Month: mai 2020

17. mai-buffé

Det blir ein annleis 17. mai, men den kan bli like fin, berre på ein annan måte. Kanskje blir det mindre stress, kanskje slepp vi å stå så tidleg opp, og vi kan ta vare på kvarandre og samlast for å feire nasjonaldagen likevel. Unngå buffé, står det i alle smitteråd. Når ein skal servere 17. maimat er det vanskeleg å unngå buffé, iallfall viss ein skal ha litt forskjellig å smake på, og og alle skal finne noko dei likar. Utgangspunktet må vere at viss du er sjuk, snufsar, hostar og ikkje er allergisk, så kan du ikkje vere med på festen. Det er synd, men slik er det. Å møtast og spise saman så lenge ein held ein meters avstand når alle er friske og har nyvaska hender er uproblematisk. Viss du vil vere ekstra forsiktig, og har mykje servise, kan du porsjonere ut maten. Legg hummus med grilla grønsaker og litt spekemat på tallerknar som folk kan forsyne seg med. Bak 17. maikaka som muffins, slik eg har gjort. Det blir hendige …

Tre salatar og ein kebab

Kva er ein salat? Vi som vaks opp på syttitalet fekk servert hakka kinakål med tomat og agurk, utpå åttitalet vart den friska opp med litt mais frå boks. Men ein salat kan vere så mykje meir enn det. Bestemødrene våre laga råkost til fisken, waldorfsalat og potetsalat, for ikkje å snakke om italiensk salat, som mest vart brukt som pålegg. I ettertid har vi forstått at den liknar ganske mykje på amerikansk coleslaw. Svenskane har sin fantastisk gode kålsalat til pizza, og sildesalat, som eg må innrømme at eg kan styre meg for. Etter som vi har blitt meir verdsvande har vi reist, og fått servert cæsarsalat, salat nicoise, italiensk caprese og gresk salat med fetaost og tomatar. Sidan eg byrja å lære meg meir om kjøkenet i midt-austen, har eg blitt meir og meir glad i tabouleh. Tabouleh er ein finhakka salat med tomat, agurk, bladpersille og bulgur eller couscous. Den finst i like mange variantar som det finst kokkar, og diskusjonen går ofte på kor mykje urter og kor mykje gryn ein …