Av og til er det enklaste det beste. Iallfall for bakaren. Det smakte ikkje så verst heller, for trettenåringen og eg delte ein som det dessverre ikkje var glasur att til.
Dette er altså muffins lagd med TOROs gulrotkakelangpanne, med bremykt som bakefeitt og melisglasur. På toppen: Eit av dei 24 finaste morellene eg fann i hundrekronersposen frå Singh.
Og det mest fantastiske er at desse kan du få kjøpe – viss du er i Oslo! Bydelsdagen på St.Hanshaugen byrjar klokka 13, og då skal desse stå på bordet viss mor klarer å rote seg ned dit i tide. Ti kroner stykket, gemalen meinte dei burde koste minst 30,-, og når eg tek omsyn til prisen på morellene er det sikkert rett. Støtt Ila Skoles Musikkorps, du kan til og med få høyre dei, og kjøp ein muffins. Eller ein vaffel. Ha ein fin dag, i morgon kjem bilda av bryllupskaka!
Det var noen fantastiske muffins!
Hadde jeg vært i Oslo i dag hadde jeg helt klart tatt meg turen. 1) Fordi disse kakene ser herlige ut, 2) fordi jeg hadde gjerne hørt på Ila skoles musikkkorps -min tante og fetter spilte her i sin tid mener jeg å huske.
Disse muffin- og kakepostene dine er en alvorlig trussel mot mine sidebein 😀
Åh, jeg får jo vann i munnen her jeg sitter!
Neimenn… hadde jeg lest dette et par dager tidligere ville jeg vært og kjøpt muffins av deg!! For vi var i parken den dagen, men kom nok litt etter lunsj og gikk ikke så mye rundt for å se. Men så artig 🙂