Mat, Middag, Oppskrifter for barn, Sausar og dippar, Veggis
Comments 4

Betre enn Grandiosa


I dag skal vi lage pizza, og heimlaga er mykje betre enn grandiosa, det er du sikkert einig i etter å ha prøvd vår oppskrift.

Til ein gjærdeig trengst det gjær. Gjær kjem i fast form (terningar med blått papir), og i pulver, som vi kallar tørrgjær. Vatnet som gjæra skal rørast i skal vere 37 grader, altså same temperatur som i kroppen. Stikk fingeren nedi og kjenn at vatnet er same temperatur som fingeren din, då er det passe varmt.

Når eg lagar pizzadeig brukar eg kjøkkenmaskin, men du kan godt røre deigen for hand i ein bakebolle om du ikkje har kjøkkenmaskin. Dei fleste vanlege kjøkkenmaskinar har eltekrokar. Be ein vaksen hjelpe deg å finne fram og å bruke utstyret.

Det finst to tradisjonar innan pizzabaking, ein italiensk og ein amerikansk tradisjon. Har du vore på Peppes Pizza eller Dolly Dimple’s, har du sett dei amerikanske pizzaene med ganske tjukk botn og masse fyll. Dei italienske pizzaene er ofte berre ei tynn lefse med litt tomat og ost på. Den vi skal lage er noko midt imellom.

Pizzabotn

basilikum23 dl lunka vatn

½ pakke gjær eller to teskeier tørrgjær

1 ts salt

1 ts sukker

3 ss olivenolje

2 ts basilikum

ca 7 dl kveitemjøl

Før du byrjar set du omnen på 225 grader.

agnetekjevlar1Slik lagar du gjærdeigen:

1.              Smuldre gjæra i ein bolle og ha over lunka vatn.

2.              Rør ut gjæra i vatnet, og ha i olje, salt og sukker.

3.              Set i gang kjøkkenmaskinen eller rør dette godt saman for hand.

4.              Tilset mjølet litt etter litt. Kjenn heile tida på deigen slik at den ikkje vert for hard men helle ikkje for laus. 

Den skal ikkje vere klissete, men framleis mjuk. Brukar du maskin kan du elte deigen i ca. 5 minutt.

5.              La deigen heve i ein halvtime.

6.              Ha godt med mjøl på kjøkkenbenken, og kna deigen til ein stor bolle som du deler i to. det vert to store pizzaer av denne oppskrifta. Strø godt med mjøl på benken og kjevl ut to pizzaer som er like store som bakeplatene i komfyren. Pass på å ha godt med mjøl under når du kjevlar slik at deigen ikkje set seg fast i benken.

7.              Legg dei to deigane over på to mjølstrødde bakeplater. Du treng ikkje bakepapir eller smør på plata når du har strødd den med mjøl.

Pizzasaus

saus1 liten boks tomatpuré

1 dl olivenolje

1 ts oregano

1/2 ts salt

1 ts sukker

Sausen lagar du ved å blande alt godt i ein bolle. Smør den utover botnen.

Pizzafyll

Når du lagar fyllet, må noko steikast på førehand. Som regel skal rått kjøt, altså kjøtdeig, bacon og biffkjøt steikast. Sjampinjongane smakar og best steikte. Skinke for eksempel kan leggast rett på pizzaen utan å vere steikt. Skal kvitløk i surrar du  den saman med kjøtet eller sjampinjongane før du legg den oppå pizzaen. Kvitost må ein ha på toppen av pizzaen. Bruk gjerne osterestar i kjøleskapet.

Mitt forslag til fyll:

1 pakke bacon

½ løk

4-5 store sjampinjongar

Klipp baconet opp i små bitar og steik bacon saman med sjampinjongane og hakka løk. Husk på ha litt margarin i panna slik at det ikkje svir seg.

ferdigSteik pizzaen  i ca. 10-12 minutt, nederst i omnen på 225 grader. Sjekk at den ikkje vert for mykje steikt, varmen kan variere frå omn til omn. Osten skal boble på toppen, og deigkanten rundt skal vere pent brun.

Andre smaksvariantar

Tacopizza

400 g kjøtdeig

1 pakke tacokrydder

1/2 løk

1 liten boks mais

Steik kjøtdeigen, dryss tacokrydder over og steik litt til. Strø kjøt, strimla løk og mais over pizzaen, og ha på litt ost.

Salamipizza

100 g salami (ein halv vanleg pakke)

1 fedd kvitløk

(20 svarte olivenar utan stein) viss du likar det

1 raud paprika

Skjer salami og paprika i strimlar, og oliven og kvitløk i skiver. strø alt over pizzaen og ha på ost.

Kyllingpizza

I grilla kylling (for eksempel salatkylling som du finn ferdig rensa i kjøledisken)

¼ purre

4 tomatar

Vask og skjer purren i tynne ringar. Skjer kjøtet i små terningar. Skjer tomatane i tynne skiver. Legg alt dette utover pizzaen. Strø ost over.

Vegetarpizza

4 ferske sjampinjongar

4 artisjokkhjerte

1/2 løk

Svarte oliven i skiver

Steik sjampinjongane i olivenolje, skjer artisjokkhjarta og løken i tynne skiver. Fordel det heile utover pizzaen. Strø ost over. 

Vil du vere litt ekstra avansert, kan du ta rømmedressing på pizzaen etter at den er steikt, og ha litt salat ved sidan av.

Slik lagar du ein god rømmedressing:

ca. 6 ss rømme

1/2 ts salt

1/2 ts sukker

¼ ts paprikapulver

½ ts basilikum

Rør saman, og la stå litt.

Det fine med pizza er at alle kan få eit fyll dei likar. Du kan også lage små utkjevla pizza slik at alle får kvar sin. Dei kan då få det fyllet dei likar best. Det er ein god idé til neste bursdagsfest. Lykke til med pizzabakinga!

4 Comments

  1. Det er kanskje ikke lov å si sånt høyt et sted som dette, men jeg har et par ganger i det siste kjøpt ferdige pizza-bunner fra Tine (og en gang fra noen andre som jeg ikke husker navnet på). Så putter man på det man vil ha. Jeg synes det gir et godt resultat. Det er langt bedre enn Grandiosa og Peppes levert på døra, og tar ikke lenger tid enn at man gidder å gjøre det når man egentlig bare har lyst til å synke ned i sofaen fredag kveld og ringe Peppes.

    Selv vil jeg ha så høy temperatur ovnen klarer å gi når jeg steker pizza, med intensivvarme under. Det vil si omtrent 300 grader. (Da må man følge med så det ikke blir svidd – 5-7 minutter vil ofte være nok.) Dette fungerer i alle fall hvis man har tynn bunn. For «deep pan» pizza (american XXL tykk bunn) vil det nok ikke fungere. (Italiensk pizza med tynn og sprø bunn er best!)

    Men det dukket opp et underlig ord i forbindelsen med bacon-stekning: Margarin ??? Jeg har hørt at noe slikt finnes, og har svake minner om at vi spiste dette i barndommen og at jeg kanskje har hatt noe av dette stoffet en gang for lenge siden. Men det er i alle fall minst 25 år siden noe slikt slapp inn i mitt kjøleskap. Det er smør, olje eller ikke noe! (OK, andefett, gåsefett og tilsvarende kan også være utmerket til sitt bruk.)

    Bacon blir best hvis det stekes på relativt svak varme i ganske lang tid. Da avgir det også såpass mye fett at det ikke er nødvendig med noe ekstra fett i pannen.

    Likar

  2. Ikkje margarin? Deg om det. 😉 Av og til funkar det heilt fint, det brenn seg mykje mindre enn smør, og finst i mjølkefri utgåve. Viss du til dømes skal bake kaker mjølkefritt, er margarin med. Heidi brukar margarin meir enn meg, hos henne er smør knapt til jul, trur eg.

    Likar

  3. Det er selvfølgelig en smaksak. At det skal være melkefritt har aldri vært noe poeng for meg. Jeg bruker som regel smør hvis jeg skal steke fisk (og smøret tåler høyere temperatur om man klarer det først). Ellers bruker jeg stort sett olje til steking og blander eventuelt i smør til slutt hvis jeg ønsker smørsmak. I bakverk er det alltid smør.

    Jeg trenger ikke et fettlag på brødet for å lime fast leverposteien eller et annet pålegg. Så vanligvis bruker jeg verken smør eller margarin på brødet. Men skal det være så skal det være, og da er det smør – for smakens skyld. God brød med bare litt smør på ved siden av annen mat smaker utmerket. (Det samme gjør god pasta med smør.)

    Hos meg pleier det alltid å være saltet og usaltet smør i kjøleskapet, 3-4 typer olivenolje og noen mer nøytrale oljer som soliskkeolje og druekjerneolje. Jeg bruker forøvrig alltid usaltet smør i matlaging, så kan jeg sette til salt etter egen smak.

    Likar

  4. Tilbakeping: Laurdagspizzaen « Alt godt

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s