Month: juli 2011

Honningloff med oliven

Faktorenes orden er likegyldig, lærte ein mattelærar meg ein gong, så om dette er ein honningloff med oliven eller ein olivenloff (eller eit olivenbrød?) med honning er kanskje likegyldig, det og. Greia er iallfall at denne loffen smakte så godt at eg er plent nøydd til å dele oppskrifta med dokke blogglesarane. Smaken blir nesten litt brioche-aktig, nesten, men ikkje som bollar. Honningen har ein intens søtsmak som gjer at brødet får ein utruleg rik og fyldig smak. I kombinasjon med dei salte olivenane var det ein fulltreffar. Slik gjer du det: Honningloff med oliven 5 dl fingervarmt vatn 1/2 pakke gjær, tørr eller vanleg Mjøl til passe deig 1 ss honning 1 ts salt 2 ts provence-krydder Ein neve svarte oliven utan stein Løys opp gjæra i vatnet i bakebollen, eller ha den i mjølet om det er tørrgjær. Ha i salt, honning og mjøl litt etter litt. Elt inn nok mjøl til at du har fått ein god deig, ikkje for fast og ikkje for laus. La den heve i 40 minutt. Del …

Ikkje la angsten styre!

Eg les at foreldre vil halde barna sine heime frå Norway Cup. Det gjer meg trist og fortvila. Ta byen tilbake, var oppmodinga frå politiet. Den kom ikkje i går, men laurdag morgon. Oslofolk vart oppmoda til å ta byen i bruk igjen, vere der for kvarandre og ta vare på kvarandre. Det har vi gjort, vi som bur her og tilreisande. Vi går rundt i gatene, litt rolegare enn før, vi ser på blomane som fyller byen og vi les på korta som barn og vaksne har hengt opp  og lagt frå seg. Vi har teke byen tilbake. Vi let ikkje angsten styre. Min femtenåring må ta trikken i staden for 37-bussen, men ho dreg ned til byen på jobb kvar dag, og brenn lys for dei døde og sakna i butikken der ho jobbar. På den måten, og ved å prate med vennar bearbeider ho sorga over å miste folk ho kjente og hadde samarbeidd med. Eg vil våge denne påstanden: Ved å halde barna heime frå Norway Cup skaper foreldra angst i …

Eit arkitektonisk mesterverk

Ja, det har faktisk blitt omtalt som det, sjølv om enkelte kallar det brunosten. Erling Viksjø teikna dette bygget som vart eit av dei første høghusa i Oslo då det vart ferdigstilt i 1958. Erling Viksjø sat på Grini saman med Einar Gerhardsen, og livet og verket hans er fletta tett saman med det norske sosialdemokratiet. H-blokka symboliserer dette, like kontor til alle og sentral plassering vitnar om ein likheitstanke som vi ber med oss framleis. Då eg arbeidde i regjeringskvartalet tidleg på nittitalet var det fri gjennomgang i H-blokka. Det opne byråkratiet, samanfletta med det politiske apparatet, men likevel sjølvstendig, arbeidde her. Han har teikna fleire andre bygg og konstruksjonar rundt om i heile landet, mellom anna Hydro-bygget på Solli plass, Tromsø-brua og kunstsamlinga på Lillehammer. Men H-blokka, og seinare Y-blokka som har kontor for fleire departement er nok rekna som hovudverket hans. Noko av det spesielle med dette kvartalet er den integrerte bruken av kunst. I vestibylen i H-blokka dekorerte Kai Fjell fondveggen med ei vakker frise, der er også arbeid av Inger …

Vaktmester Alt godt

I dag og i går har eg vore vaktmester. Eg fekk ein telefon i går tidleg, med spørsmål om kor fort eg kunne vere i byen. Vi spiste frukost, pakka ned teltet som sto over baren på brygga i Kolbjørnsvik, og trakka på gasspedalen i retning Oslo. Grunnen til det var at “vårt departement” har fått knust sine lokale. No lagar vi lokale til dei hos oss. Det betyr at over hundre av våre må over i eit midlertidig  bygg på ubestemt tid. Eg har det ofte slik når det er ei krise, at eg syns det er godt å gjere noko. Så eg fiksar lokala. I går administrerte eg flyttefolk og reinhaldarar i lokala der departementet skal inn, og i dag har eg gjort det same i lokala der våre har flytta inn. Smått med juridisk arbeid, men det hadde eg vel ikkje fått gjort uansett, tenker eg. Det er godt å ha ein jobb der ein kan variere oppgåver etter kva som jobben treng, og etter kva eg treng. I dag trengte vi …

Kringsatt av fiender

Folkens, no må vi halde saman, halde kvarandre oppe, ta vare på dei som er berørt og ta byen vår tilbake. Eg elskar Oslo. Til Ungdommen Kringsatt av fiender, gå inn i din tid! Under en blodig storm – vi deg til strid! Kanskje du spør i angst, udekket, åpen: hva skal jeg kjempe med hva er mitt våpen? Her er ditt vern mot vold, her er ditt sverd: troen på livet vårt, menneskets verd. For all vår fremtids skyld, søk det og dyrk det, dø om du må – men: øk det og styrk det! Stilt går granatenes glidende bånd Stans deres drift mot død stans dem med ånd! Krig er forakt for liv. Fred er å skape. Kast dine krefter inn: døden skal tape! Elsk og berik med drøm alt stort som var! Gå mot det ukjente fravrist det svar. Ubygde kraftverker, ukjente stjerner. Skap dem, med skånet livs dristige hjerner! Edelt er mennesket, jorden er rik! Finnes her nød og sult skyldes det svik. Knus det! I livets navn skal urett falle. …

Fin helg!

Dette blir ei fin helg, for min kjære og eg har allereie vendt nasa sørover for å vere med på deLillos-konserten i Kolbjørnsvik i morgon. Er du i området, så kjøp billettar på Arendal kulturhus eller på ferja Kolbjørn, og kom på konsert på Moringen pub. Vel, puben er ikkje stor nok for deLillos, iallfall ikkje med publikum, men vi riggar scene på brygga, og satsar på at det skin av mot kvelden. DeLillos eller ikkje, ha ei fin helg!

Pasta carbonara

Pasta Carbonara er ein enkel rett, men det krev litt handlag å kontrollere temperaturen i panna når du lagar det. Trikset er at egga er med på å tjukne sausen, men vert det for varmt vert sausen klumpete på grunn av at egget koagulerer, og det er ikkje så stilig. På grunn av dette bør gjestane vente på middagen, og ikkje omvendt. Denne retten er ikkje noko særleg å varme opp att som restemiddag, men nylaga er det noko med det beste eg får. Pasta carbonara er fin å lage viss du har lagd noko som krev eggekviter, då har du eggeplommer til overs, og det passar strålande til pasta carbonara. Vi lagar det alltid når eg bakar plettar til jul, då står eg der plutseleg med seks eggeplommer for mykje. Kolesterolbombe, ville vel ein lege kalle den middagen. Første gongen ei av kusinene mine fekk dette til middag sukka ho og sa: Eg visste ikkje at det fantest så god mat! Mange hevdar at det ikkje er pasta carbonara når det er fløte i …

Sommardufter i heile juli

Har eg fortalt at Heaven Scent har ope heile sommaren i år? Tidlegare har dei hatt stengt nokre veker i juli, men i år får tilreisande frå fjern og nær snuse heile sommaren. Dessutan står det faktisk ei søt, ung blondine bak disken, som er i nær slekt med Alt godt, så nær i slekt som ein kan bli, faktisk. Sjølv om ho er berre femten år så har ho i mange år allereie blitt taua rundt av mor si til parfymeri i alle byar vi har vore i. Det gjer at ho har blitt kjent med mange merke, med duftnotar og alt som har med duft å gjere. Så om du stikk innom, så prat litt med henne, kanskje har ho gode forslag til kva du kan prøve. God duftoppleving i sommar-Oslo!

Vi held på

Eg må berre seie det, det er ein sann svir å jobbe med ei så kreativ og fin dame som GundaM. Ho er proppfull av idéar, ho har eit utval av ting og tang som du ikkje kan forestille deg, og oppsetta ho lagar er knallfine. Vi syltar og saftar, lagar gelé og andre ting av fleire kilo bær og frukt. Eg kan ikkje forstå anna enn at dette må bli bra. I tillegg kosar vi oss med god middag, god vin og skravling. Eg har ei fin helg i Trøndelag, altså.

Til Trøndelagen

I dag fer eg i Trøndelag, til GundaM. Vi skal safte og sylte heile helga, og det heile skal brukast i ei fin bok som GundaM skal ta bilda til, og som eg skal skrive. Eg gler meg villt, eg vonar berre vi finn nok bær å bruke! Er det stikkelsbær i Trøndelag no, eller er det for tidleg? Det hadde vore artig å lage noko med stikkelsbær. Sei frå om du veit om! Bilde: Wikipedia

Eit hjarte på vandring

Begge dei to hjarta mine har vore på reise i det siste. Den yngste har vore på trygge reiser, til bestemor i Nord-Norge og med pappa til Frankrike. Spennande og kjekt, men ikkje så risikabelt. Den eldste, ho på femten derimot, er av det meir vidløftige slaget. Ho har saman med to vaksne og tre andre ungdommar reist til Brasil, for å bli betre kjent med indianarane som lever langt inne i regnskogen. Prosjektet er i regi av Senter for frivillig ungdom på Sagene her i byen, og dei reiser for å bli kjent med indiansk kultur, for å bringe bodskapen om den indianske kulturen tilbake hit og for å knytte venskapsband. Du finn masse bilde frå turen her. No er ho tilbake, i vesentleg same stand og mengd, med intrikate mønster på leggane, sekken full av gåver og fine ting, tusenmillionar myggestikk og stappfull av inntrykk. På mail bestilte ho biff med kantarellsaus, og det fekk ho i går kveld. Ovedia lagde deilig rullekake som den attkomne sikkert et til frukost i dag. No …

På andre sida av plenen

I oktober 2009 drog eg til Paris for å lukte på parfymer og kose meg. Gjennom boligbytte.no kom eg i kontakt med ein journalist som var bortreist i den perioden eg ville vere i Paris, og som derfor ville låne meg husværet sitt. Så eg koste meg i hans ungkarshusvære i fem dagar. Denne sommaren har eg tilbode han gjengjeld, og han kom i går kveld saman med ein kamerat. Så vi har midlertidig flytta ut og over plenen til kjære Ovedia. Ho er heime åleine, og har ledig gutterom på loftet der vi får bu. No har vi fine middagar i hagen, med caprese-salat, grilla kylling, aioli og rista landbrød. Lykka er å ha gode vener! Caprese a’la Ovedia 400 g søte cherrytomatar Ein raud løk Ein kinesisk kvitløk To ballar bøffelmozarella Ein neve basilikumblad Ein raud chili Sitronsaft Olivenolje Salt og peppar Rens løk og kvitløk, og kutt dei i små bitar. Del chilien i to, og fjern frøa. Hakk den relativt fint, og bland med løk på eit vidt fat. Skjer tomatane …

Aus der Reihe

sto det på slutten (eller var det på byrjinga?) av Derrick-episodane. Denne bloggposten er i rekka av bloggpostar som anbefalar fantastiske konsertar som talentfulle og suksessrike damer skal halde på små, fine konsertstader i Oslo og omegn. Eg har tidlegare skrive om Emma Kirkby sin fantastiske konsert i Oslo. Denne gongen er det jazzlegenda DeeDee Bridgewater som kjem til byen! Og best av alt: ho skal spele på den intime jazzscena Victoria, midt på Karl Johan. Eg har vore og henta ut billettar i dag, og der er billettar att, så kast deg utpå. Ho spelar søndag 25. september, og eg er brennsikker på at det vert ei stor oppleving. Eg gler meg!

Biffsalat

Salatar har sin sjarm som tilbehør og som smårettar, men det er også godt med ein salat som fullverdig middag. I så fall må ein supplere med gode proteinar i salaten, og det kan vere både fisk, kjøt og ulike typar bønner. Her om dagen lagde eg ein smakfull og saftig biffsalat, og det vart suksess i heimen. Eg kjøpte mørbrad som var på tilbod fordi kjøtstykka gjekk ut på dato same dag. Finn du slikt er det berre å ta det og springe. Biffkjøt er aldri så mørt som når det er på eller bittelitt over utløpsdato. Eg fann to biffar på ca. 100 g kvar, for lite til ein biffmiddag, men perfekt til ein biffsalat. I salaten putta eg også sopp, og soppen steikte eg i same panne som kjøtet, utan å vaske panna i mellom. Det gjorde at soppen fekk ein deilig kjøtsmak. Slik gjorde eg det: Biffsalat 200 g mørt biffkjøt 200 g sopp Litt timian 200 g blanda salat, eg brukte baby leaves Eit beger cherrytomat Ein avocado Eit beger …

Slik var bordet pynta

Eg syns alltid det er spennande med bordpynting, sikkert fordi eg ikkje føler meg som spesielt trygg i faget sjølv. Eg har skrive litt om bordpynting her før, og eg er oppteken av at ein kan få det fint, ja til og med imponerande og lekkert, med enkle middel. I bryllupet til verdas mest forelska par var fargane dempa, med beige, brunt og lavendel/pudderfarge som gjennomgangstema. Blomane som var brukt i dekorasjonane var roser og fresia, i buketten var det i tillegg brukt peonar og olivengreiner. For å fylle ut var det brukt ulike typar strå. Rosene var store, men ikkje prangande i fargen. Kan eg kalle dei lavendelrosa? Borddekorasjonen besto av vasar, du finn same typen på IKEA. Kvar vase var fylt med to roser, ei kutta litt lengre enn den andre, og ei grein med fresia. I vatnet låg det nokre roseblad. Vanlegvis er dette fy-fy i bukettar, men desse skulle så så kort, så det gjorde ingenting, det skapte berre farge ned mot bordet. Det heile var runda av med to-tre slanke strå …

Spør først, grav siden

sto det på telefonkatalogane i gamle dagar. Det var eit problem at gravemaskiner grov over telefonkablane. No for tida skjer det også tabbar, og her om dagen gjorde eg ein. Eg skulle vise fram fine bryllupsbilde til min kjære, som var på Roskilde medan det mest forelska paret i verda gifta seg, og då ville eg få dei to macane mine til å snakke saman. Det kan gå heilt fint, men det eg ikkje var klar over var at den berbare som var på loftet har ein nyare versjon av iPhoto enn den gamle som alle bilda er på. Den berbare spurte om eg skulle oppgradere iPhoto-biblioteket, og det svarte eg så kjekt ja til. Dermed låste eg ganske effektivt min eigen tilgang til iPhoto frå den stasjonære maskinen. Kjæresten min har no sett i gang ein operasjon der bilda vert flytta igjen, over frå den berbare til den stasjonære. I mellomtida får eg ikkje tilgang til dei nye bilda mine. 🙁 Difor får eg ikkje blogga om dei fine rosene frå bryllupet, borddekorasjonane og …

Deilig blomkålsuppe

No er blomkålen kjempebillig, så det er tid for å kjøpe med seg heim eit hovud eller to, og lage ei deilig suppe. Denne suppa er tilbehør til fire, til dømes til pannekaker, slik vi hadde den, eller middagssuppe til to. Det er ein enkel versjon, ikkje noko fiksfakseri, berre ei smakfull, “gamaldags” suppe, lett å lage med ting ein har i huset, berre ein finn eit blomkålhovud. Suppa er jamna med smør og mjøl som er knadd saman, ein klassisk Beurre Manié på kokkespråket. Det er ein enkel måte å jamne ei suppe på, når det ikkje passar å lage ein roux, altså å smelte smør og så ha i mjøl, og spe med kraft. Grunnen til at eg brukar Beurre Manié er sjølvsagt for å spare tid og oppvask, elles måtte eg ha brukt ei gryte til for å lage rouxen. Beurre Manié lagar du med mjukt smør og vanleg kveitemjøl, eg hadde flytande Bremykt i skapet (fy skam), så eg brukte det. Ta det i suppa litt og litt, det er ikkje sikkert …