Jeg lovet en gang å glemme deg,
og løftet ble ikke glemt.
For glemte jeg stundom å glemme deg,
da lød det som klokkeklemt;
“Glem meg, glem meg, glem meg!”
Tunge, alvorlige slag.
-Slik husker jeg alltid å glemme deg,-
Natt, natt og dag.

Jeg lovet en gang å glemme deg.
Jeg sitter og husker det nu.
Jeg tør vel å si det, min elskede,
at ingen ble glemt som du.
Jeg lovet å glemme deg, kjære,-
det har ingen møye voldt.
Jeg holdt så trofast mitt løfte
som var det din hånd jeg holdt.

Gunnar Reiss-Andersen