…and the only angel who sees us now Watches through each other’s eyes And I can hear him In every footstep’s passing sigh He goes crazy these nights Watching heartbeats go by… And they wisper — We belong together We belong together
Time is never time at all You can never ever leave without leaving a piece of youth And our lives are forever changed We will never be the same The more you change the less you feel Believe, believe in me, believe That life can change, that you’re not stuck in vain We’re not the same, we’re different tonight Tonight, so bright Tonight And you know you’re never sure But you’re sure you could be right If you held yourself up to the light And the embers never fade in your city by the lake The place where you were born Believe, believe in me, believe In the resolute urgency of now And if you believe there’s not a chance tonight Tonight, so bright Tonight We’ll crucify the insincere tonight We’ll make things right, we’ll feel it all tonight We’ll find a way to offer up the night tonight The indescribable moments of your life tonight The impossible is possible tonight Believe in me as I believe in you, tonight
Men av og til er ting så ille at det blir morsomt. Sjekk ut denne:
Ei av mine heltinner; Rickie Lee Jones. Don’t let the sun catch you crying The night’s the time for all your tears Your heart may be broken tonight But tomorrow in the morning light Don’t let the sun catch you crying The nighttime shadows disappear And with that go all your tears, baby For the morning will bring joy For every girl and boy Don’t don’t don’t don’t let the sun catch you crying Oooo baby You know that crying’s not a bad thing But stop your crying when the birds sing Oh no no no Just don’t forget that love’s just a game And it can always come again So don’t let the sun catch you crying Don’t let the sun catch you crying, baby Tomorrow in the morning light Everything gonna be all right
Deilig surrealistisk 10cc, inspirert av at eg hadde kald lasagne til middag… I’m dancing on the white house lawn Sipping tea by the taj mahal at dawn Hanging round the gardens of babylon Minnie mouse has got it all sewn up She gets more fan mail than the pope She takes the mickey out of all my phobias Like signing cheques to ward off double pneumonia Life is a minestrone Served up with parmesan cheese Death is a cold lasagne Suspended in deep freeze I’m leaning on the tower of pisa Had an eyeful of the tower in france I’m hanging round the gardens of madison And the seat of learning And the flush of success Relieves a constipated mind I’m like a gourmet in a skid row diner A fitting menu for a dilettante Life is a minestrone Served up with parmesan cheese Death is a cold lasagne Suspended in deep freeze Love is a fire of flaming brandy Upon a crepe suzette Let’s get this romance cooking, honey But let us not forget …
The evening breeze caress the trees, Tenderly. The trembling trees embrace the breeze, Tenderly. Then you and I came wandering by, And lost in a sigh were we. The shore was kissed by sea and mist, Tenderly. I can’t forget how two hearts met, Breathlessly. Your arms opened wide and closed me inside. You took my lips, you took my love So tenderly. Your arms opened wide and closed me inside. You took my lips, you took my love So tenderly. You took my lips, you took my love So tenderly.
Er ikkje denne kul?
sometimes it`s hard to see the change from where you stand you wake up in a pool of your own selfpity you try hard to lose whatever dignity she`s left you with but maybe it`s time to realise that you`re stained but not weak, calm but not sleak, she`s out of your league it`s always been you speak out your name and try to hold a thought for one damn minute you told me yourself you`d all appreciate a man of thought cause this is hightrade out, but you would ever have me do for something new cause in your own stream of thought betray is all you can, desperate man… it`s always been you
-på ein mandags morgon? Eg får energi av dette, iallfall. Ha ei fin veke!
Earth, Wind and Fire var mine syttitalsheltar. Eg lagde meg ein radio i valgfag elektronikk, hadde ei skyteledning som antenne og låg med denne vesle dingsen under puta lenge etter leggetid. Eg klarte å få inn Radio Luxembourg, og der oppdaga eg denne energiske gjengen. På diskoteket i kjellaren under kaféen i Ulsteinvik spelte dei også EWF, og vi dansa oss støle. Høyr kva vokalisten gjer rundt 4:00, det er berre veldig bra – framleis!
NRK feira femtiårsjubileet for opninga av fjernsynet i Norge i går. Det gjekk ein morsom dokumentar i natt med engelske rockeband frå sekstitalet. Der fann eg denne gjengen her, Freddie and the Dreamers. Eg postar den her som eit døme på heilt håplaus koreografi. Kven var det som sa at alle band måtte danse? Eg berre spyr.
Denne dagen har vore roleg, sjølv om den starta med ein tur til Charles de Gaulle for min del, for å møte elleveåringen, som meiner ei veke i Paris får halde. Tilbake i byen sjekka vi ut om velib-syklar fungerer for elleveåringar, og konklusjonen er at det gjer dei. Så no syklar vi i karavane, meg først, så elleveåringen, så Advokaten som sikkerheitsvakt og fjortenåringen bakerst. Eg prøver å undertrykke refleksen min til å trakke på når lyset skiftar til gult, det skaper problem for resten av gjengen har eg lært. Etter ein sykkeltur ned til sentrum gjorde vi eit fåfengt forsøk på å kome inn på YSL-utstillinga i Petit Palais, billettane var utselde lenge før vi kom dit. Vi sjekka ut Grand Palais, og lunta over Pont Alexandre III for å finne ein plass å spise sein lunch/tidleg middag. Vi er litt ute av synk med parisarane, dei står tydelegvis tidlegare opp enn oss, et lunch klokka eitt og så ingenting før nærare klokka åtte. Men vi finn alltid nokon som vil servere oss …
Så er eg på veg igjen, i ettermiddag går flyet til Paris med fjortenåringen og meg ombord. Elleveåringen kjem etter på søndag, han ville ikkje vere så lenge i Paris som oss. I morgon er vi på nett igjen, skal du sjå. I mellomtida kan du kose deg med denne sangen som vakre Tora Augestad sang til brudeparet i kyrkja på laurdag. Høg lommetørklefaktor, kan eg fortelje. Kajsa-Stina Åkerström syng songen ho har skrive saman med Åsa Jinder.
Ja, eg elskar det. Som desse fjerdeklassingane frå ein skule ein plass i Asia som har øvd inn denne fine dansen…
Det har vel ikkje gått nokon hus forbi at eg var ein av mange frivillige på konserten med Stavangerensemblet på Moringen pub i Kolbjørnsvik på laurdag. Ovedia og eg hadde ansvar for catering til bandet, og vi ventar no på eit tilbod om å bli Stavangerensemblet sitt faste cateringcrew. Vi fekk iallfall litt skryt for maten og stellet forøvrig. (At eg nekta Frode øl før han skulle synge tok han med godt humør. Han innretta seg etter myndige sunnmørsdamer.) Konserten var fantastisk, langt over mine forventningar. I mi bok er Stavangerensemblet eit band som spelte til dans i Gjerdsvika og i Ulsteinvik seint på syttitalet og litt utpå åttitalet, etter det har eg ikkje høyrt så mykje på dei, må eg innrømme. Men dei gjorde eit forrykande show, og vokalisten (som på grunn av meg var nesten edru) er berre ei energibombe. Settet var tett, ingen pauser, kjappe skift og proft på alle måtar. Dei serverte ei lang perlerad av gamle hits, mange hadde eg gløymt, men dei kom fram att når dei kjende riffa …
-står Alt godt i baren på Moringen pub. Det skal ikkje bli ein vane, men akkurat denne dagen er spesiell. Stavangerensemblet spelar i Kolbjørnsvik, og det blir ein deilig, nostalgisk åttitalsfest med masse gamle hits, slitne jeans og tynt hår på toppen. Sjekk ut meir info her, og bli med om du er i området. Ha ein fin fredag! 🙂
Eg klarer ikkje å få denne songen i denne versjonen av hjerna. Då måtte eg berre dele den med deg. Ikkje det at det hjelper, men då forstår du kanskje kvifor den sit fast. Dette var opningsnummeret på hyllingskonserten til Radka Toneff i Operaen 10. august 2009. Sjå fjesa til dei gamle jazzgubbane (Jon Eberson og Per Jørgensen) på 2:15, dei likar det dei høyrer. Eg viste denne til fjortenåringen. Ho lytta stille gjennom heile klippet, og så sa ho: «Slik vil jeg synge.» Det vil eg og.
How many days will it take for you to understand? Look into my eyes, this is who I am. You know I can not do anything about it. People have tried to change me over and over again It’s not for you to choose but that’s alright my friend «cause I gotta go my own way whatever they say I should do. Keep the faith in me that I will do what’s right and I show what I got inside. How many days will it take for you to understand? Look into my eyes, this is who I am. You know I can not do anything about it.
-men eg manglar eit tal for å kunne kunngjere vinnaren av konkurransen min. I mellomtida kan du kose deg med denne: