Månad: november 2010

Fargerik laks


Gråveret heng over oss, og det er godt å kunne lyse opp med litt fargerik mat. I dag fekk eg ein salmalaks i hus, og den er alltid lett å ha med å gjere. Førsteklasses råvarer kan ein lage kva som helst av, og ofte er det enklaste det beste. Eg serverer laksen steikt, med urtedryss på og med ein ratatouille-saus. I hagen veks framleis persille, salvie og graslauk. Vel, å seie at dei veks er vel å overdrive, men dei lever iallfall. Dei toler frost ganske godt, og eg plukkar til det er tomt. Ratatouille er tradisjonelt ein grønsakskompott med tomat, aubergine, squash, urter, kvitløk og løk. Eg lagar den noko lausare i konsistensen, slik at den fungerer også som saus for fisken. Smaksmessig minner min ratatouille-saus om den italienske capunataen, sidan eg har eddik og sukker i den. Det gjev ein fin sur-søt smak som går fint til den feite fisken. Til dette serverte eg kokte poteter, men du kan like gjerne servere det med ris eller bulghur, for eksempel. Serverer du den …

You bring me joy


You bring me joy When I’m down Oh, so much joy When I lose my way your love comes smiling on me I saw your face And them I knew We would be friends was so afraid but your arms, they’d say `come to me» So I’d say to you  «Can we talk for a while?» You’d say «alright» When you love me,I smile I feel you hands and you feel mine You bring me joy You bring me joy Don’t go too far away If I can’t see your face, I will remember that smile But can this be right  Or should we be friends I get lonely sometimes and I’m mixed up again «Cause you’re the finest thing I’ve seen in all my life You bring me joy My joy, my joy I believe this is gonna be what you want it to be I just love you, I just love you, can`t you see That you’re the best I’ve seen in all my life You bring me joy My joy . . …

Dokke klarer ei til?


Her kjem den tredje. Der ligg fleire på lur, men eg får blogge litt om mat snart, for variasjonen si skuld. Iallfall; Her er Monica si utfordring: Jeg vil gjerne ha hjelp til å finne min nye duft. Jeg har brukt Ardens Green Tea i årevis nå, og trenger sårt litt fornyelse. Dette er, litt kjapt, de tingene jeg liker i livet: Mat: Italiensk! Ferske, fine råvarer, enkel mat, gode smaker. Drikke: Tung, spansk rødvin om vinteren (foran peisen, så klart). Om sommeren – en frisk, syrlig hvitvin. Eller lemonade – hjemmelaget. På verandaen. Blomster: Alle blomster lukter jo godt, men jeg har en absolutt forkjærlighet for … brudespirea. Og hegg. Er det rart? Det er vår og sommer for meg. Når spireaen og heggen blomstrer, da er det snart 17. mai og kick off for sommeren. Elsker også duften av basilikum. Og lime. Frisk lime er kanskje favorittduften. Parfymer: Jeg liker stort sett friske dufter. Jeg har tidligere brukt CK One, Ralph Lauren – Romance, og Armani – Aqcua di Gió. Dufter jeg ikke …

Neste utfordring


Neste utfordring er klar! Denne gongen er det Ragna som vil ha duftekspertane sin assistanse. Eg har fått mange mailar, og kjem til å spreie dei litt utover denne veka og neste. Her er Ragna sine «personalia»: Jeg synes dette var en kjempegod idé og prøver meg med en beskrivelse! Har faktisk vurdert å sende deg en mail tidligere og spørre om akkurat dette… Jeg er duftanalfabet og synes det er utrolig vanskelig å finne dufter. Mat: Gourmet-mat. Tester ut alle Michelin-restaurantene i Oslo. Er glad i retter som inneholder lam, and, gåselever, ting som smaker mye. Glad i spansk tapas. Er også glad i sterk indisk, thai og vietnamesisk mat men det må være skikkelig gode restauranter (med unntak av thai-mat som er helt umulig å lage dårlig). Drikke: Drikker lite vin og øl. Litt vin til mat – en halvtørr hvitvin og en kraftig rødvin er ikke å forakte. Foretrekker imidlertid vann og grønn te, smaksmessig sett, og er glad i melk! Drikker ikke kaffe unntatt av og til en kaffe latte med …

Det haglar inn!


Første parfymeutfordring er klar, Dewberry vil ha forslag til duft. Her er hennar opplysningar om seg sjølv: Mat: Jeg er ganske altetende, men jeg er veldig glad i litt eksotiske ting, som smakssterke retter fra India og Sør-Øst Asia, for eksempel. Jeg er også glad i søte saker, spesielt sjokolade. Drikke: Jeg drikker helst vann, eller farris. Noen ganger juice, da er jeg mest glad i syrlige ting, som grapefruktjuice, appelsinjuice eller lemonade. Jeg er sånn som kan sitte å spise sitroner. Jeg er veldig glad i vin, både hvit og rød, men er ikke så begeistret for brunt brennevin. Det blir aldri noen whiskey-drikker av meg, kan du si. En god, frisk, syrlig cocktail, derimot…! Jeg er veldig glad i kaffe, men drikker også mye te. Ikke fruktte  så ofte, men grønn te, jasminte. Rene smaker. Blomster: Blomster har jeg et litt fjernt forhold til. Mange lukter godt, men jeg vet ikke helt hvilke. Jeg liker duften av roser, for eksempel, men den konsentrerte roselukten man finner i parfyme synes jeg sjelden noe om. …

Tirsdagsdufta: Vil du ha hjelp til å finne di duft?


Eg fekk ein lys idé. Ofte så kjem folk til meg og slit med at dei ikkje finn «si» duft. Eg veit at det er nokre ganske kompetente parfymefolk som les bloggen min. Difor tenkte eg: Vil du ha hjelp til å finne di duft, så send meg ein mail på altgodtblogg@gmail.com. Skriv kva du likar i livet av mat, drikke, blomar og fritidssyslar. Sei gjerne også noko om dufter du har prøvd, og kva du likte og ikkje likte ved deg. Så samanfattar eg det du skriv, anonymiserer viss du vil det, og så kan vi som likar sånt idémyldre, og kome opp med forslag som du kan prøve. Sleng deg på!

Eg noterer meg…


at jula nærmar seg, og at dette innlegget er like aktuelt. Siste observerte ribbepris er 14,80 pr. kg. Kjøp og legg i frysaren. Eller lag spareribs til søndagsmiddag. Mmmm! Eg trur eg må kome med ei oppskrift her…

Folkevise


Jeg lovet en gang å glemme deg, og løftet ble ikke glemt. For glemte jeg stundom å glemme deg, da lød det som klokkeklemt; «Glem meg, glem meg, glem meg!» Tunge, alvorlige slag. -Slik husker jeg alltid å glemme deg,- Natt, natt og dag. Jeg lovet en gang å glemme deg. Jeg sitter og husker det nu. Jeg tør vel å si det, min elskede, at ingen ble glemt som du. Jeg lovet å glemme deg, kjære,- det har ingen møye voldt. Jeg holdt så trofast mitt løfte som var det din hånd jeg holdt. Gunnar Reiss-Andersen

Når blir du dumpa?


Nokre samvitsfulle forskarar har undersøkt når forhold vert avslutta på Facebook. Dei har gjennomgått 10 000 profilar, og det viser seg å vere heilt klare mønster i når forhold vert avslutta. Rundt «spring break», ein undervisningspause på amerikanske universitet og college er sjansane store for at kjæresten dumpar deg. Dette er ei periode med mykje festing, og ein kan kanskje kome i stor freisting sjølv om ein har ein kjæreste? Den andre høgrisikosona er rett før jul. Her kan det vere nærliggande å tenke at ein vil spare utgiftene til julegåve i eit forhold som har kolna. Første juledag derimot, blir ingen ditcha. Utover dette er mandagar risikodagar, som du ser. Sommarferien er også ein vanskeleg periode. Moralen er: Ver grei før jul, i sommarferien og utpå vårparten, så er sjansane større for at du får behalde kjæresten.

Heilt alminneleg kvardagsmat


Har du det slik at det er enkelte matsortar du berre får ete åleine? Slik har eg det med blodpølse. Ingen av dei eg bur saman med syns noko om det. Difor et eg det når eg er heime åleine. Men på torsdag var det litt kaotisk middag her. Tolvåringen hadde steikt seg karbonader relativt tidleg på dag. Fjortenåringen kom heim frå trening, og det einaste ho ville ha var steikt ris. Det var nok kokt ris att til ein person, så det fekk ho. Så kva skulle mor ete? Vi hadde fine, syrlege norske eple på fruktfatet, og i kjøleskapet låg det ei svart pølse og venta. Då var ikkje valet så vanskeleg. Det er så enkelt at det er nesten ikkje som ei oppskrift å rekne, men likevel: Slik gjorde eg det: Mammamat 200 g blodpølse per person Eit eple per person 1 ts sirup per person Smør til steiking Skjer blodpølsa i skiver, og steik dei i smøret i varm steikepanne. Legg over på tallerken. Skrell epla, del dei i to og fjern …

Fin fredag og fin helg


Ja, korleis kan eg vite det på førehand? Eg føler det på meg. I kveld skal vi på den årlege middagen hos Jarle på Oslo spiseforretning, og i morgon spring vi frå det eine til det andre, og vi to vaksne endar opp på Gotan Project seint på kvelden. Det trur eg blir veldig bra. Eg ynskjer alle som stikk innom ein fin fredag og ei fin helg, ta vare på dei du er glad i og deg sjølv.

Andreas Viestad: Ekte mat


Andreas Viestad har gitt ut fleire kokebøker, og stort sett har dei gitt meg kjensla av å vere matspaltene oppattrykt. Det er slett ikkje dumt, eg samlar ikkje på magsinet, men likevel har det vore litt «ferdigtygd» materiale. Difor var eg skeptisk då eg fekk denne boka i hende. Men så feil kan ein ta. Ja, eg kjenner att nokre av oppskriftene, og tematikken hans er ikkje ny. Men det han gjer er utruleg bra. Eg har eit snev av skepsis til råvareromantikarar og folk som meiner at den dyraste maten er den einaste som går an å ete. Likevel klarer Viestad å sjarmere meg med dei rufsete og enkle oppskriftene sine og dei slentrande tekstane. Måten han beskriv griseslakting på er slik at ein faktisk får lyst til å slakte. Etter å ha lese denne boka er ingen kaniner i nabolaget trygge. Geitekidd er frå no av ei delikatesse som ein berre må få med seg. Eg finn ingenting matfagleg å ta han på, oppskriftene er grundige og nøyaktige. Fagstoffet om urter, grønsaker og …

Odd Ivar Solvold: Smak


Odd Ivar Solvold har saman med Terje Svendsen skrive boka Smak. Boka er utgjeven på Cappelen Damm. Solvold presenterer sin matfilosofi på ein enkel og lett forståeleg måte. Han legg vekt på gode råvarer, og let valga av kva han skal lage styrast av kva råvarer som er i sesong og av topp kvalitet. Samstundes er boka velsigna praktisk lagt opp. Her finn du kvardagsmiddagar med ris og pasta, bakverk, lekre dessertar og eit flott tapas-kapittel. Norsk mat skriv han og om, og har sine eigne vriar på kjende klassikarar. Boka er lagt opp slik at oppskrifta står først, så eit lite stykke om råvarer og teknikkar, og så til slutt drikkeforslag og forslag til alternative råvarer. Alt er lekkert men samtidig ujålete presentert. Pølser og burgerar får plass side om side med Den Store Skrytemiddagen. Det er noko som kan likne på notatlinjer på bildesidene, men eg ville aldri ha hjerte til å notere i denne fine boka. Eg kunne ønske meg noko større kontrast i mellom tekst og bakgrunn for å gjere den meir …

Det skjøre, korte livet


Livet tek uventa vegar, og overraskingar kan vente bak kvar sving. Nokre overraskingar er gode, og andre ikkje fullt så gode. For tida føler eg at eg druknar i lukke. Samstundes når eit bod meg, om at ein som har vore så tett på meg som få andre har få veker att å leve. At det kom brått, og at alle tiltak er prøvd utan hell. At han ikkje er seg sjølv, av og til huskar han,  og av og til huskar han ikkje. Eg kjenner skuld, for mi eiga lukke, for at eg ikkje vågar å besøke han, fordi eg er redd han ikkje skal huske meg, for at bildet eg har av han skal bli øydelagt og fordi han skal framstå som ein annan enn den eg kjenner han som. Eg kjenner også skuld fordi eg no er letta over at det eg lenge vona skulle skje ikkje skjedde, at det vart oss to. Samstundes kan eg ikkje forestille meg korleis dette må vere for dei som er nær, for kjæreste og barn, …