All posts filed under: Tilbehør

Øving gjer mester

I går lærte du grunnprinsippa for å få ein god gjærdeig, i dag får du oppskrifter å øve deg på. Ein ting er sikkert; det er ingenting betre enn nysteikt gjærbakst i huset. Det trengst ikkje mykje i tillegg då for å lage fest. Lykke til med bakinga! Alt godt Aniskringler 80 gram margarin 3 1/2 dl mjølk 80 gram sukker (ca 1 dl) 50 gram gjær (1 pakke) 1 egg 4 ts anisfrø ca 10-11 dl sikta kveitemjøl Smelt margarinen og varm margarin og mjølk til 37 grader. Hell dette over i ein bakebolle og tilsett sukker. Rør gjæra ut i deigvæska. Visp egget inn saman med gjæra og tilsett anisfrø. Ha i det sikta kveitemjølet litt etter litt til du får ein passe fast deig. Set deigen til heving i 25 minutt med eit handkle over. Legg deigen på bakebord strødd med mjøl, og form han til ein tjukk pølse som du deler i 20 stykke. Trill kvart emne til ei pølse som er ca 35 cm lang. Lag ei kringle av kvar …

Baketriks

Meir Heidi-triks – som eg har sagt er det Heidi som kan å lage mat av oss to. I dag lærer ho bort alle triksa ein må kunne for å lukkast med gjærdeig. Veldig nyttig, spør du meg! Alt godt Å kjenne lukta av rykande fersk gjærbakst er nydeleg. Ingen ting er så godt som heimebaka brød, kringler og bollar. Fordelen med å bake sjølv er at du avgjer kva mjøl som skal vere i. Ofte er grovbrød som vi kjøper ikkje så grove likevel og vi blir fort lei smaken. Å få til god gjærbakst er lettare enn du trur, det vanskelegaste er i grunnen å kome i gang.  Har du lite erfaring med gjærbakst  er det lettast å starte med grove deigar. Den deigen kleimar seg ikkje så lett fast i fingrane og er lettare å forme. Å be venner på rykande varm gjærbakst, eit kveldsmåltid, der små og store er samla vert alltid vellukka. FRAMGANGSMÅTE FOR Å FÅ TIL EIN GOD GJÆRBAKST: 1.            Dersom det skal vere margarin eller smør i deigen …

Grøda i hus

Å få grøda frå hagen i hus er ei sann glede. I dag har eg plommer på kjøkenbenken, og lagar ein lett pai. Når det først er plommeår renn det over. Her hos oss er det plommeår i år, og dei vi får plommer av slit med å bli kvitt dei. Eg melder meg frivillig, og tek i mot det eg får. I hagebyane i Oslo står det mange frukttre, og du kan lett finne eit skilt som seier at du kan kome og plukke. Mange eldre bur med store hagar, og treng ikkje på langt nær så mykje frukt som hagen produserer. Då støttar eg prinsippet om å dele goda. Mange set også kasser med eple ved porten, slik at dei som ikkje har epletre kan få. Fint, ikkje sant? I dag har eg altså fått ein balje med plommer frå foreldra til ein kompis, og eg bestemte meg fort for å lage ein deilig pai med krema fyll. Fyllet er lagd med kesam, kremost og egg, og eg gir ekstra smak med vanilje. …

Meir eplegreier

Dersom du lagar eplesaft av eple som ikkje er overmodne, har dei mykje naturleg pektin i seg, og egnar seg perfekt til gelé. Eg tok av ein liter saft då eg hadde den store safterunden, og lagde gelé av den. Ta frå safta til gelé før du tilset sukker, då vert det enklare å få rett balanse mellom sukker og  pektinet, stoffet som gjer at geléen stivnar. Slik lagar du eplegelé: Eplegelé 1 liter usøta saft av eple 1 kg sukker tre-fire kvastar mynte om du har 1 krm atamon Bland sukkeret i safta medan du rører, og la safta koke friskt utan lok i nærare ti minutt. Ta ei spiseskei med saft på ein asjett, og la det danne seg ei hinne på geléen. Dra ei skei igjennom. Renn safta saman let du det koke eitt par-tre minutt til, renn den ikkje saman er geléen ferdig. Rør i atamon heilt til slutt, den skal ikkje koke. Sil frå mynta før du har geléen på glas som du fyller heilt opp. Eplegelé passar til mykje, …

For mykje av det gode

I år er eplehausten i mitt nabolag heilt enorm. Folk delar ut villig vekk, og blir likevel ikkje kvitt avlingane sine. Gode er dei og, men ungane byrjar snart bli lei av eple i matpakken. Kva skal ein gjere når ein sit med ein haug med gode, saftige eple, men har mista lysta på å ete dei? Eg saftar store mengder med eple. Det er lettvint, du kan ”prekivere” mykje i slengen, og du har glede av det langt utover vinteren, når eplehausten berre er eit vakkert minne. Saftkokaren vert teken opp av kjellaren, og heile familien vert sett i arbeid med å kutte eple i bitar. Dei treng ikkje skrellast eller rensast, legg eplebitane rett i den øvre dampekorga. Eg lot ei full dampekorg med eple stå på to (min komfyr går til ni) natta over, og morgonen etter var kjelen full av deilig eplesaft. Vi gjentok suksessen natta etter, og då sto vi der med ti liter eplesaft! Før vi hadde byrja å ha i sukker! I mi barndomstid var det å finne …

Oppdeling av lam og lammelår i omnen

Som eg har sagt tidlegare; det er ho Heidi som kan å lage mat av oss to. Eg driv berre og forenklar og eksperimenterer, ho gjer det slik det skal gjerast. I dag har ho for enkelheits skuld delt opp skrotten av eit villam, og heilsteikt låret. Eg bøyer meg i støvet, og vonar eg får smake. Alt godt Det meste av kjøtet vi et kan vi kjøpe gryteklart pakka i vakuum eller plast. Det er fort gjort å få det på plass i  kjøleskåp eller frysar. Min generasjon er vel den første som opplever denne lettvintheita. Vi slepp å tenkje på ver og vind, og bekymre oss for om kjøtet er salt nok til å hengast opp. Eg hugsar godt bekymringane til far om tørt spekekjøt og ribbe til jul, og diskusjonar med nabokarane om korleis få spekekjøtet tørt denne hausten.- Og kor grusomt vi ungane syntest det var då det kom fluger og makk i spekekjøtet. Vi trudde aldri vi skulle få ete meir spekekjøt det året. Mine ungar si erfaring med kjøt …

Meir moro med grøne tomatar

Grøne tomatar kan også syltast, det blir ein slags «pickle», det klassiske engelske tilbehøret til kjøt, ost eller til ein Guinness. Slik gjer du det: Sylta grøne tomatar 1 kg små, faste tomatar 2 liter vatn 2,5 dl 7% eddik 750 g sukker 8 kryddernellikar Ein stjerneanis eller 1 ts sennepsfrø Kok opp vatnet i ei romsleg gryte. Skyll tomatane, og skjer eit lite kryss i skalet. La tomatane småkoke i eit minutt. Ta dei opp, og legg dei i iskaldt vatn slik at det vert lett å fjerne skalet. La dei renne av medan du har eddik, sukker og krydder i kokevatnet. Brukar du stjerneanis får tomatane ein lakrisaktig smak, med sennepsfrø vert smaken litt meir vaksen. Rør til det kokar opp. Legg tomatane i, og la det sydekoke til dei er møre, utan at dei går i oppløysing. Ta dei ut med ei holsleiv, og legg dei i ei skål. La laken koke inn litt, og skum av viss det trengst. Legg tomatane tilbake i laken, og gje det heile eit oppkok. Legg …

Haustetid før hufsa kjem

Har du det som meg, at du får låkt i hjarta når du ser frukt, bær og grønsaker som ikkje vert hausta? Akkurat no er det mykje slikt som plagar meg. Skogen står full av traktkantarellar, eplehagane bugnar og frukta blir til kompost, og dei som er att av tomatane mine heng ute grøne og fine, utan von om å modne no når det er like før hufsa kjem. Det er grenser for kor mykje traktkantarellar ein kan plukke, eple ein kan safte og tomatar som kan modne i vinduskarmen. Det er det eg gjer, nemleg; tomatane vert hengt opp i hyssing, og så får dei modne på kvisten sin til dei har fått rett farge og smak. Men dei store er det vanskeleg å redde, og dei blir liksom aldri gjennommodne. Så difor har eg lagd tomatmarmelade! Ein syrleg-søt, tjukk marmelade som kan etast som tyttebærsylte, til steik, kjøtkaker eller til ein god ost. Tomatane kan syltast og, med eddik og krydder. På den måten får eg betre samvit, og det er kjekt å …

Nyskapande sylting

No renn det over her. Eg trudde eg var ferdig med plommer, men jammen kom ikkje foreldra mine innom med ein prix-pose full av flotte, blå plommer. Kva skal ein stakkar gjere? Vi har ete plommekaker, paiar og bakte plommer med is til dessert, og så må vi på’an igjen. Syltetøy har eg ikkje lagd enno, og ein idé slo ned i meg; kan ein blande eple og plommer i syltetøy? Eg syns eplemos er ganske kjedeleg, sjølv om det av og til kan vere godt i tilslørte bondepiker, med krem, strøssel og litt kanel. Men saman med plommer kan det kanskje bli ein spennande, nyskapande kombinasjon? Eg krydra syltetøyet litt, med stjerneanis og kanel, for å gje det litt rikare smak. Det smakar ikkje direkte krydder, det har berre ein meir kompleks, spennande aroma. Å rense eple er noko med det kjedelegaste eg veit, så det er grunnen til at det vart berre ein kilo eple i oppskrifta. Berre å få ut alle kjernehushinnene er ei plage. Eg brukar eit melonkulejern, då kan eg …

Oppattvarma greinaløyse

Eg var så heldig å vekse opp i eit hus med besteforeldre i, og det medførte mellom anna store sjansar for å få to middagar kvar dag. Vi åt middag klokka 12, og nede åt dei litt seinare. Eg trur ikkje vi var svoltnare enn andre ungar, men å få ein ekstra porsjon middag til å gli ned var aldri noko problem. ”Ka he dokke til middag?” – var innleiinga vi brukte for å sikre oss ein plass ved bestemorsbordet. Av og til, når dei to i underetasjen var lei av ungar som masa, eller kanskje hadde ”akkurat” med middag, svarte bestefar min: ”I dag he me oppattvarma greinaløyse!” Men middag som kjem på bordet fleire dagar kan vere ein god ting, og når tidsklemma pressar kan restane etter ein god søndagsmiddag redde serveringa mandag etter trening og SFO. Slaktaren min hadde svinekam til sals på laurdag, og det er rimeleg og god mat. Eg hadde besøk frå Sunnmøre og mange til bords, og dermed vart heilsteikt svinekam redninga. Eit steiketermometer er godt å ha …

Gull i skogen

Før vi veit ordet av det er haustetida over oss. No er skogen full av gull i form av kantarellar og liknande, som står og ventar på å få kome i grytene våre. Dei siste åra har eg plukka mykje sopp, og byrjar få taket på det. Nokre hovudreglar må ein alltid følgje: Plukk aldri sopp du ikkje er 100% sikker på, og gå alltid med erfarne soppfolk dei første turane. Ei bok er fint, og skal alltid vere med i korga, men likevel kan ein ta feil når ein bestemmer soppar etter bok dersom ein er for rask og unøyaktig. Ta med ein liten, skarp kniv og ein bakepensel på tur, så har du gjort unna den verste rensinga før du kjem inn, og det vert mindre rusk og rask inne. For å få til det med sopplukking løner det altså å snakke med erfarne soppfolk som går i det same terrenget som du skal gå i. Det varierer frå stad til stad kva som er vanleg å finne, og då må ein lære …

Haustleg overflod

På laurdag hadde vi det som sannsynlegvis vart den siste hagefesten for i år, og i dag regnar det. Sommaren er over, og vi sat inntulla i pledd med bål på grillen for å halde varmen. Men det er fint med ein slik fest, der vi set på bordet haustleg overflod av god mat og godt drikke. Vi markerer overgangen til hausten og feirar den årstida då vi kan hauste alt som har modna. Hos meg bugnar det av plommer, og eg leitar stadig etter nye, gode måtar å bruke dei på. Dei er søte og saftige, men må plukkast når dei er modne, og dei held ikkje lenge. Min kjøpmann frå Kashmir klagar over dei norske plommene, dei vert så fort skjemte i butikken, meiner han. Så kjøp dei når du finn dei, eller plukk dei i hagen viss du er så heldig å ha eit plommetre. I dag får du oppskrift på deilige bakte plommer, og viss du lagde plommeedikken eg foreslo for eitt par veker sidan så kan du faktisk bruke den …

Nepalmat

Eit husbyte brakte oss til Nepal for tre år sidan. For eit fantastisk land! Venlege folk, vakker, gamal arkitektur, eit yrande dyreliv og behageleg temperatur gjorde at vi følte oss heldige som fekk oppleve dette. Vener og familie er allereie plaga med lysbildeframvising, eksotisk krydder, historier om levande gudinner og ville aper. No er det dokke matglede-lesarane som står for tur. I dag skal du få lære litt om nepalesisk matkultur. Nepal er eit fjelland, og for oss nordmenn er det lett å føle seg heime der. Det er eit gjestfritt folk, og kjem du rundt på landsbygda kan du vere sikker på å bli boden ein porsjon med Dal Bath. Dal betyr linser, viss du ser på linseposane i dei norske innvandrarbutikkane står det ofte dal på pakken. Linsene kokar dei til ei tjukk suppe, som dei krydrar på tradisjonelt vis. Dei gule linsene er vanlegast, men du kan og brune brune eller grøne linser viss du har det i skapet. Bath er ris, og den vanlegaste ristypen i Nepal er den aromatiske basmati-risen. …

Høgt heng dei –

– og sure er dei. Han sa så, reven, då han klatra opp i treet for å ete dei vakre, raude rognebæra. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande. Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å stele godteri frå småungar å plukke rognebær, eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Så er det heim og koke gelé. Brukar du syltesukkeret eg har skrive om tidlegare her, så slepp du å koke geléen så lenge. Slik gjorde eg det: Rognebærgelé 3-4 dl vann 1 kg rensa rognebær 1/2 kg syrlege eple, delt i bitar 1 kg sukker pr. l saft Kok opp vatnet i ein tjukkbotna kjele, og ha i bær og frukt. Kok til bæra har safta seg …

Urter i glas og krukker

No står urtene i hagen min på sitt vakraste, og ber om å bli plukka inn og brukt i mat og drikke. Eg føler meg rik når eg går ut med korg og saks, og klipper det eg treng for å gje maten vår eit løft. Urter er noko av det enklaste du kan dyrke i hagen din. Koriander og dill bør du så fleire gongar i løpet av sesongen, dei andre urtene klarer seg på eiga hand så lenge dei får væte og litt gjødsel av og til. Har du først sådd koriander, sår den gjerne seg sjølv seinare. Eg satte ei butikkpotte med koriander i bedet mitt for tre år sidan, og etter det har eg frisk koriander i hagen heile sommarsesongen. Dill er litt meir finsleg, og vil dessutan gjerne ha sol for å trivast. Basilikum er så finsleg at den bør få vere inne. Der kosar den seg, så lenge den får god jord og blir vatna kvar dag. Eg brukar å tynne ut dei basilikumplantane eg kjøper med hard hand, …

Ut og plukke!

No er det sopptid igjen, og det er berre å grave fram soppkorga, den vesle kjøkkenkniven og soppfloraen og kome seg ut i skogen. Kantarellar, steinsopp og kremler står og ventar på deg, og om ei lita stund kjem traktkantarellane og. Tre grunnreglar gjeld for all sopplukking: Plukk berre soppar du er sikker på er trygge, og ver berre trygg på soppar som ein erfaren sopplukkar har lært deg. Hald soppar du er sikker på skilde frå soppar du tvilar på i korga, nokre soppar er så giftige at berre at dei kjem i kontakt med soppar du skal ete vert farlege. Vi har allereie hatt dei første forgiftingane denne soppsesongen. Men passar du på, lærar av ein som kan det og brukar flora (eller funga, heiter det kanskje) har du mange deilige sopprettar i vente. Det er mange måtar å bruke sopp på, og du får nokre forslag her hos meg. Soppsoya er ein fin måte å lage noko nyttig av den soppen du er trygg på, men ikkje føler for å putte i …

Matlaging til glede og besvær

Her kjem ei Heidi-oppskrift, denne gongen fråtsar ho i deilige grønsaker i ein saftig, fransk ratatouille. I tillegg har ho eit forslag til ein norsk versjon. Heidi gjekk på skule i Sveits, og lagar mykje mat inspirert derfrå. Hennar omnsbakte skinkepostei er eit minne frå Sveits. Alt godt Vi har lagt sommarferien bak oss, og har vore frikobla frå den daglege dont i kortare eller lengre tid. No er kvardagen tilbake, og ikkje ein uvesentleg del av kvardagen vår handlar om mat. Eg har i heile sommar misunt sauene sin lettvinte omgang med maten. Dei stikk berre hovudet nedi graset og tek seg ein jafs, medan eg derimot må lage maten min sjølv enten eg vil eller ikkje. Eigentleg ganske urettferdig. Og i tillegg må eg ta omsyn til pris, kvalitet, kunnskap, helse og tid for å få maten på bordet. Men heldigvis maten har og ei sosial side. Vi kan nyte maten, ha sosial omgang rundt bordet – det er ikkje så verst likevel. Magen min vil ha mat kvar tredje, fjerde time. Derfor …

Ein fransk middag

I går hadde vi ein fiskemiddag, det skulle berre mangle her vi bur ute i det franske havgapet. Saint Jacques har gitt namn til mykje, det er mellom anna det folkelege namnet på haneskjell, Chlamys islandica. Slike muslingar er veldig rimelege her nede, og vi tek for oss. Musklane vart steikt fort i smør og olivenolje, før dei fekk eit lite bad i urtesmør, omtrent som dette. Hovudretten vart noko meir forseggjort, eg lagde brandade som eg bakte i omnen. Brandade er ein fransk potetmos med klippfisk og kvitløk i, ein klassikar i det franske kjøkkenet. Du kan få den som den er til forrett, på toast, som små fritterte ballar eller som tilbehør til steikt fisk. Utfordringa er å gjere klar sjølve klippfisken. Den må bløytast, gjerne i fleire dagar, noko som kan vere ei utfordring i seg sjølv dersom ein bur trangt, og manglar grovkjøkken. På Carrefour hadde dei halvkilosposar med ferdig bløytt og rensa klippfisk, og eg meiner eg har sett det heime og. Då blir jobben atskillig enklare. Eg serverte brandaden som …

Kjapp ryddemiddag

No er det like før vi reiser, og franskmennene som bur i dette huset skal bu her hos oss. Då gjeld det å spise seg ut av kjøleskapet, slik at dei skal ha plass til sitt der. Vi set att eit måltid som dei kan spise når dei kjem så dei slepp å springe rett i butikken, bortsett frå det så ordnar dei seg sjølve. Vi hadde ei sommarskinke liggande, den dampa eg i krafta frå posen i form med folie over i omnen. Det går fint viss skinka er kokt og skoren i skiver, då blir den fort varm. Krafta frå forma hadde eg i sausen til slutt. I skapet hadde eg durumkveitegryn på boks, sikkert kjøpt i Sverige på ei eller anna utflukt. Det har eg aldri prøvd før, men det smakte nydeleg. Eg lagde det til omtrent som når eg lagar bulghur eller couscous, bortsett frå at gryna er ferdig bløytte og kokte, så det trengst ikkje væske i blandinga. Det blir ein slags varm grynsalat, saftig og lett å variere. I …

Dufta av ei rose – på glas

Rosene står i fullt flor, dei er på sitt finaste no. Eg elskar roser, dei er så intenst vakre, med lysande fargar og fascinerande former. Nokre av dei duftar til og med, og det er dei duftande eg har leika meg med i det siste. Knuppar av duftande roser kan du ta inn og tørke på låg varme, då får du velduftande pynt til potpurri, til å pynte bordet med og til å sette på toppen av ein muffins med rosa glasur. Når rosa har slått ut, og akkurat skal til å sleppe blada, gjeld det å vere der og samle dei inn. Eg lagar rosegelé av roseblada, ein vakker, cerisefarga gelé som du kan servere til ein god ost, til kjøt eller bruke til å gje ei kake rosesmak med. Det er mange rosesortar som duftar, og New Dawn, Lykkefund, Aloha og Louise Odier er sikre sortar som er lette å få tak i og som luktar fantastisk. Souvenir du dr. Jamain er ei mørk raud rose som er flott å blande i saman …

Grilltilbehør – bakt løk

Dette har eg lært av ei venninne, og for meg som elskar løk så er dette det perfekte grilltilbehøret. Når ein sekk med 5 kg løk kostar 20 kroner på Grønland, og du har urter i hagen, er dette noko av det billigaste du kan servere og.  Du kan bake den i omnen, eller på grillen. Inne i den fine foliepakken blandar smaken av salt, urter og smør seg til ein perfekt smak for å balansere kjøtt, poteter eller salat.  Datra mi påstår ho ikkje likar løk, så ho slepp å få ein slik pakke, men alle vi andre kosar oss med vår eigen pakke med bakt løk til grillmaten. Her kan du variere med urter og krydder. Eg har brukt salvie, men persille, timian, oregano og merian kan godt brukast. Litt løpstikke får og vere med, berre det ikkje blir for mykje. Slik gjorde eg det: Bakt løk Ein løk per person 1 ss smør per løk Det du har av urter Salt og peppar Sett omnen på 200 grader, eller fyr opp grillen. …

Veggis-tortellini

Eg er inne i ein «i all enkelheit»-stim når det gjeld matlaging, og det er kanskje like greit.  Ungane er bortreist, vi kjem oss til bordet seint, og det er fristande å ty til enkle middel. Men enkle middel kan sjølvsagt også smake godt, og det er ei slik oppskrift du får av meg i dag. Eit av mine favorittilbehør er bakte, store soppar. Du kan bruke dei fancy portobellosoppane, eller du kan bruke billige, store sjampinjongar viss du finn det. Eg dyppar dei i ei gugge av teriyakisaus eller grillsaus, og flytande bremykt, og så bakar eg dei i omnen. Dei kan spisast som dei er, eller brukast i ein salat eller ein saus.  Asparges blir heller aldri feil, og dei har noko av den same umamismaken som sopp har; ein slik kjøttaktig, mør og saftig smak som ikkje er salt, men som berre er god. Slik gjorde eg det: Veggistortellini med asparges og sopp 1 pakke tortellini med spinat og ost To store sjampinjongar  2 ss teriyakisaus eller grillsaus 2 ss flytande bremykt …

Ruccolapesto

Er du så heldig at du har stauderuccola så kjem den att år etter år. Diplotaxis tenuifolia heiter den, og kom visstnok i ballastvatnet til skip langs sørlandskysten og har etablert seg der. Den har gule blomar, og ein fin, sennepsaktig smak. Ikkje utan grunn at svenskane kallar den sandsennep. Enkelte hevdar at det norske namnet er steinsennep, men det har eg ikkje vore borti.  Ei venninne trengte opprydding i ruccolakrattet sitt, og melde meg frivillig til å eksperimentere med fangsten. Ein heil brødpose vart med heim, då eg vog den kom eg til 315 gram. Her får du oppskrift på halv mengde, det er ikkje alle som har ein heil åker å ta av. Slik gjorde eg det: Ruccolapesto 150 g ruccola 1 fedd kvitløk 1 dl olivenolje 2 ts kapers 2 ss kvit balsamico eller annan lys eddik 100 g parmesan 100 g pinjekjerner 1 ts sukker 1 ss strøkavring salt og peppar Riv osten. Køyrer du osten i matmølla risikerer du grove bitar som det ikkje er noko stilig å møte på …

Berre pølser

Vi skal berre ha pølser i dag, tok eg meg i å seie. Pølser har blitt utskjelt mat, men jammen er dei gode å ty til når dagen er travel og ein må handle i ein butikk utan ferskvaredisk.  Men det er fullt mogeleg å servere pølser på ein måte som både smakar godt, og som ser lekkert ut. I dag serverer eg dei med ein potetsalat, ikkje ein av majonestypen med med olje- og eddikdressing. Det blir friskare, og færre kaloriar er det sikkert også, i den grad du er oppteken av det. Etter at eg lokka lesarane mine ut på galeien med å saltsylte sitronar så må eg nødvendigvis by på oppskrifter der ein faktisk brukar desse sitronane. I denne potetsalatdressingen passar dei perfekt, så her blir du kvitt litt av glaset du lagde.  Eg slo på stortromma, og linda bacon rundt pølsene. Den røykte smaken er god i balanse med den syrlege potetsalaten. Slik gjorde eg det: Potetsalat 800 g nypoteter 2 ss salt 1,5 dl olivenolje 0,5 dl eplesidereddik eller kvitvinseddik …

Kvitløksbrød

Til salaten vi spiste i går lagde eg eit kjempeenkelt kvitløksbrød. På ein varm og slitsom dag måtte anstrengelsane begrensast mest mogeleg. Eg kjøpte halvsteikte baguettar, og lagde kvitløksbrød på den måten. Slik gjorde eg det: Kvitløksbrød til fire 2 vanlege baguettar 3 ss smør 2 kvitløksfedd 1 ss grasløk  Nykverna peppar Sett omnen på 220 grader. Viss smøret ditt ikkje er mjukt, så skjer det i tynne skiver og legg det på ein asjett, så mjuknar det kjempefort. Kna smøret med ein gaffel, og ha i pressa eller hakka kvitløk, peppar og det du måtte ha av urter, eg brukte grasløk. Du kan bytte ut grasløken med vårløk, purre, persille eller kjørvel, basilikum og timian passar og fint til dømes til pasta.  Skjer loffane igjennom på langs slik at du får ei oppside og nedside. Legg nedsidene på dobbelt aluminiumsfolie. Smør på halvparten av kvitløkssmøret. Smør andre halvpart på dei to oppsidene, og legg dei oppå. Brett opp kanten på folien, slik at smøret ikkje smeltar ned i omnen. Kvitløkssmør i botnen av steikeomnen …