Billig mat, Duft, Mat, Noko søtt, Safting og sylting, sylting og safting
Leave a Comment

No blømer hylla!

No blømer hylla over alt, og det er eit vakkert og velduftande syn. 

Mange spør om det er svarthyll dei har funne, og kjenner seg usikre på om dei har funne rett tre. Det er eigentleg veldig enkelt: Rundt jonsok er det berre hylla som blømer. Dei andre blømande, ville trea er avblomstra for lenge sidan, spesielt no når det har vore så varmt i veret. Blada er også eit kjennemerke, dei er som på ei rogn, men større.

IMG_7084Det andre kjennemerket er at bukettane er flate. Forestill deg at du skal steike ei pannekake med hyllesmak, og heller røre ut i steikepanna. (Dette er faktisk ein dessert du kan få servert i Sverige.) så legg du blomebuketten ned i steikepanna. Viss alle blomane hamnar flatt ned, så er det hyll du har funne. 

Svarthyll har medisinske verknader seiest det, den skal verke vassdrivande og mildt bakteriedrepande. Bæra kan du safte til hausten, på same måte som du saftar rips og solbær. Det blir ei vakker, mørkeraud saft som mange meiner vernar mot haustforkjølingar. Blomane er rike på flavonider og mineral, mellom anna kalium.

IMG_7083Hylleblomstsaft skal vere syrleg og ganske søt, safta skal tole å bli utspedd. Som med all saft er det slik at dess søtare den er, dess betre held den seg. Syra frå sitronane og sitronsyra er med på å balansere søtsmaken og blomesmaken, elles kan smaken bli emmen. Eg har nærast rana samvirkelaget på Leikong for sitronar for å lage hyllesaft, då var det ein enorm porsjon i ein diger stamp.

Her i Oslo er det ikkje så mange svarthylletre, og då eg kom for å plukke «mitt faste tre» i Thorvald Meyers gate så var det så å seie reinplukka! Det er tydeleg fleire enn eg som har oppdaga at det å ha hyllesaft i kjellaren er ei stor glede som får sommaren til å vare langt utover vinteren.

Det viktigaste for å få saft til å halde seg er at den er oppkokt, at den er søt og god og at den vert fylt på sterile flasker. Køyr flaskene i oppvaskmaskinen på det varmaste programmet, skyll dei gjerne ekstra, og legg dei i steikeomnen ei stund på 100 grader. Korkene kan du koke i reint vatn. Ha ørlite Atamon på kvar flaske før du fyller safta på. Då er du sikra frisk, myglfri saft til godt over neste sommar. 

fullsizeoutput_2Hylleblomstsaft

50 klasar hylleblomster

4 sitronar

2,5 liter vatn

3 kg sukker 

75 g sitronsyre (kan bytast ut med vinsyre, sjå på pakken, og smak deg fram)

Legg blomane i eit kar av plast, og slå vatnet over. Skjer sitronane i skiver, og ha dei i karet. La det stå i to dagar. Sil frå blomane og sitronane gjennom eit klede (pass på at det ikkje er vaska med skyllemiddel!), og ha ”safta” over i ei gryte. Kok opp, og saml opp det som kjem til overflata. Sil det gjerne ein gong til. Rør i sukkeret og sitronsyra. Kok opp, og skum av igjen. Smak om det skal meir syre eller sukker til. Hell safta på reine, sterile flasker med ein knivsodd Atamon i kvar flaske. Kork flaskene, og oppbevar dei kjølig.

Når du først har laga hylleblomstsaft, så kan du bruke den til andre ting og. Eg brukar å blande ut safta med tonic, då får du ein sprudlande og frisk drikk som passar perfekt å servere til gjestar som kjem på sommarbesøk. 

Du kan også lage sorbet av safta, det blir ein sommarleg og frisk dessert som alle set pris på. Den passar godt til ei kake eller saman med ein jordbærsorbet i perfekt kombinasjon. 

Hylleblomstsorbet

0,5 liter hylleblomstsaft

0,5 liter vatn

Skal av ein sitron

Riv sitronskalet, pass på at du ikkje får med det kvite frå sitronen. Bland safta med vatnet, og ha i sitronskalet. Har du ismaskin så køyrer du den med blandinga i. Har du ikkje, så heller du blandinga i ein metallbolle, og set i frysaren. 

Ta bollen ut ca. kvar halvtime, og rør i den med ein gaffel til den har blitt ordentleg frosen. 

Server saman med ein jordbærsorbet til tynne fine pannekaker eller på toppen av ein brownie.

Hylleblomstgelé

1,5 liter ferdig hylleblomstsaft

1 flaske Certo

Kok opp safta. Ha i Certo, og la blandinga fosskoke i eit minutt. Hell geléen på reine, sterile glas, og skru på loket med ein gong. La den stå kaldt nokre dagar. Er geléen ikkje stiv etter to-tre dagar så ikkje gje opp. Berre la den stå, min brukte nærare ei veke på å bli skikkeleg fast og fin. 

Bruk geléen til kjøtrettar eller til ein god paté på rista brød.

Leave a Reply