No byrjar dokke sikkert bli leie av nordpå-bloggpostar, men denne er matrelatert, så då må det vel vere greit? Det har seg slik at det er tid for skrei på yttersia. Fiskebilen køyrde forbi, og far min er ikkje av den knuslete typen. Hadde det vore snakk om ungar hadde han teke dei, alle sju.
Men her var det snakk om skrei, ei kasse på ca. 30 kilo. Mor mi og eg prøvde å ymte frampå om at det kanskje var litt mykje, men han bladde opp, og kjøpte ei heil kasse. Ikkje var det dyrt heller, 30 kroner per kilo. Så fredag ettermiddag vart tilbrakt i kjellaren der vi fileterte, skar i skiver og salta torsk.
Den som har filetert torsk veit at det er ikkje så enkelt. Gje meg ein laks eller ein sei any day. Torsken har bein på dei underlegaste plassar, og å skjere fine filetar er ikkje så lett. Men vi fileterte tre, skar to i skiver og salta fire. Torskar, altså.
Vi tok ein filet til middag, den dampa vi i folie med vårløk, salt og peppar og litt sitronsaft. Deilig! Slik gjer du det:
Ein filet av torsk, sei eller hyse
To stilkar vårløk eller ein halv purre
2 ss smør eller olivenolje
1 ss sitronsaft
Salt og peppar
Sett potetene på kok i ei romsleg gryte som du har eit tett og godt lok til.
Smør eit stykke brei aluminiumsfolie med smør eller olje, og legg i fisken. Hakk purre eller vårløk, og dryss det over. Salte og pepre godt, det skal meir salt i enn du trur. Ha på resten av smøret eller oljen.
Pakk igjen folien til ein fast pakke. La fisken dampe oppå potetene i 20 minutt. Server med kokte gulrøtter eller gulrotstuing.
Dette så jo super godt ut. Torsk er min favoritt fisk. Håper du får en super fin påske.
Beklager – jeg kunne bare ikke dy meg:
EN HANDELSREISENDES LIV
– et barnerim for de (ikke helt) voksne
Søren Sørpå het en mann fra
sør som nordpå gikk i land fra
båten som han var ombord på,
og der traff han Nora Nordpå.
(Sørpå er en kavaler på
førr – av dem som damer ser på,
og som kvinnesjelen tror på,
men som altså driver hor på
små forretningsreiser nordpå.)
Hun er riktig søt med hatt på.
Sørpå stirrer rent betatt på
denne skatt han har fått fatt på
skattefritt – og som man attpå-
til kan tilbringe en natt på.
Det trengs ikke mange ord på
å få drag på frøken Nordpå:
“Si meg hvilket rom De bor på …”
“Jeg har rom med egen dør på.
Bare stig på, De, herr Sørpå!”
Snart har Sørpå satt likør på
bordet, hvorpå Sørpå klør på
ben med silkestrømpeflor på,
hvilket lille frøken Nordpå
avgjort setter meget pris på.
(Det er hennes knis bevis på.)
Derpå – er det satt sensur på
måten Søren drev amour på.
Det besøket ble han far på.
Brevet fikk hun aldri svar på,
for han dro til neste fest på
små forretningsreiser – vestpå.
Kvinner! Ikke se og hør på
slike menn! For menn som Sørpå
blir man mor på at man tror på.
(Man er sur på Sørpå nordpå!)
André Bjerke (1918-1985)
Frå samlinga: En jeger og hans hund, 1958
Hehehe, eg møtte ikkje Søren, eg var der vel ikkje lenge nok. 😉