Month: mars 2011

Over halvvegs!

I løpet av i går og i forgårs lagde vi og fotograferte 32 rettar. Vi er slitne, men held humøret oppe. Tove Breistein er utruleg proff å jobbe med, og veit akkurat kva ho vil ha. Vi er eit bra team, trur eg, vi tre som romsterer på kjøkkenet mitt desse dagane. I tillegg kjem sultne vennar og naboar innom, og tolvåringen og femtenåringen kjem oppsiktsvekkande tidleg heim, sjølv om det eigentleg er pappaveke. Fine greier!  

Unntakstilstand

Ja, no er det unntakstilstand på kjøkkenet mitt. I dag har vi lagd, styla og fotografert tolv rettar, og fotografen “min”, Tove Breistein, seier at det er bra. Ho meiner å ha vore på langt meir kaotiske “førstedagar” enn denne, og det er vel ein kompliment? I kveld har eg og min kjære laga nokre til, slik at vi har noko å byrje med i morgon tidleg. Eg driv altså først og fremst og lagar maten til, Tove gjer styling og tek seg av det fotografiske. Innimellom får eg teke nokre få bilde av det eg held på med, som denne deilige paien som vi har kosa oss med i heile ettermiddag, etter at den vart steikt og fotografert, altså. Og du, er du i byen i kveld, har ingenting å gjere på og er svolten, så stikk innom. Vi har alt for mykje mat, så vi treng spisehjelp. Eg har ikkje hjarte til å kaste noko. Det kan hende du vert sett til å vaske opp litt, men det klarer du sikkert. Vi deler …

Fylte kyllingfiletar

Kylling eller svin? ropte eg. Kylling! kom det frå stova. Gode råd var dyre, eg hadde kylling og brekkbønner i kjøleskapet, noko parmesan og soltørka tomatar på olje. I tillegg hadde eg akkurat kjøpt ei potte med basilikum. Då vart det fylte kyllingfiletar til middag. Slik gjorde eg det: Raud pesto: 4 ss soltørka tomatar i olje 2 ss riven parmesan Ein neve basilikumblad 2 fedd kvitløk Olje Andre ingrediensar: 4 kyllingfiletar, store 4 dl buljong 300 g brekkbønner 50 g riven parmesan 3 ss soltørka tomatar i olje 2 ts honning Set omnen på 180 grader. Mos alt til pestoen i ei matmølle. Spe med meir olje om konsistensen vert for fast. Den skal vere lausare enn leverpostei men fastare enn vanleg pesto. Ta ein stor kyllingfilet per person. skjer av indrefileten, den tynne strimla med kjøt på undersida. Del den i to på langs. Legg inni 1,5 ss raud pesto i kvar filet. Lukk opninga med ein tannpirkar utan peppermyntesmak. Legg filetane i ei eldfast form. Slå på buljongen, eg brukte vatn i …

Har vi begått ran?

Nei, vi har faktisk fått låne det. Glasmagasinet har vore så rause at vi kunne kome og hente det vi trengte til fotograferinga av Smalhans. Så her ser du det vi har å boltre oss med, i tillegg til det som allereie er på mitt eige kjøkken. I dag går vi i gang for fullt, vi byrjar dagen med å handle inn, og så går det slag i slag heile helga med matlaging. Mandag kjem fotografen, så då vert kjøkkenet mitt gjort om til fotostudio. Stas!

Vår, tralala vår…

Våren er i gang! Eg fann dei første snøklokkene i går og, men dei var lukka og det byrja å skumre, så eg klarte ikkje å få eit skikkeleg bilde av dei i farta. Det klarte eg derimot faktisk med desse perleblomane. No har tolvåringen fått nye vårsko, og femtenåringen masar også, så eg må vel til pers. Jaja, det høyrer med til årstida. Ha ein fin dag!

Klarer eg det denne gongen?

Sist eg prøvde å dele ut frø vart det rot, nokre fekk og nokre fekk ikkje. Eg tok litt skrekken av det heile om eg skal vere ærleg. Men det er som når ein krasjar med bil, det er berre å sette seg i bilen igjen og køyre vidare. Saka er altså at eg sit på masse frø av kvann, angelica archangelica. Vossakvann og fjellkvann er kjende namn på den, nokre kallar den også jol. Dersom du vil ha ein porsjon frø av kvann så send meg ein pm på altgodtblogg@gmail.com, så skal eg gjere alt eg kan for at ein konvolutt med frø skal hamne i di postkasse. Eg veit ikkje korleis du sår den best, men eg veit at kvannestilkar er fine saman med rabarbra, og at dei kan kandiserast. Planten er toårig, så den set frø andre året. Då kan du dele ut frø. 🙂

Lokkemat

Eg føler av og til at eg driv og lokkar lesarane mine utpå med dei mest vanvittige idéar. Før helga var det å buljongbake blodappelsiner. Det er jo ganske sprøtt, kanskje på linje med saltsylta sitronar. Men når eg får deg til å vurdere om du skal prøve noko så vilt, så føler eg eit visst ansvar for å gje deg nokre fleire døme på korleis du kan bruke det du lagar. Eg var heime åleine her om dagen, og så steikte eg meg eit stykke laks. Før laksen smørsteikte eg eit lite lass med aromasopp, og til dette hadde eg ein salat med buljongbakte appelsiner i. Det smakte veldig deilig, og eg fekk då konstatert at dei var like gode seks dagar etter at dei var lagde. Så mykje lenger trur eg ikkje dei held seg. Eg brukte litt av buljongkrafta som appelsinene var bakt i til å slå på steikepanna slik at eg fekk ei fin sjy til laksen. På toppen av det heile lagde eg ein vinaigrette med appelsinskiver i. Denne oppskrifta …

Appelsinmuffins

Her om dagen lagde eg nokre saftige dessertmuffins. Dei fekk trekke til seg ein lake av brunt sukker og blodappelsinsaft så dei vart soggy og fine. Desse muffinsa er ikkje noko å gøyme på, dei er best når du serverer dei lunkne. Eg satte dei i omnen når gjestane kom, tok dei ut og dynka dei like før  vi sette oss til bords, så dei var perfekt lunkne til desserttid. Dynkinga gjer at dei blir intenst søte og appelsinsmakfylte, og dermed egnar seg perfekt til dessert. Slik gjorde eg det: Appelsinmuffins 220 g mjukt smør 2 dl sukker 2 egg 4 dl mjøl 1 ts bakepulver 2 dl surmjølk Skal av 2 appelsiner ”glasur”: 1 dl brunt sukker 1/2 dl appelsinsaft av den appelsinen du tok skalet frå Set omnen på 200 grader. Vask appelsinene godt, og riv skalet av dei. Ha smør og sukker i ein bolle, og pisk det med handmiksar til det er lyst og luftig. Pisk inn egga eitt og eitt. Bland saman mjøl, appelsinskal og bakepulver i ei anna skål, …

Sitrustid

Viss du reiser til dei sørlege delane av Europa frå jul og nokre månader framover, ser du at det er sitrustid. Sitronar og appelsiner bugnar på trea, det er berre å plukke med seg. Det merkar vi og, ved at butikken er full av flotte klementiner rundt juletider. Framimot påske finn du store og flotte appelsiner, fulle av saft. No finn du også aromatiske og raude blodappelsiner. Dei er eg veldig glad i, både å spise dei heile og å bruke dei i mat. I dag har eg bakt dei med buljong, og eg har laga ein salatdressing av safta frå blodappelsiner. Eg har laga to rettar i dag som eg serverte til ein lekker vårlunch. Ein bit svinefilet vart marinert og krydra godt, og steikt sakte på relativt låg varme. Eg lagde ein salat med feldsalat, ruccola og smørsteikt sopp, og så garnerte eg den med svinefileten og dei bakte appelsinene. Til dette lagde eg ein blodappelsinvinaigrette. Salaten byrja med at eg fekk det for meg at eg skulle bake blodappelsiner. I etterpåklokskapens klare …

Kan eg berre få minne om…

fenomenet geriljahaging? Butikkane er fulle av fine potter med vakre løkblomar. Den du ser til høgre her er ein narsiss eller ei påskelilje, av typen bridal crown. Er den ikkje vakker? No i helga kjem folk til å bere heim frå mester grønn og liknande vakre løkblomar som sit på løken sin. Det eg ynskjer meg er at løkane skal få kome i jorda når dei har visna ned. Grav løkane ned på ein jordlapp nær deg, så gler du mange neste år. Er ikkje det ein fin tanke? Det blir på ein måte ei mangedobbelt glede. Først vert du, familien din og vennane dine som kjem på besøk glade for at blomane spring ut hos deg. Så vert tilfeldig forbipasserande glade neste vår, når løkane spring ut på nytt og på nytt. Så legg løkane tørt til jorda er smidig, og grav dei ned slik at dei får leve vidare. Det er det dei er til for. Ha ei fin helg!  

Nye ammebølger

Eg har hamna opp i nokre ammediskusjonar i det siste. Alt går i bølger, seier dei vise, og slik er det også med amming. Då eg fekk barn i 1996 og 1998 var nok ammeregimet på det strengaste. Det var berre ikkje snakk om å ikkje amme. Mødre som ga barna sine flaske skulle ha ein utruleg god grunn. Dette står i sterk kontrast til det vi som var mødre hadde blitt oppfostra med. Vi var vel meir eller mindre ein heil generasjon som voks opp på sukkervatn (på fødeavdelinga) og morsmjølkserstatning (mme) gjennom heile sekstitalet og første del av syttitalet. Mi amming vart redda av ei bestemt sjukesøster på nattevakt på Ullevål i februar 1996. “Du må dytte henne innpå puppen”, sa ho, og viste med eit fast grep. Det funka. Særleg når eg forsto at væske ut betyr væske inn først, altså at eg måtte drikke rikeleg når eg amma. Ei god sittestilling var også avgjerande, puta i ryggen redda meg, då bøygde eg meg fram, og barnet fekk skikkeleg tak. Men dei …

Eg blir sett pris på!

Bloggaren c’est la vie har hatt ei bloggkåring, og eg er blant dei som blir sett pris på! Slikt gjer meg barnsleg glad. Reglane for denne kåringa er enkle: Lenk til den som ga deg prisen Besvar spørsmåla Gje prisen vidare til ti bloggarar. Det er vel overkomeleg? Her er spørsmåla: 1. Hvorfor startet du å blogge? Det var fordi eg las mange andre bloggar, og kjente sterkt at eg hadde lyst til å gjere det same. Eg har alltid skrive, og bloggmediet framsto som ein enkel og open måte å uttrykke seg på. Og eg har ikkje angra! 2. Hvilke blogger følger du? Eg følgjer bloggar som har eit godt og levande språk, som har tema som engasjerer meg og som har ei personleg stemme. Parfyme, hage, livet og kjærleiken ispedd litt politikk, det er vel ein ganske presis beskrivelse av mitt bloggleseliv. 3. Favorittmakeupmerke? Det må bli Estée Lauder. Spesielt mascaraene derfrå er veldig bra, og med eit lite “kit” derfrå finn eg alltid noko fint. 4. Favorittklesmerke? Der er eg enkel, eg …

Smeltedagane

For meg er dei blant dei beste dagane i året, desse dagane då sola står på, snøen må gi etter og det dryp frå takskjegg og takrenner. Det er frost i skuggen om ettermiddagen, men det gjer ingenting, det er berre eit teikn på at det vert sol i morgon og. Når eg syklar heim frå jobb er det meir berrt enn slik det var då eg sykla til jobb. Eg kan bruke stiar eg ikkje har sykla på sidan tidleg i november. Det gjer ingenting at eg gløymer hanskane, og buffen kan ligge att i gangen. Eg spring i kjellaren for å finne olje til sykkelkjedet, og når eg kjem ut att så kjenner eg ikkje skilnad på temperaturen i kjellaren og ute. Naboen smiler til meg og spør om eg har teke fram sykkelen for våren, ho skulle berre visst kor mykje eg har sykla i vinter. Langs husveggane trekkjer snøen seg tilbake, og snart kan eg byrje å leite etter snøklokker og krokus. Dei ligg klare og ventar på berre litt meir …

The beautiful mind

Heaven Scent held no til på Eger, og får stadig inn nye, spennande dufter. Det siste tilskotet deira er dufta The Beautiful Mind, som parfymøren Geza Shoen har lagd som ein hyllest til ei kvinne utanom det vanlege, Christiane Stenger. Christiane Stenger er kjend for at ho har ein ekstremt god hukommelse, ho Grandmaster of memory etter å ha vunne Junior World Memory Championships. Ei noko annleis muse for ei duft, altså. Parfymen er basert på den tropiske blomen Tiaré, og har følgande notar: Bergamot, mandarin,  rosa pepper, magnolia, fresia, osmanthus, rose, tiaré absolute, musk, sedertre, sandeltre og aromakjemikaliet cashmeran.  

DeLillos i Kolbjørnsvik

Moringen pub i Kolbjørnsvik har ein årleg sommarkonsert som samlar lokale og tilreisande til fest, moro og fin musikk. I fjor var det Stavangerensemblet med Froddy i spissen som spelte. I år får dei om mogeleg endå finare besøk. DeLillos kjem til Moringen! Sett av 23. juli i kalenderen, billettar får du på Billettservice, i Arendal kulturhus eller på Moringen pub. DeLillos høyrde eg første gong live i Frukostkjellaren på Universitetet i Oslo, Suser avgårde var soundtracket til studia mine, saman med Hunting High and Low. Det var fine tider! Ovedia og eg treng nok ikkje å vere cateringcrew i år, dei skal bu på fint hotell i byen, og blir nok ordna for der. Vi får nok stå  i baren i staden.

Buljongterningar og margarin

Eg har fått ein kommentar til bloggen min som gjorde at eg måtte tenke litt. Kommentaren går på at eg i enkelte oppskrifter brukar margarin, gjerne flytande margarin, buljongterningar og anna “styggedom”. Jeg har vært innom bloggen din ved flere anledninger og ser jo at du er opptatt av mat, så jeg stusser over at du bruker margarin. Det samme gjelder oppskrifter der du bruker buljongterning. Nå som du skal til å lage kokebok er det vel på sin plass å rydde unna slik skit, og dra fram smøret og ordentlig kraft, eller? Viss du søker på smør og margarin her i bloggen min så vil du oppdage at eg stort sett brukar smør. Eg har ein gjesteskribent, Heidi, som ofte brukar margarin, eg brukar margarin sjeldnare. Men enkelte gongar er det heilt fint med margarin. Euroshopper flytande margarin er mjølkefri, og når eg brukar den kan også venninna mi som er mjølkeallergikarar spise desse browniesane. Det er populært, iallfall hos henne. Eg brukar stort sett flytande bremykt når eg lagar dei viss ikkje ho …

Å nei, håret mitt!

Kva er det med dette håret? Det er mogeleg eg har hatt uflaks, men dei tre-fire gongane eg tilfeldigvis har sett på Top Model så slår det ikkje feil: Ei av jentene som er med fell om i krampegråt fordi dei må klippe håret. Men i alle dagar, sjekk ut catwalkane rundt omkring, sjekk ut moteblada. Viss du ser bort frå Norsk Ukeblad: Er det modellar med lyst linhår du ser overalt? Nei, det er jo ikkje det. Skal ein først inn i modellbransjen så må ein vere budd på å skifte uttrykk. Surprise! Kunden vil ikkje ha berre ein ting! Ein får kjensla av at jentene er med for å få bekrefta at dei framleis er penast i klassen, ikkje for å lære eit yrke. Dei står der som ein annan hulkande Samson Goliat, all deira gjennomslagskraft låg i det håret som no er klipt av eller farga raudt. Dustedamer. Det er ein jobb, dette, ikkje ei utstilling av søte jenter.

Søt og salt fastelaven

Denne helga er det fastelavenssøndag, og då serverer eg fastelavensbollar til alle som vil ha. Bollar og eg har eigentleg aldri vore heilt gode vener. Mor mi er ikkje så lidenskapeleg oppteken av å lage mat, men bollar og ball har vore hennar spesialitetar. Dermed har eg overlete det til henne, og ikkje perfeksjonert mi eiga bollebaking. Men eg har bestemt meg for at slik kan det ikkje fortsette. Å lage gode og luftige bollar med god smak utan å ty til skitne triks som posemiks og tilsetjingsstoff bør eg klare. Så no er det ofte bollar her i heimen. Ein brutalt ærleg venn av huset smakte på bollane mine og sa: Det er noko som manglar. Han tenkte seg lenge om før han sa: Salt. Og han har heilt rett. Mi gamle oppskrift har vore for tam i smaken, trass i kardemomme og meir enn nok sukker. Salt i deigen framhevar dei andre smakane, akkurat som med sjokolademousse, der eg alltid har i ei klype salt. Så no har eg revidert bolleoppskrifta mi. Denne …

Dessert: Marsipanterte

Dette er bortimot den enklaste kakeoppskrifta eg veit om, fire ingrediensar er alt som skal til. Det er ei marengskake som er bakt med marsipan, eg serverer den med brinebær og piska krem til. Pynt og tilbehør kan varierast etter smak og behag. Slik gjer du det: Marsipanterte 90 g marsipan 3 eggekviter 1,5 dl sukker Ei klype salt Set omnen på 175 grader. Riv marsipanen fint. Ha eggekvitene med saltet i ein bolle, og pisk den ganske stiv. Ha i sukkeret litt etter litt, og pisk til det blir ein stiv masse. Vend marsipanen inn i marengsmassen. Legg bakepapir i botnen av ei springform, eg brukte 24 cm. smør kanten inne i forma 2-3 cm opp. Fyll i massen, og bak kaka på 175 grader i 12 minutt. Den hevar seg, men skal synke saman. La den kolne i forma. Skjer rundt kanten før den er heilt kald. Ta botnen ut av forma, og dra forsiktig av bakepapiret. Legg botnen på eit fat, og pynt med bringebær. Pisk 2 dl kremfløte med 1 ts …