Frustrasjonar, Livet
Comments 4

Er du ren? Er du tro?


Kan speilet tale?

Speilet kan tale

Speilet skal se på dig hver morgen,
forskende,
se på dig med det dybe, kloge øie,
– dit eget!
hilse dig med det varme, det mørkeblå øie.
Er du ren?
Er du tro?

Det er dramatisk, dette diktet av Sigbjørn Obstfelder. Eg møter ofte menneske som seier at det er så viktig for dei at ein er ærleg og open. Dette er eigenskapar eg og set stor pris på. Alt for mykje vert fortia, pynta på og feia under teppet.

Samstundes er det påfallande at løgn er ein del av den sosiale smøringa menneske imellom. Vi lyg om at maten var god, vi lyg om at vi har det fint når vi eigentleg føler oss heilt knust og vi lyg om at vi har planar ein kveld vi vert invitert i selskap, medan det vi treng er å tilbringe ein kveld i sofaen.

I nære relasjonar er løgna med på å halde oss saman. Kjærestar, særleg dei nyforelska, lyg for å framstå som meir attraktive for den andre. Eg song i kor ein gong, der det viste seg at ni av dei tolv røykarane i koret røykte i smug for foreldra sine. Alle ni var mellom tjue og tredve, altså fullt ut i posisjon til å innrømme at dei røykte, og stå for det.

Likevel vert vi utruleg opprørte over at andre lyg til oss når vi får vite om det. Enkelte går så langt at dei plagar dei som dei er i eit forhold med, fordi dei føler at den andre held tilbake, pyntar på sanninga, ikkje vil dele informasjon om kva som har skjedd i tidlegare relasjonar, eller kva partneren tenker om menneske dei møter.

Men kva levevilkår har ærlegheita? Korleis møter du eit ærleg svar? Korleis kan ein skape ein kultur for ærlegheit og open dialog i ein familie eller i ein relasjon? Noko av det viktigaste er kanskje å alltid møte eit ærleg svar med ro og med eit ope sinn. Ein må gjere sitt beste for å unngå å bli opphissa, sint eller iskald i møte med eit ærleg svar.

Eg har brukt lang tid på å lære (og å vise) barna mine at eg vert mykje mindre opprørt over sanninga enn over ei løgn. Men dette gjeld ikkje berre overfor barn, det gjeld også vaksne imellom.

Ofte heng det saman med å takle å bli avvist. Viss den som får sanninga servert opplever sanninga som ei avvising, og blir opprørt eller iskald over det, så lærer avgivaren av det ærlege svaret at eg kan ikkje vere ærleg ovanfor denne personen. Her må eg i framtida passe på å pynte på realitetane, for eg meinte ikkje å avvise. Eg ga berre eit ærleg svar.

Samstundes treng ein ikkje alltid vere brutalt ærleg. Somme tider kan det vere naudsynt å halde tilbake, ein må ikkje dele alt. Men då handlar det meir om å vise omsyn enn å lyge. Kanskje tok dei ni røykarane omsyn til foreldra sine når dei røykte i smug? Eg veit ikkje. Eg veit berre at eg syns dette er spennande og vanskelege spørsmål å tumle med.

This entry was posted in: Frustrasjonar, Livet

av

Kvinne, bur i Oslo og har feriehus i Billingsfors, lever med mat, musikk, dufter og ein hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

4 Comments

  1. Krevende og viktig tema. Løgn, sannhet – og hensyn. Jeg ønsker ikke alt folk tenker og føler rett opp i ansiktet hele tida. Noen ganger ønsker jeg det litt pent og hensynsfullt pakket inn. Men jeg ønsker heller ikke løgn. En periode var en av mine klokeste venner i en «full-sannhet»-fase – alt skulle sies rett ut, maten var ikke god, jeg burde sånn og sånn.. osv… Det var tøft å bli utsatt for.
    Men balansegangen er krevende, krever modenhet – og modenhet kommer ikke av seg selv som kjent.

    Likar

  2. For meg handler sannhet om å være tro mot meg selv, spesielt i store spørsmål som forhold, jobb, hvordan jeg vil leve. Etterhvert har jeg oppdaget at jeg kan ikke kreve full ærlighet og sannhet fra en mann som ikke tør å være ærlig mot seg selv engang… Det blir en veldig interessann situasjon, om jeg skal si det slik.

    God helg 🙂

    Likar

  3. Jeg tror iallfall det er lurt å ikke spørre om ting hvis en ikke orker høre svaret eller forholde seg til det. Ikke spør noen hvordan de har det hvis du ikke har tid til å lytte til svaret.

    Et spørsmål er ikke alltid ment å skulle ha et konkret svar, men kan like gjerne være et behov for bekreftelse. Noen ganger er et spørsmål bare innledningen til en samtale som retter seg mot den som får spørsmålet, andre ganger mot den som spør.

    Et interessant tema!

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s