Month: november 2015

Tradisjonelt på nytt – kålrulettar med savoykål

Nye råvarer kjem i butikkane, det inspirerer til å lage velkjende klassikarar på nye måtar. Eg elska kålrulettar då eg var lita. Eg syntest eigentleg vi hadde det alt for sjeldan. No lagar eg sjølv mat til min familie, og gløymer at det går an å lage ein klassikar som kålrulettar. Men då eg fann eit stort, saftig savoykålhovud vart eg inspirert. For eg må innrømme det, ein av grunnane til at eg ikkje lagar kålrulettar så ofte er at det er så styrete å få blada av kålhovudet. Men savoykål er ikkje så tettpakka som eit klassisk kålhovud, og er lettare å bruke. Viss du ikkje finn savoykål i din butikk kan du bruke spisskål, den er også lausare og lettare å bruke i denne retten. Det lønner seg å forvelle kålblada fort i kokekrafta før du lagar rulettane, det gjer dei lettare å jobbe med. Viss du ikkje er ein trena kålrullar kan det vere ein fordel å vere to første gongen ein rullar rulettane. Det er litt knotete å knytte tråden rundt …

Mat frå Syria

Flyktningar frå Syria kjem til oss på flukt frå krig og naud. Kva har dei i bagasjen? Mellom sorg og smerte finn du og ein heilt fantastisk matkultur, som det er vel verd å bli kjend med. Syria er arnestaden for det gode kjøkkenet i aust-middelhavet. Her finn du ein eksplosjon av smakar, gode råvarer og ein heilt spesiell måte å krydre og smake til maten på. Finn deg ein syrisk ven, så vil du lære masse om dette, og bli kjent med dette folkeslaget som lever for å ete godt og saman med andre. Syrisk mat har mange kjenneteikn. Bruken av krydder er allereie nemnt, i tillegg er dei flinke til å kombinere frukt eller safta av frukt med kjøt og fisk. Sitrusfrukter i alle variantar set smak på både hovudrettar, tilbehør og dessertar. Kvitløk er eit veldig viktig element, og blir brukt i praktisk talt all salt mat. Nøtter og pinjekjerner er også mykje brukt. Denne dressingen med sitron og kvitløk vert mykje brukt til kyllingrettar og til fisk. Den er ei skikkeleg …

Clafoutis

Franskmennene har mange gode og enkle dessertar, og clafoutis er ein av dei. Eigentleg er det bær eller frukt som får ei slags eksklusiv vaffelrøre helt over seg, og så blir det heile bakt i omnen til det blir gyllent og pent. Clafoutisen er best når den er nysteikt, litt kolna, men framleis lun. Eg serverer den med piska crème fraïche, som eg har smakt til med vaniljesukker og litt melis. Vil du ha ein litt friskare smak kan du også ha i litt sitronsaft eller skalet av ein sitron. Clafoutis 200 g mjøl 1 dl sukker 3 egg 2,5 dl matfløte 1 ts vamiljesukker 300-400 g plommer Melis til dryss Crème fraïche, is eller fløte til servering Bland saman alt det tørre til røra. Pisk raskt saman fløte og egg, og sikt det tørre i røra. Rens plommene, kutt dei i båtar og legg dei i ei eldfast form. Hell røra over, og bak det heile i omnen på 200 grader i ca. 30 minutt. La den kolne litt, før du drysser på melis, …

Klassisk svinesteik med bakte grønsaker

Når det blir mørkare ute blir det desto viktigare å ha det triveleg innandørs. Denne helga har eg gjort det enkelt, eg steiker ei stor svinesteik som vi delar med gode vener. Denne middagen vart nesten berre tillaga i omnen. Det går fint viss du planlegg litt, og har gjort ting klart på førehand. Både hovudretten, tilbehøret og desserten vert gjort ferdig i omnen utan steikeos og gryteoppvask. Svinesteiker kjem ofte i eit nett, men eg er ikkje så glad i det. Eg vil gjerne ha sprø svor, og då blir det berre gris med nettet. Bruk eventuelt eit par rundar med hushaldshyssing, men viss steika er pent skoren treng du ikkje binde den opp. Eg skjer av svora før eg skjer opp kjøtet, og så bryt eg opp svora, og sender den rundt på eit separat fat slik at dei som set pris på slikt kan få nyte den deilige, sprø svora. Du kan gjerne lage kjøtet klart til steiking kvelden før, eller om morgonen før du skal servere det. Å salte svora godt …