, så glade er dei i denne bollekonstruksjonen. Men før ein byrjar å tenke på fyllet, må ein ha ein god gjærdeig å jobbe med. Sjølv om eg har bakt i mange år, så syns eg spesielt søt gjærdeig er utfordrande å få til. …

Haustens grøde – bakt søtpotet

  Søtpotet er ei av mine favorittgrønsaker, den er enkel å skrelle og å bruke, den blir raskt mør, og den tek lett til seg alle mogelege smakar du måtte kaste på den. I dag har eg heilt enkelt bakt den i omnen, og det går langt raskare å få den ferdig enn ein vanleg bakt potet. Med urter, fetadryss og litt sprø brødsmular blir det ein lekker lunsj eller kveldsmat. Bakt søtpotet med fetadryss Ein liten søtpotet pr person 1 ss olivenolje 1 ts fersk timian 1 ts fersk rosmarin Salt og peppar 50 g fetaost Rista brødsmular Det du har av salat   Sett steikeomnen på 200 grader. Del søtpotetene i to. Skjer med ein kniv på kryss og tvers nedi kjøtet utan å kutte i skalet. Pensle potetflatene med olje, og dryss på finhakka urter, salt og peppar. Bak søtpotetene på 200 grader i 40-45 minutt. Sjekk at dei er møre med ein skarp kniv. Server søtpotetene med smuldra fetaost, brødsmuledryss og salat. Du kan også ringle over litt balsamicoeddik om du …

Valnøtt- og timianknekkebrød

  Sa eg at dei andre knekkebrøda var gode? Dette er det aller beste. Også her kan du leike deg, bytte ut valnøtter med hasselnøtter, tilsette chili eller lage dei med rosmarin i staden for timian. Dette er ikkje ein så veldig stor porsjon, så har du laga den ein gong og elskar den kan du gjerne doble oppskrifta. Valnøtt- og timianknekkebrød 1 ss linfrø 0,75 dl  vatn 2,5 dl valnøtter 1 dl solsikkefrø 1 dl kveitemjøl 1 ss finhakka timian 1/2 ss salt 1 ss olivenolje Sett omnen på 180 grader. Ha vatn og linfrø i ei skål. Sett til side. Finmal valnøtter og solsikkefrø i ei matmølle. Ha i ei skål, og ha i mjøl, timian og salt. Bland i linfrøblandinga saman med oljen, og elt det heile saman. Kjevle ut deigen, og kutt leiven i passe store bitar. Legg på bakepapir. Steik knekkebrøda i 15-18 minutt til dei er gylne. Kjøl på rist. Dette er eit utruleg velsmakande knekkebrød, som er perfekt til paté, ost eller til syltetøy.

Haustens grøde – bakte grønsaker

Enten du dyrkar sjølv, kjenner ein bonde eller handlar i butikken: No bugnar det av lekre, ferske grønsaker å få tak i. Eg har gjort det enkelt, eg dyrkar squash, poteter og løk. Ja, og så har eg nokre grønkålplantar, det er for enkelt til å la vere. Det andre eg treng handlar eg i den lokale reko-ringen eller der eg kjem over det. Squash har eg ikkje kjøpt etter ferien, likevel går det aldri tomt. Løken er berre å dra opp, om det er kvitløk, vårløk eller raudløk så har vi så vi klarer oss langt utover hausten. Potetene tok eg opp her om dagen, tolv settepoteter vart til 25 liter poteter! Så enkelt, og så godt. Nokre tips kan vere greit å ta med seg: Spis dei stygge grønsakene først. Poteter med skurv, squash med hakk og skader og vårløk som byrjar henge med hovudet tek vi unna først som sist. Dei toler uansett ikkje lagring. Det som får kome på lager er dei perfekte eksemplara. Elles risikerer du mugg og råte, og …

Fruktknekkebrød

Eg er inne i ein knekkebrødstim, og dess knekkebrøda er vel verd å lage, for dei er knallgode. Smaken i knekkebrøda kjem frå frøa, men også frå urter, salt og nøtter. Frukt er også ein fin smakssetjar, og du kan bytte ut frukta eg har foreslått her med anna du har i skapet. Eg bytta ut tranebær med tørka tyttebær eller gojibær fordi eg tilfeldigvis hadde det, og det fungerte heilt strålande. Prøv også å bruke aprikosar i staden for fiken. Vurder utfrå eigen smak kor fint du vil hakke frukta. Når du hakkar den fint fordeler søtsmaken seg meir i knekkebrødet. Dette knekkebrødet er glutenfritt, så lenge du brukar glutenfrie havregryn. Fruktknekkebrød 3 egg 1/2 dl sesamfrø 1/2 dl graskarfrø 1/2 dl solsikkekjerner 1/2 dl pinjekjerner 1/2 dl linfrø 2 ss chiafrø 1 dl havregryn 2 ss potetmjøl 6 tørka fiken Evnt 1 ss finhakka rosmarin 3 ss tørka tranebær Skalet av ein appelsin (kan sløyfast) 1/2 ts salt Omn på 175 grader Visp egga i ein bolle. Rør i alt alt det tørre …

Heimelaga frøknekkebrød

Knekkebrød er fint å ha i hus, dei er fine nok til å vere småmat til gjestar, dei er gode til ei suppe eller ein gryterett, og er røffe nok til å mette til kveldsmat ein travel dag. Utvalet av frø, gryn og nøtter som kan brukast i knekkebrød har vakse enormt, og det gjer det mykje lettare å lage knallgode knekkebrød sjølv. Dei beste knekkebrøda er dyre i butikken, og å lage sine eigne går både kjapt og resultatet blir vel så bra som dei kjøpte. Ein fin, liten pakke med heimelaga knekkebrød er til og med ein fin presang til nokon du veit vil sette pris på slikt. Det er mange måtar å få knekkebrød til å henge saman på. Enkelte frø, som linfrø og chiafrø, har ei stor evne til å svelle ved at dei tek til seg vatn. På den måten kan dei brukast som bindemiddel. I tillegg vil både havregryn og kveitemjøl kunne brukast. Viss ein vil bake glutenfritt er det best å satse på å bruke frø som ein …

Høgt heng dei og sure er dei

Ja, reven seier så i eventyret. Rognebær er ikkje noko for laurdagskosen, men gelé av rognebær blir knallgodt. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande. Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å rappe godteri frå småungar å plukke rognebær. Eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Slepp du å dra så langt heimafrå kan du til dømes ha med deg ei plastkasse og klippe bæra oppi den. Så er det heim og koke gelé. Mange seier at ein skal la det gå ei frostnatt før ein plukkar rognebæra. Eg prøvde eit år å vente på frosten. Då tok møllen bæra (eller eigentleg heile trea) før meg, så det vart ingenting på meg. Eg prøvde å fryse ein pose …

Grovbrød med frø

Dette er mine favorittbrød, dei er fulle av smak, saftige og held fasongen når eg skjer dei i skiver. Eg bakar brøda i form, då er dei lettare å handtere, og å skjere opp. Om du får tre eller fire brød av denne oppskrifta avheng av kor store former du har. Mine brødformer er vel blant dei største som du får tak i, og då får eg tre brød. Du kan også bake desse i langpanne, då kan du lett få fire brød ved sidan av kvarandre, viss ikkje langpanna er altfor stor. Desse brøda er veldig fine å fryse. Vi er berre to heime, så eg delar dei i to, og så tek vi opp eit halvt brød i slengen. Det tinar på benken over natta, så har vi godt brød til frukosten. Slik gjer du det: Grovbrød med frø 25 g gjær eller ein halv pakke tørrgjær 1,6 liter vatn 200 g havregryn 2 dl linfrø 2 dl solsikkefrø 2 dl graskarfrø 1 ss honning 1 ss salt 750 g grov sammalt kveite …

Aspargespai med tomatsalat

Sjå etter dei norske aspargesane i butikken, dei er så utruleg gode, og når du puttar dei i ein pai får du mykje moro med ein bunt. Eg dyrkar faktisk mine eigne asparges, og det er så enkelt at det er nesten litt flaut. Du grev ned aspargesrøtter i sandblanda jord, så ventar du tre år (det er det vanskelege), og så kan du spise asparges med begge hender iallfall fram til jonsok. Eg har dei i ei kasse på 1×2 meter, då har eg plass til ti plantar, og det held til oss to. I ei kasse vert det mindre ugras, og sniglar og andre udyr finn dei ikkje. I midten mellom plantane har eg sådd koriander. Til aspargespaien serverer eg ein tomatsalat med rista brødterningar, eller krutongar, om du vil. Den kan minne om det italienarane ville kalla panzanella, men den er endå enklare. Eg fann nydelege, små tomatar i alle fargar, og då vart salaten berre desse vakre tomatane, med salat og dei urterista brødterningane oppå. Viss du vil utvide den, eller …

Baconbakt torsk

No er båtane på veg inn mot land fullasta med torsk, og vonaleg står det folk klar til å skjere den i lekre filetar. Torsken på det aller beste i februar, og den passar godt med mange andre smakar. I dag har eg kombinert den med bacon og tomat, og det var ein perfekt match. Eg brukte små cherrytomatar, pass på at du at du finn tomatar som er søte og modne. Tomatar skal ikkje i kjøleskapet, la dei vere på benken. Der held dei seg lenge. Har du ikkje cherrytomatar kan du også bruke vanlege tomatar som du kuttar i terningar. Eg serverer torsken med ein smakfull rotfruktmos. Her kan du bruke dei rotfruktene du har. Eg hadde gulrot, poteter, søtpotet og persillerot. Du kan også bruke ein kålrotskalk om du har det liggande, sellerirot eller pastinakk. Å lage ein slik mos er ein grei måte å bruke opp det du har i grønsaksskuffa på. Dessutan gjer det at du ikkje treng å tenke på fleire tilbehør, tilbehørsgrønsakene er i stappa, så å seie. …

Nybakt grovbrød

Ballbrød – grovbrød

Akkurat no er det potetballtid. Potetene har vore lagra sidan i haust og har passe mykje tørrstoff, og vi treng noko som mettar utan å vere for feitt. Når så ballen er kokt og fortært står du der med ei diger gryte med sø.  Dei fleste let det sikkert gå i vasken. Men ikkje heime der eg kjem frå, der bakar vi brød med det! Det vil seie, det var mor mi som kom opp med idéen. Det vert fantastisk gode brød, saftige, smakfulle og haldbare. Det er ikkje naudsynt å ha salt i brødet, for ballesøet er salt frå før. Skorpa på desse brøda vert sprø og fin, og smaken er nydeleg god. Dei smakar ikkje poteter eller ball, dei har berre ein veldig god brødsmak. Eg bakar brøda i form, då er dei lettare å handtere, og å skjere opp. Om du får tre eller fire brød av denne oppskrifta avheng av kor store former du har. Mine er vel blant dei største som du får tak i, og då får eg tre …

Potetball raspeball lagt opp på fat

Potetball frå Sunnmøre

No er tida her! Potetene har blitt lagra sidan i haust, då er dei perfekte til ball. Du finn môrpølse og vossakorv til halv pris i butikken, og rabbene er saftspente og fine i grønsaksdisken. Det er til og med torsdag i dag. Det er ingenting å lure på, lag ball! Potetball frå Sunnmøre 0,5 kg kokt, kald potet, skrelt 1 ,5 kg rå potet, skrelt 1 ss salt ca. 5 dl byggmjøl Bacon eller lettsalta sideflesk til dott Salt og/eller svor til kokevatnet Gulrot, kålrot og gjerne nokre gode pølser til å servere ved sidan av. Utstyr: Kjøkkenmaskin med kjøttkvern, ei romsleg (minst 7-8 liter) gryte, helst ei låg og vid om du har Mal dei kokte potetene først. Mal så dei rå potetene, køyr gjerne etter med ei tørr brødskorpe for å få det siste ut av kverna. Sett saltvatnet på kok. Har du sideflesk eller bacon i, så kjøp det med svor. Svora kan koke med i krafta, og gir nydeleg smak. Ha potetblandinga i ein bolle, og rør inn salt. Ha …

Det gode søte – berlinerkransar

-Og så kjem ein av dei store klassikarane: Berlinerkransane. Dette er ei småkake som må vere med, den er ei av dei sju viktigaste slaga, og den vert også rekna som ei av dei vanskelegaste. Det er fordi deigen må haldast kald, for elles vert den vanskeleg å arbeide med. Eg har høyrt at drevne bakarar lagar berlinerkransar framfor ope vindu, det syns eg høyrest risikabelt ut no i desember. Men viss du slit så kan det lønne seg å berre ta ein pause, sette deigen kaldt igjen, og så byrje på nytt etter at deigen har blitt kald. Eg er så heldig at eg har tilgang til det svenske perlesukkeret, det er kvitt og fint, og gir den rette utsjånaden på berlinerkransane, syns eg. Berlinerkransar 4 egg 125 g sukker 250 g smør, kjøleskapskaldt 300 g kveitemjøl Perlesukker til dryss Kok to av egga i ti minutt, til dei er hardkokte. Skrell dei, fjern kvitene og la plommene kolne i ei skål. Skill dei to andre egga, og ha plommene i ei romsleg skål. …

Det gode søte – napoleonshattar

Ei morosam småkake som ikkje er så vanleg er napoleonshattar. Napoleon var jo kjend for å gå med trekanta hattar, og desse kakene er trekanta. Dei kan fyllast på ulikt vis, eg har sett dei med marsipanfyll, med nougatfyll og med ulike typar pynt og strøssel. Desse kakene trur eg og har svensk opphav, men eg har sett dei i finare konditori i Norge og. Mine er med pistasjmasse, men får du ikkje tak i pistasjnøtter kan du rive marsipan og blande i marengsen. Dei bør ikkje bakast for tjukke i deigen, og dei er også best relativt ferske. Så når du planlegg julebaksten får du det beste resultatet ved å bake desse til slutt. Napoleonshattar Pistasjmasse 100 g pistasjnøtter, skrelte og finhakka 100 g melis 1 stor eggekvite Køyr pistasjnøttene i ei matmølle til dei er ei jamn blanding. Ha i ei skål, og sett til side. Pisk eggekvita stiv, tilsett melisen litt og litt, og vend pistasjmjølet inn til slutt. Mørdeig 300 g kveitemjøl 100 g melis 150 g smør, kaldt i terningar …

Det gode søte – bringebærgrotter

Vi har tilbrakt nokre juler i Sverige, og der er «hallongrottor» ein klassikar på kakebordet. Det er små mørdeigskaker med ein klatt bringebærsyltetøy i. Dei kan du variere på ulikt vis, eg ser til dømes for meg at dei ville bli gode med eit sylta kirsebær i «grotta». Du kan også bruke andre sortar syltetøy, men det er ein fordel at det ikkje er for vått i konsistensen.  Hallongrottor er også namnet ein brukar på muffins med bringebærsyltetøy i, men her har eg laga klassiske mørdeigskaker av søt mørdeig. Eg likar å lage desse kakene så små at dei berre er ein munnfull. Ofte treng ein ikkje meir enn det, og då passar desse perfekt. Bringebærgrotter 70 g sukker 260 g kveitemjøl 1 ts vaniljesukker 200 g smør, kaldt Eit lite egg 1 dl fast bringebærsyltetøy Rør saman sukker, mjøl og vaniljesukker i ei skål. Ha det i ei matmølle. Ha smøret oppi i terningar. Køyr matmølla til alt er ein grynete masse. Knekk egget i ei skål, rør det saman og ha det i …

Det gode søte – karamellkaker, fudgekaker

Karamellkakene, eller fudgekakene som eg har kalla dei, er ein type «cookies» med bitar av engelsk fudge i. Gå i godterihylla og sjå kva du finn, det er slike firkanta kuber med fast karamell som likevel lar seg skjere med kniv som vi er på leit etter. Dei er med på å gjere karamellkakene heilt uimotståelege. Finn du dei i England vert desse kakene kalla Butterscotch cookies. Eit tips er å ikkje lage dei for store. Eg laga mine så store at ei kake meir eller mindre kan erstatte ein middag, og det vil eg ikkje tilrå. Både sjokoladekjeks og karamellkaker kan du servere heilt ferske, viss du frys ned deigen i kuler, og tinar dei rett før gjestane kjem. Fudgekaker/karamellkaker 170 g smelta smør 220 g brunsukker 100 g vanleg sukker 2 ts vaniljesukker ½ ts salt 2 små egg 250 g kveitemjøl ½ ts natron 200 g karamellfudge (frå godtedisken) Sett steikeomnen på 165 grader. Ha det smelta smøret i ein bolle. Rør sukker, vaniljesukker og salt inn i det smelta, avkjølte smøret. …

Det gode, søte – vaniljedraumar

Desse draumane er verkeleg som ei sky i munnen. Dei er så lette, og smeltar på tunga. Dei kan smule litt, men det tilgir eg, når dei smakar så godt. Grunnen til at dei er så sprø er at eg brukar hjortetakksalt eller hornsalt som hevemiddel. Det gir ein heilt annan konsistens på baksten enn viss ein brukar bakepulver eller natron. Og det er jo fint å få brukt den boksen til noko anna enn sveler. Smør er ein nøkkelingrediens i julebakst, og merk deg om smøret skal vere kaldt eller mjukt i god tid før du går i gang med bakinga. Mjukt smør er best når du skal piske smør og sukker lyst og luftig, og kaldt smør er best når du skal lage ein mørdeig der du smuldrar smøret i mjølet. I førjulstida har eg alltid ein halvkilo i kjøleskapet og ein halvkilo på benken i ein egna boks. Då har eg mjukt smør tilgjengeleg når det trengst. Smøret harsknar ikkje før etter nokre veker, så lenge du har det i tett emballasje. …

Det gode, søte – sjokoladekjeks, cookies

Det er noko eige med det å ta fram eit fat med gode, heimelaga småkaker til julekaffen. Ein føler seg rik, alt er på plass, freden kan senke seg og alt er som det har vore. I år planlegg eg å gi bort småkaker til nokre som eg veit ikkje har ork eller pågangsmot til å lage sine eigne. Eg fyller i passe store posar med tre-fire ulike slag som eg veit vil spreie glede og lys i julemørkret. Det er mange som har få rundt seg frå før, og som no har endå færre. Å kunne gjere jula litt lysare skaper varme kjensler både hos givaren og mottakaren. Eg har laga nokre kakesortar som er nye for oss i år. Nokre av dei, som sjokoladekjeksa er eigentleg heilårskaker, men det er mange som elskar alt med sjokolade, og då er desse perfekte på kakebordet. Dei er superenkle å lage, dette er ei oppskrift som du veldig gjerne kan gi til barna, og be dei lage. Dei komande dagane kjem eg til å legge ut …

Årets julelikør

Eg treng ikkje så mykje søtt til jul, når eg får servert eit glas god likør og ein kopp te er eg fornøgd. Det morsomme med likør er at det er så lett å lage sjølv, og det er gøy å prøve seg fram med ulike smakar og aromaer for å få til noko du likar. Likør kan lagast med frukt og bær, tørka, ferske eller frosne, og den kan smakast til med krydder. Du kan bruke tradisjonelle julekrydder, men pass på å bruke dei heile kryddera. Malt krydder passar ikkje her. Av tørka frukt og bær brukar eg ulike typar rosiner, aprikosar, ingefær, appelsinskal og i år fann eg til og med tørka mango. Eg kjøper tørka frukt og krydder når andre kjøper kjøleskapsmagnetar på reise, så det ligg litt forskjellig i kjøkkenskapa mine. Men er det ikkje for seint, lurer du kanskje på. Neida, viss likøren får stå og trekke tre-fire veker får du masse smak ut av den. Eg gjekk ein tur i frysaren, og der dukka det opp både bringebær, bjørnebær, …

Vintersalat – Grønkålsalat med eple og chevre

Ja, det er berre å innsjå det først som sist: No er det vinter. Men vinteren har jo sine fine sider og, så eg deppar ikkje. Dessutan er eg heldig å ha hage i ei mild klimasone. Det er heilt fascinerande, alt som framleis står i hagen og byr seg fram! Eg var ute og plukka i dag, og eg fann grønkål, persille, rosmarin, timian, salat som har frøsådd seg, og den gode, pepparaktige isopen, som eg er så glad i. Alt dette står klart til hausting til fram imot jul. Det er ingen grunn til å ikkje planlegge for å ha ein frodig hage også no i november. Grønnkål kan bli litt treen og seig i rå tilstand, men eg brukar å massere den med ein god vinaigrette, og då mørnar den og blir veldig mjuk og fin i bladverket. Den taklar fint å bli blanda med litt vanleg salat og, då får du ein godt balansert salat. Eg fann nokre fine, raude eple som eg tok med, saman med litt chevre og valnøtter …

Raudbetsalat og biff a la Lindstrøm

Akkurat no er raudbetene i sesong. Eg likar å saltbake dei, då blir det litt mindre blodraud saft å halde styr på. Enklare å skrelle vert den og. Eg veit at bildet ser ille ut, men det kunne ha vore mykje verre, viss eg hadde skrelt røttene rå. Med masse møre og fine raudbeter parat prøvde eg meg på ein klassisk svensk raudbetsalat med eple og pepparrot. Det vart veldig godt! Denne salaten er ein veldig god base viss du skal lage sildesalat, då vatnar du ut så mange sildefiletar du har, skjer dei i små bitar, og blandar inn i salaten. Salaten serverte eg oppå små, lekre skiver av paté, som kvilte på ei rista loffskive. Det vart ein perfekt liten forrett, og den kan også serverast som eit lite tiltygg viss det er litt lenge til middag. Raudbetene kan du bake i god tid, dei held seg minst to-tre dagar i kjøleskapet. Du kan også bruke ferdigkjøpte sylta raudbeter, då kan du droppe eddik og kanskje også sennep i salaten, smak deg fram …

Nachos med biff

Vi er i nabolaget, vil de ha besøk? Kjære vene, kor glad ein blir for slike meldingar no for tida. Ein meters avstand får vi til, og mat skal kome på bordet. Stor stas! Men kva skal vi servere? Vi hadde planlagt ein enkel biffmiddag, så vi hadde kjøpt inn to gode entrecotar som vi skulle steike. Korleis blir to biffar til middag til fire? Jau, då lagar du nachos med biff. Du kan lage nudlar med biff, eller ein thailandsk biffsalat og, løyndomen er å krydre kjøtet godt, steike det heilt perfekt, og så skjere det i tynne strimlar som du fordelar i retten. Bra for miljøet er det og, å mette fleire med mindre porsjonar kjøt. Det meksikanske (eller kanskje rettare det texansk-meksikanske) kjøkenet er basert på nokre grunnleggande krydder. Det er chili i ulike variantar, paprika, både røykt og vanleg, peppar, cayennepeppar, spisskummen og koriander. Eg lagar ofte mi eiga meksikanske krydderblanding, som eg har ståande (i eit godt merka glas!) i krydderskapet. Då kan eg raskt få til den gode smaken …

Haustdessert – eplekompott

Her i byen er det snille folk som plukkar epla sine, og så heng dei posar med eple over gjerdet, til dei som ikkje har epletre. Det er reint så ein får tilbake trua på det gode i oss menneske. Har du eple, så rens dei, og kok ein lekker eplekompott til dessert. Med litt kanel og piska krem på er det ei deilig avslutning på eit godt måltid. Då eg vaks opp fekk vi rett som det var dessert. Det er ikkje så vanleg lenger, men det er eit lite lyspunkt i dagen å få ei lita, søt avslutning på måltidet. Vi hadde besøk av nokre franske jenter for eit par år sidan, og då den eine skulle dekke på bordet la ho på dessertskeier til lunsj. Eg vart overraska, og hadde ingen dessert på lur. Då skulle eg ha laga eplekompott, det går veldig fort, og er veldig enkelt. Eplekompott 1 kg eple 1,5 dl vatn 2 dl sukker Ei kanelstang Kremfløte til servering Skrell epla, del dei i to, og fjern kjernehuset. …

Tilslørte bondepiker

Laga du det gode pæresyltetøyet eg la ut her om dagen? Eg prøvde å bruke det til tilslørte bondepiker, og det vart så godt! Kombinasjonen av litt ingefærsting og dei sprø valnøttene var perfekt match. Eg gjorde det lettvint for meg sjølv, og brukte knuste kjeks til å legge lagvis med krem og syltetøy. Eg hadde bixit-kjeks, og dei har den deilige, grove strukturen og passe sødme. Du kan også bruke digestive-kjeks, eller steike smular av tørka brød med litt sukker og kanel. Det er ein fin måte å bruke gamalt brød på. Rist ei brødskive, knus den i matmølle, og steik smulane i litt smør før du drysser på sukker og kanel. Det er passe mykje smular til to dessertglas. Min dessert vart pynta med ferske fiken, berre fordi eg fann det i butikken. Finn du det, så kjøp det! Dei er i sesong no, og blir så fort borte. I tillegg smakar dei fantastisk. Det kan du også servere til ost, forresten. Tilslørte bondepiker 1/3 liter kremfløte 1 ts ekte vaniljesukker 2 dl …

Olivenbrød

Viss du vil lage gratinert brokkoli eller blomkål, slik eg gjorde her om dagen, passar det heilt perfekt med eit deilig olivenbrød til. Det er fort gjort, viss du berre har tid til å vente på hevinga i to rundar. Lag ein stor porsjon når du først held på, så kan du legge dei du ikkje brukar med ein gong i frysaren. Når du tek opp eit brød frå frysaren, så kan du la det tine litt på benken to-tre timar, før du set omnen på 200 grader. Fukt brødet litt før du legg det inn, og varm det på 200 grader i ti minutt. Då smakar det heilt som ferskt. Merk at dette fungerer berre ein gong. Gjer du det for andre gong, så får brødet ei centimetertjukk skorpe. Olivenbrød 4 dl lunka vatn 25 g gjær 1 ss honning 2 ts salt 4 ss olivenolje 8-9 dl kveitemjøl 100 g oliven utan stein 1 dl fint sammalt kveitemjøl Sett steikeomnen på 225 grader. Ha vatnet i ein bakebolle. Ha i honning, salt og …