Humor
Comments 6

Gode, gamle dagar…


Eg fekk denne mailen i går, og kan ikkje la vere å dele den med dokke. Hysterisk…

badebilde-1Akk, det var tider å sitte på løs parkbenk i folkevognbussen med en hel haug med fettere og kusiner som fløy ukontrollerbart sidelengs i badebuksene og svømmeringer. Med en passe gal tante som ikke hadde tatt opptelling på ungene før vi forlot badestranda. Når vi kom hjem oppdaget vi at Jonathan var glemt igjen på do. Tanta måtte tilbake og henta krapylet mens vi andre 7 var hjemme og laget snøvær med popcornmaskinen. Det var tross alt en varm juni. Det var gøy å være barn på 60-tallet.

For det første overlevde vi å bli født av mødre som røkte og/eller drakk
 mens de var gravide med oss og levde i hus fulle av asbest. De brukte Dispril og Paracet, spiste muggost, rå eggeprodukter, mengder av bacon og
 fet mat – for ikke å snakke om mat tilsatt alskens farge- og
 tilsetningsstoffer, tunfisk rett ut av boksen og vi ble ikke testet for
 diabetes eller alvorlige kreftsykdommer.


Etter det marerittet i magen ble barnesengene og trillevognene dekket med alskens
 blyholdige stoffer i pastellfarger.
 Det fantes ingen barnesikringer på medisinboksene eller på farlige
 vaskemidler eller barnelås på skap og skuffer. Når vi syklet på syklene
våre (helst voksensykkel) hadde vi ingen hjelm eller sykkelsko på – for ikke å snakke om den
 risikoen vi tok ved all haikingen med fremmede…



Som barn satt vi i biler uten sikkerhetsbelter eller airbag. Og aller helst lå vi i hattehylla.
 Vi drakk vann fra hageslangen og IKKE fra flasker kjøpt på butikken.


Take-away food var begrenset til pølse & chips, eller pølse og brød. Ingen
 Pizza Hut, McDonalds, tacos, baguetter eller kebab. Enda butikkene stengte klokka 5 på ettermiddagen og var stengt i helgene.
På en eller annen måte var det ingen som sultet ihjel på grunn av det.

Vi delte ofte en flaske brus med våre venner og alle sammen drakk fra
 samme flaska uten at noen egentlig ble dødssyk av det.
 Vi kunne finne på å samle inn tomflasker å veksle dem inn på butikken på hjørnet for å få nok penger til å kjøpe karameller og tyggegummi eller
 kinaputter som vi smalt av inn i yttergangene til folk etter å ha ringt på
 døra.

Vi spiste smørkaker, loff med ekte smør på, upasteurisert helmelk, brus
med sukker i og vi var ikke overvektige fordi


VI ALLTID VAR UTE OG LEKTE !!

ramme_turer-2006-005Vi kunne gå ut om morgenen og ikke komme hjem igjen før etter at
gatelysene ble tent om kvelden.  Ingen kunne få tak i oss i løpet av hele dagen. Og vi hadde det fint. Vi kunne bruke timer på å bygge en Olabil av gamle planker og vognhjul og
 sette utfor en kjempebakke bare for å oppdage at vi hadde glemt å lage
 bremser. Vi bygde trehytter og demninger, lekte ved vannkanten med selvlagde korkbåter eller lekebiler i sanden.

Vi hadde ikke Playstasion, Nintendo Wii, X-Box. Ingen dataspill i det hele
 tatt, ingen TV med 999 kanaler å velge i, ingen video eller DVD filmer.
 Ingen mobiltelefon, ingen bærbar datamaskin, ikke Internett, blogg eller
 chatterom på nettet.

VI HADDE VENNER

og vi gikk ut og traff dem! 
Vi falt ned fra trær, skar oss på tollekniver, brakk bein og tenner og det var ingen anmeldelser eller saksøking etter slike skader.
 Bare jentene hadde hull i ørene.
 Vi spiste mark og leirekaker laget av søle, og marken levde ikke i oss i
 evig tid.
 Til jul og påske malte og lagde vi pynten selv.
Vi fikk luftgevær og lagde sprettert i 10 års-alderen, vi syklet eller
 gikk til våre venners hus og banket eller ringte på døra, eller bare ropte
 på dem.


Fotball eller slåball-lagene hadde lagutvelgelse og ikke alle fikk være
 med på laget. De som ikke fikk være med måtte lære seg å takle det.
Tenk deg det! Å komme med på laget krevde dyktighet eller ry.


Lærerne brukte å gi oss en lusing og bøllene regjerte i friminuttene på
 skolen.
Tanken på at foreldrene skulle hente oss hvis politiet hadde tatt oss i å
 gjøre noe ulovlig var utenkelig.
 De sto faktisk på politiets side.
 Våre foreldre fant ikke på idiotiske navn til barna sine som vi hører i
 dag.
 Vi hadde muligheten til frihet, å gjøre feil, suksess og ansvar og vi lærte å takle det. Og DU er en av dem.  
GRATULERER!


Kanskje du vil dele denne med andre som har vært så heldige å vokse opp
 som barn før advokater og regjering regulerer livene våre til vårt eget
 beste altfor godt.
 Nå du først er i gang; send det til dine barn slik at de får vite hvor
 tøffe og modige deres foreldre var.
 Ha en fin dag :)


This entry was posted in: Humor

av

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

6 Comments

  1. Elsa says

    Jaha, dette var gode gamle dager det. Og vi som har levd en stund kan nok kjenne oss igjen i noe av dette her:-)
    Vi levde da opp og tror heller ikke vi tok noen nevneverdig skade av oppveksten:-)
    Tenk på for en utvikling vi som har levd en stund har fått være vitne til. Fra da vi bare hadde en radio på en hylle på veggen til alle dagen teknologiske duppeditter. Fra da vi leste Jules Vernes bok om reisen til månen og den til den første månelandingen, bare for å nevne noe:-)

    Likar

  2. Kirsten says

    Akkurat sånn var det ja ! 😀
    Utrolig at vi overlevde….

    Likar

  3. solfrid says

    Det var tider, det =D
    Nå bruker barna hjelm i barnehagen.

    Likar

  4. Og det var fantastisk! Bare synd mine egne barn ikke får oppleve det. Tenker ofte på hvor kjekt vi hadde det.
    Den gangen måtte vi hales og dras i for å komme inn om kvelden, nå må vi dytte og overtale for i det hele tatt å få dem ut…

    🙂

    Likar

  5. RandiF says

    Den der er fin, ja. Akkurat slik det var. Tror det er vi som var dessertgenerasjonen, jeg. Ikke våre barn.

    Likar

Legg att svar til nefertiti Avbryt svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s