All posts filed under: Musikk

Plutseleg

God mat, god vin, sol og vakre omgivnader. Unge menn som konverserer som om dei aldri har gjort noko anna, sirkusartistar som kastar seg ned frå taket og grand prix-konferansier. Plutseleg sit ho der, vakre, vevre, bustete Ingrid Olava. Ho syng hjarta sitt ut, sjølv om forretningsfolk skravlar uhøfleg bakerst i lokalet. (Kva er det med dei? Eg har opplevd det så mange gongar, og blir like provosert kvar gong. Må berre minne meg sjølv om at musikk ikkje gjev alle den same intense opplevinga.) Fire songar gir ho oss, deriblant ein Cohen-cover, Take this waltz. Ho er berre skjønn, og eit tvers igjennom musikalsk vesen. Så nær var eg.

Wasabi!

Eg hadde eit år på statsstipend for nokre år sidan, og ein av dei store bonusane med det var at eg kunne høyre Guttorm Andreassen si velmodulerte røyst kvar føremiddag når han var programleiar for Wasabi. Wasabi er den grøne pastaen som du får saman med sushi, og som du for guds skuld ikkje må putte i munnen i ei tugge fordi du trur det er noko med avokado. For det er det ikkje, det er eksplosivt sterkt. Wasabi på radio var ikkje eksplosivt, men veldig spennande og alltid utfordrande musikalsk. Mange sakna programmet etter at NRK i sin omleggingsiver la det ned. Det finst framleis støttegrupper for Wasabi på Facebook. Men MIC, Musikkinformasjonssenteret, har hyra Guttorm Andreassen til å lage ein webcastserie med musikken han likar. Den heiter 99 minutes, og der presenterer han masse kul musikk. MIC planlegg ti sendingar i 2010, og sidan dei ligg lagra på MIC sine nettsider kan du når som helst gå inn og lytte. Smart, ikkje sant? Casiokids, Bushman’s Revenge, Biosphere, Topper & Cadbury, Camilla Granlien Band, Cold …

Dance me

Dance me to your beauty with a burning violin Dance me through the panic «til I’m gathered safely in Lift me like an olive branch and be my homeward dove Dance me to the end of love Dance me to the end of love Oh let me see your beauty when the witnesses are gone Let me feel you moving like they do in Babylon Show me slowly what I only know the limits of Dance me to the end of love Dance me to the end of love Dance me to the wedding now, dance me on and on Dance me very tenderly and dance me very long We’re both of us beneath our love, we’re both of us above Dance me to the end of love Dance me to the end of love Dance me to the children who are asking to be born Dance me through the curtains that our kisses have outworn Raise a tent of shelter now, though every thread is torn Dance me to the end of love Dance …

Den gongen, for lenge sidan

då Ole Paus ikkje var komponistpappa som hadde skrive Innerst i sjelen, og som reiste rundt på kirkekonsertar; då skreiv han mellom anna denne. Det finst ei skattekiste full av sarkastiske, rabulistiske og surrealistiske sangar som Ole Paus skreiv og framførte på syttitalet og tidleg åttital. Eg har mange gongar gjort suksess (trur eg) på fest med å framføre En myk manns sang, den sjokkerer faktisk framleis vaksne folk. Men i dag er det Carl I. Hagen som får gjennomgå. Tenk om han var homse? Tenk om han var litt pink, litt kosete og bløt?

If the stars were mine

Er ikkje denne fin?

Fleire heltar

Her er ein til; Bruce Springsteen. Dette er frå det siste albumet hans, Working on a dream. Eg syns den er fin, og det er ei «vaksen» plate. Det skulle forsåvidt berre mangle, mannen er berre åtte år yngre enn pappaen min. Bruce skriv fine tekstar, og det han leverer er prega av levd liv og sterke kjensler. Og så syns eg han er søt som har dama si i bandet. Og for ei dame!

I vakre mai

Solveig inspirerte meg til å finne fram denne vakre sangen frå Schumanns Dichterliebe. Teksten, som du finn inne hos Solveig, er skriven av Heinrich Heine. Så får vi sjå om jenta vel tysk.

Ein gammal helt

Peter Gabriel er ein av mine gamle heltar, eg såg og høyrde han på Kalvøya, og tok på han då han rulla seg ut i publikum. Eg prøver å få barna mine til å like han, men det er altså noko av det einaste dei ber meg slå av når vi køyrer avgarde på langtur. Eg forstår ikkje kvifor, for det er noko med denne mannen, stemma og uttrykket som rører meg veldig. Secret world kom første gong ut på albumet Us i 1992, men vart presentert på nytt på ein live-dvd, Secret World Live som vart utgitt i 1996. Denne snutten er henta derfrå. Finn du dvd-en så kjøp den. Det er ein fantastisk Grammy-premiert produksjon, med mellom anna Slegdehammer, Don’t give up og Solsbury Hill. What’s not to like? I stood in this sunsheltered place «Til I could see the face behind the face All that had gone before had left no trace Down by the railway siding In our secret world, we were colliding All the places we were hiding love What was …

Er ikkje desse fine?

Eg veit ikkje kor langt dei kom i Britain’s got talent, men uansett: Dette er strålande!

Fine mannen

Ovedia og eg var og høyrde på Thomas Dybdahl i går kveld, det var så nydeleg. Denne videoen riv hjarta mitt ut. God helg likevel, alle de fine som kjem innom.

Roskilde! 4th of July!

Be there or be square… Prince spelar. Kjem eg meg dit? Eg veit ikkje. Det er veldig fristande, iallfall. Nyt denne medan du loggar deg på billettservice.

For dei som sit askefast

No byrjar mange å kome seg dit dei skal, men mange slit framleis med å kome seg over frå New York og heim. Viss du er der, og ikkje har fly tilbake før på søndag, så tilbyr min strålande flotte venn Jay Hoffman gratis billettar til denne konserten. How cool is that? FREE TICKET OFFER FOR STRANDED EUROPEANS FROM AMERICAN CLASSICAL ORCHESTRA FOR SATURDAY, APRIL 24 BEETHOVEN’S 9TH IS THE FINALE OF THE AMERICAN CLASSICAL ORCHESTRA’S SILVER ANNIVERSARY SEASON; PROGRAM TO FEATURE 250 MUSICIANS AND DANCERS AT ST. JOHN THE DIVINE FOR IMMEDIATE RELEASE: All European-nationals who are stranded in the NYC area are invited by the American Classical Orchestra (“ACO”) to be their guest at the finale concert of their 25th anniversary season on Saturday, April 24 (8 PM). Bring your European-country passports and you’ll receive 1 (one) free ticket per person. The music director Thomas Crawford stated “Some of our musicians are stranded in Europe. We are re-enacting a European coronation in a stunning cathedral (help them feel at home!). Beethoven Ninth is …

Go away, little boy

Her har du dronninga av sakte tempi: Shirley Horn. Dette er så bra!.

Androgyn energi

To gongar den siste veka har eg høyrt denne, og eg blir like glad kvar gong eg høyrer den.  Eg elska denne songen frå første gong eg høyrde den, den er ein deilig eksplosjon av speleglede og ekvilibristisk vokalkunst. Eg syns det androgyne uttrykket til Mika er strålande, og kryssar fingrane for at han klarer å gjenta suksessen han hadde med denne songen.

Æ ror aleina

Er ikkje denne fin? Den går på NRK 1 akkurat no.

Where corals lie

«Du har sunget med mange», sa sonen min til meg, i eit av dei mange tilfella der vi høyrde nokon synge på tv eller radio, og eg sa h*n har eg sunge i kor med!  Eg var altså så heldig at eg fekk synge i eit fantastisk kor tidleg på nittitalet. Mange av dei som var med der var sangstudentar på musikkhøgskulen, og har seinare fått suksessrike karrierer. Ei av dei flottaste stemmene eg sto skulder ved skulder med var Marianne Beate Kielland. Ho bur i Nord-Norge, men fartar land og strand rundt og syng med si flotte mezzosopranstemme. Her syng ho «Where corals lie» frå Edvard Elgar sin syklus «Sea pictures». Nydeleg.

Noko av det kulaste

Eg har fortalt tidlegare om når eg høyrde Ave Verum Corpus for første gong, og det gjorde eit enormt inntrykk på meg. Men eg møtte nok klassisk musikk før, når eg tenker meg om. Eg budde i hus med relativt unge onklar, og ein av dei spelte dette til meg. Flabbergasted, seier dei på engelsk, det var det eg var. Eg klarer fortsatt ikkje å høyre Erbarme dich frå Mattheuspasjonen utan å høyre Ekseption sin versjon i bakgrunnen. Rick van den Linden leia bandet, og du finn meir på Wikipedia og youtube (men ikkje Erbarme dich, dessverre).

Litt sliten…

men veldig glad! Det kjem referat, eg må berre kvile meg litt først. Kos dokke med denne så lenge. Flinke Mark.

Feelgood

Eg fann denne på facebooksida til ein venn og må berre poste den her. Er ikkje slikt gøy? Bobby McFerrin er min helt!

Eit jubileum

Det er 200 år sidan Schumann vart fødd i år. Dette fine pianostykket brukte tanta mi å spele til meg då eg var lita.