Livet
Leave a Comment

Folkevise

Jeg lovet en gang å glemme deg,
og løftet ble ikke glemt.
For glemte jeg stundom å glemme deg,
da lød det som klokkeklemt;
«Glem meg, glem meg, glem meg!»
Tunge, alvorlige slag.
-Slik husker jeg alltid å glemme deg,-
Natt, natt og dag.

Jeg lovet en gang å glemme deg.
Jeg sitter og husker det nu.
Jeg tør vel å si det, min elskede,
at ingen ble glemt som du.
Jeg lovet å glemme deg, kjære,-
det har ingen møye voldt.
Jeg holdt så trofast mitt løfte
som var det din hånd jeg holdt.

Gunnar Reiss-Andersen

This entry was posted in: Livet

by

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

Leave a Reply