Tidene har endra seg, eg hadde svangerskapspermisjon før internett (nesten), før mobiltelefonar og før kaffebarane. Det var slitsomt, vi gjekk og gjekk, og vi gjekk og gjekk. Slik er det no:
Hm, fekk min siste i verste latte-tida, men makta kanskje fire kafebesøk i heile mammapermisjonen. Siste kafebesøk knepent gjennomført med to ikkje-permitterte, heilt barnlause assistentar. Puh, i overkant intenst for meg.
På den andre sida synest eg heller ikkje det er eit problem at andre orkar å ta med beibiane ut. Blir i godt humør av å sjå masse sånne smånurk, eg. Synst fort det kan bli litt masse morsmelkskrekk også 😉
Hm, fekk min siste i verste latte-tida, men makta kanskje fire kafebesøk i heile mammapermisjonen. Siste kafebesøk knepent gjennomført med to ikkje-permitterte, heilt barnlause assistentar. Puh, i overkant intenst for meg.
På den andre sida synest eg heller ikkje det er eit problem at andre orkar å ta med beibiane ut. Blir i godt humør av å sjå masse sånne smånurk, eg. Synst fort det kan bli litt masse morsmelkskrekk også 😉
FANTASTISK bra rute; fra ei som ikke har hatt en eneste svangerskapspermisjon i hele sitt liv… 😆
Er litt på linje med Elisabeth her 😆