– så skulle han ikkje mast lenge. Det er noko med Alan Rickman.
Share this:
- Share on Facebook (Opens in new window) Facebook
- Share on X (Opens in new window) X
- Email a link to a friend (Opens in new window) Email
- Print (Opens in new window) Print
- Share on Tumblr (Opens in new window) Tumblr
- Share on Reddit (Opens in new window) Reddit
- Share on Pinterest (Opens in new window) Pinterest
- Share on LinkedIn (Opens in new window) LinkedIn
Så absolutt. Men ikke med svart parykk i Harry Potter. 😉
Jeg skulle gjerne dansa, i alle fall, men det ville nok stoppa der. Det er kanskje like greit, så kunne jeg sendt ham videre til deg?! 😉 Men det er noe med ham, på et vis, enig med deg der. Det bare appellerer ikke helt til ryggmargen min, tror jeg. Mer til hodet. Og det er jo ikke dumt, det heller. Egentlig.
Altså, han er berre fem år yngre enn faren min, så eg hadde nok ikkje gjort noko særleg meir enn å danse og ha spirituell konversasjon med han, men ikkje desto mindre… 😉
Jeg tror egentlig at jeg da ville likt å sitte på andre sida av det bordet dere var med og bare lytte og se på. Det hadde holdt i massevis 🙂
Han ER fem år yngre enn faren min. Det er noe med den hese stemmen, dog. 😀
Pingback: Mammaen og havet » Blog Archive » They’re in cans!