Month: juli 2011
Alla famnar jag lämnat
Ja, den har vore her før, men den har aldri i mitt liv vore meir aktuell enn no.
Verdas mest forelska par
Ja, dei er det, desse to fine som gifta seg i helga. Dei har funne fram til noko som mange leitar etter, og ikkje minst har dei vit til å ta vare på det gode dei har funne. Mitt bidrag til feiringa var ein song i kyrkja, og denne kaka. Det var ei ære og ei glede å få lov til å bidra. Mange andre var med på å gjere dette til ei fin feiring. Søster, bror, vennar og venninner lagde flotte utdrikningslag. Eit søskenbarn lagde rebusløp og masse fellesaktivitetar på Øvresetertjern fredag kveld. Koret som brura syng i song i kyrkja. Eit svigersøskenbarn fotograferte. Tanter og mødre hjalp til med borddekking, bordpynt og kakebakst. Nokre bidrog økonomisk, til dømes til bryllupsreise, kjole, kjole og kvitt og meir til. I går var vi samla heime hos brudeparet, då var alle gjestane invitert til grillfest medbrakt barn. Eit søskenbarn med sambuar lagde salatar, grillmat, dressingar og foccaccia til femti gjestar. Vi har blitt rista saman, møtt nye menneske og feira to av dei finaste vi kjenner. …
It’s coming together, baby…
Det tek tid å lage ei bryllupskake. Alle variantar sjølvsagt, men den varianten eg svergar til, ostekake med gelélok, tek minst tre, helst fire dagar å lage. Iallfall viss du ikkje skal ta fri ein heil dag frå jobb. Bryllup brukar jo ofte å vere på laurdagar. Dag 1 finn eg fram formene, stativet og planlegg oppskrifta. Den varierer med kor mange etasjar eg skal ha, og kor store kvar form i kvar etasje skal vere. Når eg har bestemt meg for storleik og antall etasjar, lagar eg massen til botnane, altså kjeks og smør som vert trykt saman. Men før eg legg massen i botnane er det mykje som må planleggast. Viss eg brukar springformer må formene teipast. Viss ikkje renn geléen ut, det har eg lært av bitter erfaring. Ingenting er så ukontrollerbart som gelé som finn ein veg ut. Teipen er ståande, slik at den lukker den vertikale sprekka i springforma der den vil opne seg. Dette er litt krøkkete når formene skal av, men då kan teipen kuttast igjen med ein …
Å drite i ting
Jeg trenger et kurs i å drite i ting, sa ei venninne av meg her om dagen, ho trengte litt støtte og foring og kom på rett plass, i min hage. Ho fortalte om legen sin, som snakka om alle dei unge, slitne som sat på kontoret hans og ikkje visste verken att eller fram på ting. Så vi filosoferte litt rundt kva det er som slit oss ut, no i desse tider då mat, jobb og inntekt kjem lett til oss, vi har uendelege mengder med informasjon og underhaldning, og likevel så leitar vi etter meininga med livet. Ein av lesarane mine kommenterte i går: Er det noe du ikke kan? Då eg las det fann eg ut at eg måtte gå i meg sjølv. Framstiller eg meg sjølv som om eg kan alt, rekk alt og får til alt? Ups, det er i tilfelle blank løgn. Eg plumpar uti med jamne mellomrom, uttalar meg om ting eg ikkje har greie på, gyv laus på ting eg ikkje kan og feikar i veg. Det …