All posts filed under: Sausar og dippar

Kjapt og eksotisk I

I ein travel kvardag er det få ting eg set pris på som ein ny idé for korleis eg kan gjere daglegdagse ting raskare og likevel like bra som før. Eg har brukt mykje tid på å finne fram til korleis eg skal kunne gje familien min noko godt å ete utan at eg er utsliten, og barne-TV er ferdig før vi har fått sett oss til bordet. Gode oppskrifter og gode lettvinte ingrediensar er gull verdt for å få tidsklemma til å skvise litt mindre. Dei nye matvarene i butikkane har vore med på å gjere livet mitt lettare. Og då tenker eg ikkje på ferdigmiddagar meint for mikrobølgeovn. Eg tenker på dei nydelege, aromafylte butikkane som våre nye landsmenn har opna, og som gjev oss eit vareutval som vi berre kunne drøyme om for nokre år sidan. Varer med ukjende teikn og namn på kan virke avskrekkande, men eg kan love at det ligg mykje moro med mat i dei eksotisk innpakka råvarene du finn der. Rettar med cous-cous, nudlar og bulghur, og …

Ein kjapp ein

Av og til så må det berre gå fort. Alle kjem heim i ein haug, det er snart fotballtrening, korpsøving eller så er du berre innhol. Då er mi redning pasta med pesto. Pasta med pesto er billig mat, det smakar godt og du lagar det på eit kvarter. Ein treng eigentleg ikkje oppskrift på det, men det er nokre triks som kan vere greie å ha med seg.  Det viktigaste å ha tilgjengeleg er ein pose pasta av eit eller anna slag, og eit glas med pesto. Det finn du overalt no for tida, eller du kan lage din eigen. Nederst her står oppskrifta mi på heimelaga pesto, men på ein alminneleg kvardag er det litt styr å byrje med det.   Trikset med min måte å lage pasta med pesto på er at eg tek vare på litt av kokevatnet, og sper ut pestoen med det. Berre pesto i pastaen blir gjerne litt tørt, og ein skvett kokevatn i pestoen gjer at den blir til ein smidig og fin saus i staden for …

Takketrøbbel

Denne veka har eg hatt takketrøbbel. Det byrja med at mannen min, som har ansvaret for at takka kom i hus, kravde sveler på årsmøtet i korpset. Som den gode korpsmora eg er, drog eg med meg takke, egg og kefir på skulen, og steikte i vei. Så langt alt vel, men det var ein del røre att, som eg tok med heim. Først hadde vi sveler og ertersuppe til middag ein dag. Ingenting rart med det, når ein kan ete pannekaker til middag så må sveler gjere same nytta. Ungane var einige, far tvilte. Så skulle eg i all hast steike opp litt av røra for vi skulle på eit ikkje varsla kaffibesøk til ein nabo. Trur du ikkje eg klarte å gå frå takka utan å slå den av. Då vi kom heim slo eimen mot oss, og smøret eg hadde hatt på takka var brent inn i plata. Eg slo den av, prøvde å tørke av den, men feittet var seigt og fælt. I mangel av gode råd tok eg fram Jif-en …

Deilig laks

Mi venninne Heidi har masse gode oppskrifter, og her kjem endå nokre av hennar. Fiskesausen nedanfor med eplejuice og crème fraiche bør du verkeleg prøve, den er fantastisk! Alt godt Her kjem to gode lakseoppskrifter som eg likar å lage.  Utgangspunktet for begge rettane er ein beinfri laksefilet. Å filetere laksen sjølv gjev deg nærkontakt med eit heilt dyr, du får studere anatomien og sjå kor vakker han er. Syns du denne baskinga med heile dyr er noko griseri, kjøper du laksen ferdig filetert. Filetering: Skyll fisken godt, og tørk han med kjøkkenpapir. Pass på at du får bort alt blod langs beina, og fjern gjerne gjellane medan du likevel held på.  Bein og hovud er fine å koke kraft på, men gjellar og blod gjer krafta grå. Legg laksen med ryggen mot deg og skjer inni laksekjøtet rett bak gjellane og heilt inn til ryggbeinet. Her legg du kniven flat og skjer langs ryggbeinet mot halen, og så har du ein fin filet. Fjerning av bein: Trekk ut dei store beina som går midt …

Gode gryn

Eg vaks opp i ei familie der poteter til spagetti bolognese var heilt normalt. Sidan då er matrepertoaret utvida. Etter kvart forsto alle (muligens med unntak av far min) at ein ikkje trengde poteter attåt pasta- og risrettar. Så gjekk vi lengre, og mange har som oss prøvd bulghur og couscous til gryterettar og i salatar. Sist eg var på fin restaurant fekk eg servert byggrynsrisotto. Det smakte nydeleg, heimleg og kontinentalt på same tid. Dei heile korna er rike på proteinar og fiber, og er betre for oss enn lettfordøyeleg ris og pasta. Dei er nøytrale på smak, og tek til seg det du måtte blande dei med. Dei siste tilskota til grynutvalet er heile speltkorn og quinoa. Heile speltkorn kan du bruke som du brukar byggryn, altså ha dei i bløyt over natta, og så koke dei i nytt vatn i 40-45 minutt. Ha gjerne buljong eller flytande kraft i kokevatnet. Quinoa er eit frø, som har vore ein del av grunnføda i Latin-Amerika i mange tusen år. Quinoa inneheld dobbelt så mykje …

Hot

Det er mange måtar å handtere vinteren på, og i matvegen likar eg det hotte når det er kaldt ute. Sjølv om Nord-Afrika og Noreg ikkje har så mykje til felles, har eg stor glede av dei nord-afrikanske mattradisjonane. I tider då fasilitetane for å lagre mat var annleis enn no, var sterke krydder med på å skjule usmak og påbyrja rotning. Med kjøl, frys og hermetisering tilgjengeleg treng ein ikkje skjule dårleg smak lenger. Likevel har matkulturane med sterk mat breidd om seg. Latin-amerikansk, asiatisk og afrikansk mat blir meir og meir populært over heile verda. Chili er å få tak i same kvar ein er, ingefær og kvitløk er i butikkane som ferske varer, og ikkje tørka pulver.  I Libanon ligg ein liten by som heiter Harissa. Den er eit katolsk pilgrimsmål, men er mest kjend for å ha gjeve namn til krydderblandinga harissa. Denne krydderblandinga er det nord-afrikanske svaret på den indiske garam masala, og den indonesiske sambal oelek. Og som garam masala har kvar husmor med respekt for seg sjølv si …

Lett og godt

Gode tilbehør – ingenting gjer kvardagsmaten lettare enn det. Det er lett å variere med tilbehøret. Der kan eg putte inn alt det sunne som eg vil familien min skal få i seg, og klarer eg å få til den gode smaken veit eg at det sklir ned utan protestar. Noko fargerikt og smaksrikt ved sidan av kjøt eller fisk gjev matlyst og gjer at dei rundt bordet føler seg sett pris på. Eg er veldig glad i bakte grønsaker. Alt som steller seg sjølv er av det gode, for det er grenser for kva eg orkar å bruke tid på å fikle med ved komfyren. Eg blandar løk med andre grønsaker, og let det heile godgjere seg medan potetene kokar. Spesielt paprika får ein deilig, søtleg smak når den får bake i omnen med olivenolje og krydder. Nok ein gong har eg funne ein svinekam, denne gongen er den fersk. Du kan bruke ein filet og, framgangsmåten er den same. Eg lagar ein god saus og, den passar godt til svinekjøt. Let du vere …

Fransk inspirasjon

Eg har lett for å ta restar eg finn i kjøleskapet som ikkje kan etast der og då og legge dei i ein pose i frysaren til påkommande tilfelle. Her om dagen fann eg ein skinkeskalk i frysaren som eg hadde putta i ein pose for å sleppe å kaste den. Eg venta gjester i går kveld, men hadde ikkje så mykje å by på. Då kom skinkeresten til sin rett, bokstaveleg tala. Eg bakte eit brød som eg fekk i Frankrike i sommar, eit matbrød som har alt det gode bakt inn i seg. Uvant til i Provence å vere har brødet verken timian eller rosmarin i seg, men derimot saftige og salte oliven, nøtter, ost og skinke. Brødet fekk vi servert med eit enkelt glas rosévin til, og dei ekstravagante smurde på ein klatt aioli. Så enkelt kan ein gjere det, lage eit godt brød, opne ei flaske vin og lage ein god dipp til. Slik lagar du mitt provençalske kosebrød: Provençalsk olivenbrød Ca. 6 dl kveitemjøl 1 ts salt ½ pakke gjær …

Teryakibakt laks med asparges og vårløk

 Eg har ete mykje trist laks i mitt liv, og hovudgrunnen til at laks vert kjedeleg mat er at den vert steikt eller kokt for lenge slik at kjøtet vert tørt. Dersom du treff med koketida vert laksen mjuk og saftig samstundes som den har gått over frå mørkerosa til lyserosa, og det er den beste fisken. Eg skal lære deg eit triks som gjer at du aldri meir behøver å ete tørr og kjedeleg laks, og trikset er å bruke steiketermometer. Det er genialt, eg stiller det inn etter ei bruksanvisning som til og med ein bruksanvisningsvegrar som eg klarte å ta meg fram i, og det pip når fisken eller kjøtet har nådd perfekt temperatur. I dag sender eg deg til fiskebutikken for å få tak i ein fin laks, for vi skal bake laks i omnen med japansk teriyakisaus. Teriyaki er ein slags soyasaus som passar veldig bra til fisk, og som er ganske lett å få tak i. Prøv denne oppskrifta, eg trur du og dei du serverer den til vil …

Biff på menyen

Det er noko eg har lært meg etter at eg flytta til storbyen, dette å ete biff. Heime på Sunnmøre hadde ingen for vane å lage biff, det var  steik som gjaldt, oksesteik eller svinesteik. Og kom ein i skade for å be om ein biff på ein restaurant var den som regel ihelsteikt. Tidene har endra seg, og i dag slepp han slaktar Brudevoll å la indrefileten gå i kjøtdeigen. Men smaken sit i entrecoten, det meiner iallfall dei ”faglærte”. Eg hadde gleda av å få privatundervisning av Ørskogkokken Omar Viset her om dagen, han inviterte til moro med godt kjøt. Han lærte villig vekk alle triksa sine, og viste at å steike ein god biff ikkje er så vanskeleg som ein skulle tru. Ungjentene et ikkje kjøt lenger, seier trend-ekspertane, dei kallar seg vegetarianarar, men et kylling og fisk, forstå det den som vil. Dei går iallfall glipp av mange gode smakar, men også viktige næringsstoff som jern og nyttige vitaminar og mineral. Eg slår eit slag for det gode, raude kjøtet. Ikkje …

Betre enn Grandiosa

I dag skal vi lage pizza, og heimlaga er mykje betre enn grandiosa, det er du sikkert einig i etter å ha prøvd vår oppskrift. Til ein gjærdeig trengst det gjær. Gjær kjem i fast form (terningar med blått papir), og i pulver, som vi kallar tørrgjær. Vatnet som gjæra skal rørast i skal vere 37 grader, altså same temperatur som i kroppen. Stikk fingeren nedi og kjenn at vatnet er same temperatur som fingeren din, då er det passe varmt. Når eg lagar pizzadeig brukar eg kjøkkenmaskin, men du kan godt røre deigen for hand i ein bakebolle om du ikkje har kjøkkenmaskin. Dei fleste vanlege kjøkkenmaskinar har eltekrokar. Be ein vaksen hjelpe deg å finne fram og å bruke utstyret. Det finst to tradisjonar innan pizzabaking, ein italiensk og ein amerikansk tradisjon. Har du vore på Peppes Pizza eller Dolly Dimple’s, har du sett dei amerikanske pizzaene med ganske tjukk botn og masse fyll. Dei italienske pizzaene er ofte berre ei tynn lefse med litt tomat og ost på. Den vi skal lage …

Finst det noko deiligare….

-enn å kome heim frå ei lang arbeidsveke, gå av bussen, stikke innom naboen på andre sida av plenen, dele tankar og bekymringar, få servert ein fruktig, lett rødvin og nachos med guacamole? Guacamole 2 avokadoar 1/2 ss sitronsaft 4 cherrytomatar Eit knust og finhakka kvitløksfedd Salt og peppar 1/2 ts spisskummen Mos avokadoane og bland alt. Enjoy.  

Den velsigna løken

Kva skulle vi gjort utan løken? Som ein av dei «fire store» innan kokkekunsten (saman med gulrot, selleri og purre) er den redninga når alt anna går oss imot. Eg er aldri opprådd når eg har løk i huset. Purre visnar fort, og bør brukast same veka som du kjøper den. Men kvitløk, raud løk og den vanlege gule held seg lenge i kjøleskapet. Også sjalottløk kan ligge ei stund utan å rotne eller visne vekk. Mange sutrar over at det er så slitsomt å skrelle løken. Normalt går eg med linser, og då kan eg skrelle og kutte så mykje løk eg vil utan å felle ei tåre. Har du ikkje linser, så har eg to tips, som begge fungerer, gjerne i kombinasjon. Å stå under kjøkkenvifta er smart, men fungerer berre FØR du slår på kokeplatene. Men det som hjelper best er å puste med open munn medan du kuttar løken! Grunnen til at augene svir er at løksafta går etter det våte, og augene er det første våte den møter på når …

Småtteri med og utan avokado

Eg er alltid på leit etter lekre rettar som er gode nok til å servere gjestar, og som krev mindre enn ein halvtime på kjøkkenet. Å få til eit sosialt liv med låg terskel både for besøkande og for vertskap er ei utfordring, god mat som er lett å lage og som smakar godt aukar trivselen for gjestane og gjer jobben som vert eller vertinne enklare. I dag får du oppskrift på tre smårettar som du kan by på. Det er ingen grunn til å skulle invitere på full middag alltid, berre ein har raust med småting å tygge på, og noko godt å drikke. Ein lett kvitvin passar fint til dette selskapet, husk farris og eplemost til dei som køyrer eller av andre grunnar ikkje vil ha vin. Utgangspunktet for meg er alltid kva eg finn i butikken til ei kvar tid, kva sesong vi er inne i. Dersom du bestemmer deg på førehand kva du skal ha, og går ut for å leite, kan du ofte bli skuffa. Det er betre å la …

Sommar midt på vinteren

Her om dagen fann eg ein flott svinekam i butikken der eg brukar handle. Røykt og fin låg den der og minte ikkje det minste om sommarkotelettar. For det er jo det sommarkotelettane er lagde av; Svinekammen vert delt i skiver og vips har ein grillmat til sommaren. Eg kan styre meg for sommarkotelettar, eg syns dei vert salte og seige. Men den røykte svinekammen beinar eg ut, skjer hinnene av og trekkjer han med grønsaker og krydder til han når 70 grader inni. Då smakar han kjempegodt med kokte poteter og sennepssaus til. Når vi har sennepssaus brukar eg lage ein saus til, ungane mine er sære når det gjeld sennep. Kinasausen min er lett å få til, og er også god til det røykte kjøtet. Eg fann forresten ein ny måte å administrere kryddera til kjøtkrafta på då eg kokte svinekammen. Viss du som eg ikkje alltid har ei urtepotte eller to i vindaugskarmen midt på vinteren veit du at krydderbuketten ikkje alltid let seg binde med ferske urter til ei kvar tid. …

Peppar som poppar

På tunga har vi smaksløkar plassert som formidlar signal til hjernen om korleis mat vi får smakar. Det finst fem grunnsmakar, salt, søtt, surt, bittert og umami. Umami er ein nøytral, kjøtaktig smak som til dømes finst i soyasaus, buljong og sopp. På engelsk har dei ordet ”savoury” som kan brukast som nemning på denne smaken. Smaksløkane som kjenner søtt ligg fremst på tungespissen, surt innafor der att, saltsmaken kjenner vi på sidene og bittert bak på tunga. Smaksløkane som kjenner umamismaken har eg ikkje funne plasseringa til, kanskje du kan hjelpe meg? Kjenneteiknet på god mat er at den har ein god balanse mellom dei ulike smakstypane. Nokre dropar sitron og litt skarp sennep i kvitsausen eller ei skei sukker i tomatsuppa må til, det rundar av og gjev retten karakter. Ofte er det ikkje meir salt som skal til i ein middagsrett, men noko som gjev ei anna smakstype enn den salte. På same måte må ei gulrotkake som er lagd med olje i staden for smør eller margarin ha ei lita teskei …

Gjensyn med skapfyllet

På det glade 70-talet var det god skikk at det sto minst tre fondygrytesett på eit bryllupsgåvebord. Dei fleste heimar der vigselsattesten er datert mellom 1968 og 1980 har eit slikt innerst i eit skap. Slikt skapfyll bør slik eg ser det møte verda på ein av to måtar: enten på loppemarknad slik at nokon andre som framleis syns fondy er gøy kan få glede av dei, eller så bør dei bli tekne i bruk att.  Fondy er i ferd med å bli moderne igjen, det har blitt meir vanleg å få tak i reinskore, godt mørt kjøt, og 70-talet er blitt mote igjen både når det gjeld mote, interiør og design. Sjå berre korleis dei gamle, emaljerte Katrineholm-grytene går unna til høge prisar i bruktbutikkane på Grünerløkka i Oslo. Og dei klassiske oransje piskebollane som ein fråfallen svensk prins designa er sett i produksjon igjen, lik dei berømte Relling-stolane frå Indre Sunnmøre. Har du ikkje fondysett, er det inga krise. Inntil sist jul, då eg vart eigar av mitt første fondysett, hadde eg klart …

Hummar og kanari

Huskar du den første gongen du fekk pizza? Eg har min første pizza i friskt minne, sjølv om det sikkert er 30 år sidan eg åt den. Det tok lang tid før eg smakte oppvarma tomat igjen, og endå lengre tid før eg forsto at skalet må av før varm tomat smakar godt. Mor mi las Kvinner og Klær, og der var det oppskrifter på moderne mat, der tomat var noko anna enn pynt på servelaten, og spagetti vart introdusert for første gong. Før KK fantest det berre makaroni i mi pasta-verd, og den var oppi tomatsuppa og i fiskegrateng. Bestemor mi lagde til og med ei makaronisuppe med mjølk, sukker og kanel, den trur eg ikkje vart nokon allmen suksess. I vår familie materialiserte den moderne maten seg og i kjøtsaus som vart servert med kokt spagetti. Då bestefar min fekk det for første gong, datt det ut av han: Ka e de hær før slags hummar og kanari! Dermed var retten døypt, og det heiter den framleis i vår familie. Og far min …

Det vesle attåt

Kva skal vi ha til? Det er spørsmålet eg får når eg seier vi skal ha laks, kylling eller biff til middag. Og er det ikkje der utfordringa ligg? Å finne gode, varierte tilbehør som til og med er sunne, viss du er heldig? Helseguruane seier vi skal ha mindre poteter, pasta og ris, og då må vi ha fleire gode tilbehør, elles vert middagane trist. Så i dag får du to gode, enkle tilbehørsoppskrifter av meg. Kan nokon finne eit godt nynorsk ord til meg, forresten? På svensk har eg funne ordet ”tiltugg”, men det vert brukt om fingermat som vert servert til drinkar. Men kanskje tiltygg er det nye nynorske ordet for tilbehør? Amerikanarane kallar det ”side dish”, og det likar eg, ofte serverer eg tilbehøret på ein liten asjett ved sidan av. Ungane mine et meir salat viss eg lagar den i ei skål spesielt til kvar enkelt av dei. Då kan dei som ikkje likar tomat eller rå løk sleppe det, og få meir av det dei likar. Til sommaren og …

Meir anti-TORO

Når eg tenker tilbake på min barndom var det eit kjenneteikn på at ein middag var husmorfagleg forsvarleg: Den vart servert med brun eller kvit saus.  No for tida er dette ganske ukult, men slike sausar framleis er ein del av kvardagsmaten.  Eg syns det er bra, men det irriterer meg at TORO lever høgt på folks vegring mot bruning og tilsmaking. Eg syns det er gøy å lage brunsaus, den kan varierast i smak, og den kan brukast til mange ting. Brunsaus er slett ikkje feia av banen av pastasaus på glas, ein treng begge deler. Eg må innrømme eit konkurransefortrinn: Mor mi gjekk på lærarskule i Volda seint på 70-talet. Før ho flytta på hybel (ho kom heim kvar helg, altså!) ga ho oss syskena og far min grunnkurs i brun og kvit saus, så då vart det middag på oss i vekene likevel. Far min vart ein kløppar, og lagar framleis fiskegrateng frå botnen av så lett som berre det. Å smake til sausen er den store utfordringa og gleda, og kunsten …

Når du kjem til Oslo…

bør du gå ein tur gjennom Torggata, Grønlandsleiret og Tøyengata. Vietnamesiske, tyrkiske og afrikanske restaurantar og butikkar ligg side om side, og inspirerer til nye, uventa matopplevingar. Er du svolten, kan du gå inn på eit tyrkisk gatekjøkken, og be om falafel i pita. Falafel er ein slags kjøtbollar utan kjøt, som er lagd av kikerter. Retten er typisk arabisk fastfood, langt betre enn hamburger, spør du meg. Falafel vert gjerne servert i pitabrød med hummus og ein god chilisaus til, og smakar kjempegodt når du har vore på shopping og treng noko sunt og næringsrikt raskt. Som med mykje anna god mat kan falafel lagast både raskt og meir tidkrevande. Tida som går med og kvaliteten heng ofte saman, men har ein lite tid er lettvint-falafel kjempegodt. Då kjøper du ganske enkelt ein eller to pakkar falafelmiks, rører det ut med vatn og formar til små ballar. Desse friterer du i varm olje, og serverer med pitabrød og det som elles høyrer med. Friteringa gjer at dette ikkje går inn i Grete Roede sitt …

Striskjorte?

Striskjorte og havrelefse er berre eit ordtak. Vi er så rike at sjølv til kvardags et vi kostbar mat. I går lagde eg ein skikkeleg søndagsmiddag, ei oksesteik. Den beste steika er den som er datostempla like før du skal ete den. Ikkje ta ei steik som går ut på dato om tre veker, då er den garantert seig som skosålar. Eg steiker kjøtet lenge på låg temperatur, slik at den vert mør, og held godt på den gode kjøtsafta. Så bryt eg eit av mine matprinsipp og serverer asparges til. Ja, eg veit at ein skal ikkje ete mat som har reist langt, og eg veit at asparges på denne tida kjem frå Peru. Men når dei ligg der i hyllene og freistar meg, er det av og til vanskeleg å stå imot. Og sunt er det og, det er mi viktigaste unnskyldning. Ungane får kokte gulrøter til. Dei et ikkje asparges, og vi andre syng ”då blir det meir på oss”-sangen, fritt etter Knutsen og Ludvigsen. Det er lov med dessert og, i …

Nytt år, nye sjansar

Jula er over, og med den alle pliktselskapa, du veit desse som er på same dag kvart år, der dei same menneska møtest som dei gjorde i fjor. Det opnar for nye festar, for festar med dei du møter fordi du vil, ikkje fordi du må. Eigentleg er desse festane dei beste, dei har noko spennande og uventa over seg. Så gå inn i det nye året med friskt mot, ståande invitasjonar og nye oppskrifter på enkel og god mat som gir deg tid til å vere vertskap, ikkje kokk. Eg fekk ei strålande julegåve, ei kjøtskjeremaskin! Det er fint med dei tinga du ikkje visste at du ynskte deg, men som nokon i nærleiken har forstått at du kunne ha glede av. Vi kjøpte heil salami, og skar av hjartans lyst. Strandamóren har aldri blitt skoren så tynt og fint som denne jula, og jammen fekk ikkje maskina prøvd seg på ein ekte italiensk forrett; carpaccio. Så kva er carpaccio? Rått oksekjøt, skore i tynne, tynne skiver, overdryssa med rista pinjekjerner, ruccolasalat og ein …