No er det lenge sidan eg har posta noko skikkeleg vakkert her. Songen du får høyre i dag er framført av kammerkoret Nova på God morgen Norge, eg veit ikkje heilt når. Dei syng heilt fantastisk, og når ein attpåtil tek omsyn til at framføringa skjedde klokka 06:50, altså før fugl skeit på jord, så er det ikkje mindre enn imponerande. Dirigenten er Anne Karin Sunndal.

Teksten er av William Shakespeare, nærare bestemt hans sonette nr. 18, Shall I compare thee to a summer’s day. Det er kjend tekst for alle som kan sin Shakespeare, eller som har sett Shakespeare in love.

Teksten er tonesett av den svenske komponisten Nils Lindberg, ein svensk komponist som arbeider i grenseland mellom jazz og klassisk musikk. Han har mellom anna samarbeidd mykje med Alice Babs. Dette stykket inngår i ei suite som kallast O Mistress mine, som kom i 1990. Det var ikkje lenge etter dette eg song det for første gongen, det kunne ha vore i 1992, kanskje, på Norges Korforbund sin sommarkorskule. Arrangementet har lekre akkordar, god flyt og er ei perle å framføre.

Shall I compare thee to a summer’s day?

Thou art more lovely and more temperate.

Rough winds do shake the darling buds of May,

And summer’s lease hath all too short a date.

Sometime too hot the eye of heaven shines,

And often is his gold complexion dimmed;

And every fair from fair sometime declines,

By chance, or nature’s changing course, untrimmed;

But thy eternal summer shall not fade,

Nor lose possession of that fair thou ow’st,

Nor shall death brag thou wand’rest in his shade,

When in eternal lines to Time thou grow’st.

So long as men can breathe, or eyes can see,

So long lives this, and this gives life to thee.