Livet
Kommenter innlegget

Folkevise


Jeg lovet en gang å glemme deg,
og løftet ble ikke glemt.
For glemte jeg stundom å glemme deg,
da lød det som klokkeklemt;
«Glem meg, glem meg, glem meg!»
Tunge, alvorlige slag.
-Slik husker jeg alltid å glemme deg,-
Natt, natt og dag.

Jeg lovet en gang å glemme deg.
Jeg sitter og husker det nu.
Jeg tør vel å si det, min elskede,
at ingen ble glemt som du.
Jeg lovet å glemme deg, kjære,-
det har ingen møye voldt.
Jeg holdt så trofast mitt løfte
som var det din hånd jeg holdt.

Gunnar Reiss-Andersen

This entry was posted in: Livet

av

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s