Livet, Lykke
Comments 6

Ryddedagar


Vi jobbar med å få orden i huset.

Her midt i byen bur vi så kompakt at vinter- og sommarklede må bytte plass i skapa, og ting som ikkje passar eller som ikkje vert brukt må selgast, gjevast bort eller kastast. Det krev organisering og system i kaoset, og dessutan bør jo alt vaskast før det vert lagt bort og etter at det er teke fram. Eg er glad for nytt tørkeskap, for vaskemaskina går jamnt og trutt.

Når så i tillegg min kjære har kome med sine ting, vert det trangt. Han har samla på seg eit stort antall t-skjorter med fine, minneverdige motiv som det ikkje berre er å kvitte seg med. Dei må bli med, og dei tek opp plass. Ei kasse har blitt flytta på rafta, dei får kvile der litt før dei blir rullert med dei som no er i skapet.

Noko av det som er fint med å rydde på denne måten er alt ein får gitt bort. Vi gir mykje til loppemarknader, men eg gir også bort ting (eller sel dei for ein billig penge) på ulike nettforum eg ferdast på. Å gje ting frå hagen fell seg også naturleg. I kveld fekk eg ein troika-sjokolade som takk frå ein blogglesar som fekk kvannspirar. Eg har bedet fullt, så det var ikkje eit stort offer, tvert imot var det kjekt å kunne glede henne med det eg har for mykje av.

Eg likar delekultur. Mange spør meg kvifor eg bloggar. For meg er det ein del av delekulturen. Eg tenar ingenting på bloggen, eg får ei og anna kokebok, det er det heile. Men eg bloggar ikkje for pengar. Eg bloggar fordi eg likar å dele mine erfaringar, og fordi eg får respons på det eg gjer.

Delekulturen er slett ikkje blitt borte i det moderne samfunnet vi lever i. Går du inn på nettforum som Hagegal, Parfymesnakk eller underskog vil du sjå at folk deler det dei har, og gir bort eller byttar bort med glede.

Eg har også gitt bort frø og dufter i bloggen, eg syns det er kjekt å dele når eg eigentleg har for mykje. For meg er å dele ein naturleg konsekvens av det å rydde, når ein ryddar finn ein ting ein har for mykje av. I staden for å kaste kan ein dele det med folk som ikkje har det ein sjølv har. Mi erfaring er at folk er langt rausare enn ein trur. Det varmar hjarta mitt når eg ser at ting går på rundgang, eller at folk gir av overskotet sitt.

This entry was posted in: Livet, Lykke

av

Kvinne, bur i Oslo, lever med mat, musikk, dufter, ein liten hage, gjer mitt beste for å nyte livet.

6 Comments

  1. Du – det var godt sagt! Blogging som et ledd i en delekultur! Ja – det er jammen noe av grunnen til at jeg blogger også. I tillegg til skrivekløe! Jeg er som deg, gir bort og deler. Slik er livet og slik bør livet være. Og dugnader hører med, se siste innlegg hos meg!
    Ha en god ryddedag!

    Likar

  2. Snuffeldyret says

    Skulle ønske jeg var like reflektert og gavmild som du! Du har jammen et hjerte av gull!
    Og jeg skammer meg for at jeg ikke er like flink..

    Stooor klem fra Snuffeldyret som nå takket være deg og andre dufter godt!

    Likar

  3. Bente says

    Jeg har også stor tro på deling, og gjør det en del selv også. 🙂

    Innlegget ditt minner meg på å sende en STOR takk for Kvannfrøene som jeg fant i går kveld under en opprydding. Vi har bunker av blader, aviser, reklame og annet papir som vi i pressede perioder ikke klarer å holde unna – særlig når familiens yngste tar inn posten og lar aviser ligge med post og annen viktig info liggende midt inni stabelen. Da må det skippertakes litt innimellom. Så i går var altså en sånn ryddedag, og da fant jeg frøene og noe annet som var litt viktig…. (!) Nå gleder jeg meg til å så frøene og vente på at de skal spire.

    Og igjen: Tusen takk for at du deler! 🙂

    Likar

  4. Denne delingskulturen er noe av det jeg liker aller best med sosiale medier tror jeg. Bare denne sære neglelakkinteressen min (eller er det en farge-samlemani?) har ført til at jeg nå har en rekke neglelakk-bloggvenner som gjerne kjøper og sender meg lakker de tror jeg vil like, og det er en selvfølge å hjelpe en bloggvenn i nød. 🙂

    Jeg har sett utallige eksempler på hvordan folk strekker ut en hånd gjennom sosiale medier til mennesker de aldri har møtt eller kanskje ikke en gang kjenner navnet på: Blomster og hilsninger når tragedien rammer en familie, et ungt og slitent par som blir sendt på SPA for penger innsamlet av bloggere, tjenester og ting som byttes og leies og selges, jobber som skaffes og ja – alt mulig egentlig! Og dette er «det naturlige» – det å dele og gi til andre oppfatter jeg som en «grunnholdning» i sosiale medier, og jeg synes det er utrolig spennende.

    Likar

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut / Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer no med Google+-kontoen din. Logg ut / Endre )

Koplar til %s