Frustrasjonar, Livet
Comments 42

Å drite i ting


Jeg trenger et kurs i å drite i ting, sa ei venninne av meg her om dagen, ho trengte litt støtte og foring og kom på rett plass, i min hage. Ho fortalte om legen sin, som snakka om alle dei unge, slitne som sat på kontoret hans og ikkje visste verken att eller fram på ting.

Så vi filosoferte litt rundt kva det er som slit oss ut, no i desse tider då mat, jobb og inntekt kjem lett til oss, vi har uendelege mengder med informasjon og underhaldning, og likevel så leitar vi etter meininga med livet.

Ein av lesarane mine kommenterte i går: Er det noe du ikke kan? Då eg las det fann eg ut at eg måtte gå i meg sjølv. Framstiller eg meg sjølv som om eg kan alt, rekk alt og får til alt? Ups, det er i tilfelle blank løgn. Eg plumpar uti med jamne mellomrom, uttalar meg om ting eg ikkje har greie på, gyv laus på ting eg ikkje kan og feikar i veg. Det kan flyte heime hos meg, det er ein grunn til at eg ikkje er interiørbloggar.

Eg støvsugde ikkje på seksten år, før han som støvsugde tok med seg støvsugaren og flytta. No prøver eg å oppdra min kjære til det same, det er ikkje heilt enkelt. Eg juksar når eg lagar mat, eg kan finne på å servere ferdigkarbonader viss eg er stressa ein dag, og eg har ikkje kokt kraft på leeenge.

Men i ein blogg viser ein solsida. Eg snakkar om min kjære, om dei fine barna mine, om huset (som er ei leiligheit) midt i byen og om (ein del av) maten eg lagar. Ikkje den dårlege, sjølvsagt. Berre den gode. Eg får dårleg samvit når eg tenker på dette, for eg ynskjer jo ikkje å framstille meg og mitt som betre enn alle andre sitt. Som lesar kan ein sikkert tenke at alt anna i dette livet til denne bloggaren er sikkert like perfekt som det som står i bloggen. Du får ta mitt ord på at det er det ikkje.

Så kva er det desse unge, slitne strir med? Eg trur at forventningane til utdanning, karriere, kjærleiksliv og vennskap er store, og eg trur mange har lett for å romantisere det andre har. Det er lett å tru at det andre har, det er perfekt. Dei er lukkelege, det er berre meg det er noko feil med. Livet, det verkelege livet, det foregår ein annan plass, der eg ikkje er. Eg går glipp av livet der det skjer, når eg berre er her for meg sjølv.

Eg hadde ei forestilling då eg var lita om at når eg ikkje var saman med dei andre så møttest dei og avtalte kva dei skulle seie neste gong eg var der. No ser eg at dette var både ein sjølvsentrert og trist tanke, men det er nok mange som ikkje føler seg «med» på det dei burde vere med på. Dei ber på ei kjensle av å vere annleis, å vere på utsida eller å vere framandgjort frå det fellesskapet alle dei andre har.

Men viss ein gjekk det etter i saumane så ville ein sjå at det fellesskapet er ein illusjon. Røyndomen er nok at alle føler seg utanfor, i større eller mindre grad, gjennom livet. Alle vil på eit eller anna punkt, nokre oftare enn andre, føle at eg manglar det som ein skal ha i min alder. Eg har ikkje oppnådd det eg burde. Eg har ikkje teke vidareutdanning. Det vart aldri ein master på meg. Eg har ikkje kjæreste. Eg blir ikkje gravid. Eg vart aldri stjerneadvokat, og no er det for seint.

Då er det ein treng dette kurset som venninna mi vil gå på. Eit kurs i å drite i det som ikkje vart, og heller ta imot det som er, som du har fått, med opne armar, og nyte det.

Foto: algo

This entry was posted in: Frustrasjonar, Livet

av

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

42 Comments

  1. Var det ikke en som engang sa noe sånt som: «It take a life, to learn how to live.»

    Å drite i min egen frykt for hva andre tenker og mener om meg, det er ikke alltid lite lett. Men, det er jo bare jeg som kan gjøre mitt liv bra nok for meg…

    Godt du skriver ting som det er 🙂

    Likt av 1 person

  2. Så flott et innlegg ; og så bra du fikk besøk av venninna di i hagen 😉

    Et slikt kurs kunne vi vel trengt alle og enhver, men det beste tipset jeg fikk engang var å «bli som en gås….» Så hver gang jeg kommer i en situasjon der jeg kan ta ting litt vel personlig later jeg som om jeg er en gakk gakk, smiler og driter i saken… Det er jo egentlig bare en fjert i havet! Ja, ikke det engang…

    Nyt dagen med eller uten forkjølelse, her er siste dag før ferien!!!

    Likt av 1 person

  3. Rekk opp handa den som ikkje kjenner seg att. Flott innlegg.

    Men det er no fint, då, at ein kan rydde vekk litt ugras, ta eit OK bilete, legge det ut og kanskje få gode tilbakemeldingar. Det er greitt å ha ein liten del i tilveret der ein har full kontroll og kan velje ut akkurat kva ein vil gjere synleg for omverda. Om det kan opplevast som eit glansbilete, får so vere.

    Det viktige er ein har dette som bakteppe når ein surfar rundt på bloggrunda si. At bak kvar einaste blogg sit mennske av kjøt og blod som i større eller mindre grad kjempar med liva sine, kvar på sin måte.

    Eg er ikkje så viss på om du ville kjenne att Bandanders om du møtte han. Men gjer det eigentleg noko ?

    Likt av 1 person

  4. Det var jeg som kommenterte «Er det noe du ikke kan?», og det var ment som et kompliment.

    For meg virker det som du blogger ærlig og oppriktig, og nettopp det at du ikke fremstiller deg selv som perfekt – at du også kan «jukse» innimellom – gjør denne bloggen bare enda mer sympatisk, synes jeg.

    Jeg synes vi stort sett er for dårlige til å feire oss selv – vi fokuserer som du sier i altfor stor grad på nettopp de tingene vi ikke får til, alt vi ikke klarte eller gjorde.

    Det er i det daglige få fora hvor vi kan skryte litt av oss selv og feire de tingene vi faktisk kan og får til.Blogging gir oss den muligheten. Facebook også. Og jeg vet at jeg i hvert fall får mye mer tilbake om jeg poster positive statusoppdateringer på facebook, enn om jeg klager over alt som er galt. Det blir en slags mental øvelse i positiv tenkning også.

    Du virker som en bra dame – klok og rivende dyktig. Derav min kommentar. Ikke ta det ille opp.

    M:)

    Likt av 1 person

  5. Det er helt sant. Alle har sitt å slite med. Det gjelder å ikke være så streng mot seg selv. Jeg har adoptert mottoet til en noe eldre og langt mer kjent kollega – Åsa Rytter Evensen -: Jeg er bra nok til mitt bruk 🙂

    Likar

  6. Snuffeldyret lever! says

    Vi ønsker oss vel alle litt positiv feedback, noen trenger mer enn andre. Jeg selv lever også lenge på fiine kommentarer på blogg og fjasboka. Jeg jobber selv med å bli flinkere til å se andre i hverdagen, gi en hyggelig kommentar når noe er bra. Ofte er det vel slik at når noe er bra sier vi ingenting, men når noe er dårlig, ja da …
    Jeg og andre med fikk kjeft av klassekontaktene til Lille bolle; hvor ofte ga vi en hyggelig tilbakemelding til lærerene? Jeg ble egentlig litt satt ut for jeg syntes jeg var sånn nogenlunde flink, kaffe og snop til jul og blomst til sommeren. Etter en runde med meg selv innså jeg at jeg svikter til hverdags….

    Om vi alle var flinkere til «å se» hverandre til hverdags ville kanskje færre føle seg så ensomme? Jeg har skjønt at det ikke behøver å være kaffe og blomster, men et hyggelig ord når det er på sin plass. Oppriktig og ment.

    Og DU er ei knakandes kjekke dame! Suverent god på å lage mat, du har ordet i din makt. Om du ikke strekker til på andre plan, ja det er det som gjør deg mennesklig!

    Og slik er det vel med alt, alle har vi noko vi kan og noko vi ikke behøv å seie noko om.

    Ha en flott sommer! Og god betring!

    Likar

  7. Trine says

    Kloke og tankevekkende ord 🙂 Jeg har med årene blitt ganske flink til å drite i hva andre tenker å mener om meg. Det er en befrielse å kunne være seg selv og drive med det man vil, uten å til stadighet måtte bekymre seg om hva familie, venner, naboer og andre måtte mene om det. Huset flyter tidvis av rot og «bør-ting» blir prioritert bort til fordel for vil-ting». Hva gjør vel det, når jeg i steden for å rydde, har brukt noen fine dager på å gjøre ting jeg har lyst til? Livet er for kort til å bli kastet bort på å bekymringer og stress. La oss nyte det vi har og gjøre det beste utav det og ikke strebe etter hva som KUNNE vært hvis…………

    Likar

  8. Å, så mye godt sagt! Jeg har strevd mye med alt det som ikke ble, de siste åra, men nå øver jeg meg på å fryde meg over hverdager, strikketøy, gode kollegaer, interessant jobb, lesesirkel, osv. DET er MYE kjekkere! (selv om jeg ikke får det til hele tida 😉 )
    Diger, varm, glad klem til deg!!

    Likar

  9. Eg les gode ord, smiler breitt, pustar djupt, skuldrane ramlar på plass og eg ynskjer deg ei vakker helg!

    Likar

  10. Jeg leker med livet som innsats hver dag, for leken gjør meg ikke sliten eller stresset. Jeg har ikke problemer, bare utfordringer som skal løses.

    Jeg behøver ikke å ha med meg alt som skjer, for uansett vil jeg aldri kunne være to steder på en gang. Jeg ser hvem som vil ha meg mest, og drar dit.

    Jeg er ikke sentrum i universet, derfor må jeg finne noe eller noen som blir det. Den som dukker opp får alt, og skulle jeg brenne meg, finner jeg bandasje som brukes en stund.

    Jeg sover godt om natten, fordi jeg tar hensyn til meg selv. Min personlighet er summen av mine feil og mangler. For alt som går bra synes nesten ikke for andre. Andres hensyn til dette er dype og gode venner.

    Jeg spiser godt fordi jeg vet at du er hva du spiser, det er ingen klisjé. Derfor er måltider viktige, viktigere enn venner og familie. Hvis måltidene ikke er det, vil jeg ikke kunne være lenge nok for mine venner og familie.

    Min mentale hverdag er viktigst av alt, og ingen kan trenge inn der og stjele tid. Når jeg gjør dette, øker jeg tiden og kvaliteten sammen med venner og familie.

    Hvis jeg ikke gjør dette, har jeg ikke overskudd nok til noe eller noen over tid. Derfor gjør mot deg selv først, det du vil gjøre for andre. Du øker dermed utsiktene til nettopp å få gjøre dette i lang tid da.

    Likar

    • Stian says

      Du er et bra menneske. Jeg skulle ønske mine mentale sperrer ikke hindret meg i å leve livet mitt, alltid prøve å være bra for andre og la være å være bra for meg. Det virker som du har full kontroll på livet ditt, når det er godt, og når det ikke er fullt så bra. Jeg håper jeg blir som deg en dag.

      Likar

  11. Thea says

    For et flott innlegg! Må bare fortelle at du er utrolig flink til å skrive, og at det var en svært god artikkel. Er 16 år, og det traff meg! :))

    Likt av 1 person

  12. Mona says

    Godt sagt. Må lære å drite i alle forventninger og heller leve livet. No worries 🙂

    Likar

  13. Elsa says

    Godt skrevet. Er lett å kjenne seg igjen her.
    Lånte innlegget til Facebooksida mi. Håper det er ok:)

    Likar

  14. Nydelig skrevet says

    Så fantastisk innlegg, måten du skrev det på, alt sammen, vakkert og til ettertanke.. Fikk nesten litt gåsehud, trengte å lese noe sånt akkurat nå..Tusen takk!!!

    Likar

  15. mamsen says

    Dette flotte innlegget kom til meg som sendt fra «oven» !! Overveldende, – og SÅ SANT 🙂 Jeg er 55 år, – og den traff meg når jeg trengte den som mest 🙂 Tusen takk !!!

    Likt av 1 person

  16. Jeg tror du har mye rett i at vi har forestillinger om alt andre gjør og er med på, mens det i virkeligheten kanskje mest av alt handler om at vi ikke verdsetter det vi faktisk har i livet.

    Likar

  17. I says

    Jeg trenger et slikt kurs, virkelig! «Flinkpike-syndromet» tar snart knekken på meg.

    Likar

  18. Tror de fleste trenger et slikt kurs. Jeg inkludert.
    Det er blitt et så stort fokus på å være perfekt. Presset sliter folk psykisk ut. Det er mye mer fokus på psykisk helse. Folk nå har det så bra at de blir syke av det. Vi må ha problemer, og dermed lager vi dem for oss selv.
    Det er ikke lenger fysiske problemer som tar knekken på oss, det er psyken vår som gjør det.

    Likar

  19. SF says

    Godt skrevet!

    Fra en undersøkelse om hvordan vi fremstiller oss selv på Facebook:

    «Don’t compare your inside to someone else’s outside.»
    In other words, be aware that you can’t see what other people are really going through; the faces they present to the world may not accurately represent their true feelings.

    Likt av 1 person

  20. When your advancment feels like taking 2 steps forward and 1 step back, the step back is only to observe what you just have accived. Just like a painter and his canvas ♥

    Likar

  21. For ett flott innlegg då :))) Eg har heldigvis vorte mykje flinkare til å glede meg over dagen i dag, og akkurat det eg får til 🙂 Linkar til innlegget på Facebook eg 🙂 Ha ein fin sommar, med eller uten sol 🙂

    Likar

  22. Nydelig skrevet- og fin blogg du har. Vi stresser for mye vi flinke piker. Skriver mye om det på bloggen min. Fint å se at andre og tar det opp. La oss slappe litt mer av, med beina på bordet og nyte livet!!! God sommer!

    Likar

  23. Nydelig innlegg! Det er mange flinke piker som burde gå den skolen! Skriver endel om flinke piker på bloggen min. Det er så mange av oss…

    Likar

  24. Meget godt skrevet.
    Det er dette jeg har lært meg, og preiket til andre om…det å drite i ting. Men alt skal jo stå i forhold da, så å drite i ting en SKULLE eller MÅTTE gjøre blir kanskje feil.
    Men sant som du sier; et kurs i «å drite i», det kan alle trenge.
    Takker for bloggen. ;O)

    Likar

  25. Maewe says

    Tydeligvis har du det altfor godt. I mine øyne bør unge IKKE drite i ting. Det er det siste de bør gjøre. Stå på, skryt av deg selv og skap ditt liv. Meningen med livet ble aldri skapt bare av drite i ting.

    Og det er aldri for sent å oppfylle drømmene dine! Det er ditt liv, gjør det til det livet du ønsker å leve.

    Likar

  26. Marin says

    Herlig blogg =)
    Jeg føler at jeg alltid pleier meg selv og det jeg liker med livet, at jeg går glipp av alt det spennende alle andre gjør. De opplever så mye og har alltid noe interessant å fortelle om.

    Jeg har sjelden noe å komme med som er interessant nok. Hver dag er nesten lik, men jeg gjør det som gjør meg lykkelig i hverdagen, men opplever alikevell ingenting! Nok til å gjøre en stakkar usikker!!!

    Likar

  27. Ylva says

    Så sant så sant:) Spesielt det med at vi lever i et samfunn hvor vi har «alt», likevel er vi mer ulykkelig enn noen gang… Og jeg liker virkelig at du trekker frem dette med at livet er noe som foregår et annet sted. Godt å vite at andre også føler det slik. Nå skal jeg begynne å drite i ting og leve i dag.
    Takk! 🙂

    Likar

  28. Det kurset treng vi alle 🙂
    og du? ganske greit du ikkje har interiørblogg, den er langt meir spennenande den du har 🙂
    akkurat her vi voks opp skulle det ikkje mykje til for å vere annleis heller….

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s