All posts tagged: langtidsstekt

Sjølvaste ribba

No er det like før den store kvelden, då ribba med tilbehør skal på bordet. Eg prøver å vere prinsippfast, men gong på gong vert eg overstyrt. Eg vil at vi skal velge på julaftan, enten fåreribbe med tilbehør, eller svineribbe med tilbehør. Men der eg vaks opp blandar dei alt, så rabbestappe og raudkål står side om side på bordet. Dei mange åra eg har tilbrakt på austlandet har gjort at eg har lært noko om svineribbe, så difor lagar eg det i år. Her skal du få dei triksa eg har lært meg for å få den perfekt. Eigentleg er svineribbe svært enkel mat. Men ribbeprodusentane prøver å rote det til som best dei kan, og dei presenterer stadig nye variantar av ribba med vekslande resultat. To gongar før jul har eg prøvd ut dei ferdigkrydra ribbene, den eine frå ein Rimi-butikk, den andre vart kjøpt hos Coop. Begge gongane har det blitt mislykka. Den eine bles seg opp som ein sperreballong i god tid før utløpsdato. Eg sende ein mail til produsenten, …

Per l’Italia!

Ei veke i Italia er godt både for sjela og lekamen. Det er fint å bli kjend med ein annan kultur, og den italienske er trass alt ikkje så fjern for oss, spesielt ikkje når det gjeld mat. Pasta og pizza har blitt norske daglegrettar, og vi har teke i bruk urter som timian, basilikum og oregano som før stort sett var ukjende i vår matkultur. Men det å ete er annleis i Italia enn her. Det er eit heilt rituale, med primi (forrett), pasta, secondi (hovudrett) og dolci som er dessertar. Med fire rettar seier det seg sjølv at kvar rett må bli ganske beskjeden. Eg har lese hissige amerikanarars omtalar av italienske restaurantar der dei rasar over å ha fått servert to tynne skiver kalvefilet til hovudrett. Når ein har vore i USA og sett amerikanske porsjonar så forstår ein at her er det rom for misforståingar. When in Rome, do as the Romans er eit gamalt ordtak, og eg prøver å halde meg til det. Men ofte er eg mett etter forrett …