Latest Posts

I dag! På tv!

(Puh, denne gongen gløymde eg ikkje å seie frå.) I ettermiddag, sånn i sekstida, er eg på tv igjen!

Denne gongen er eg til og med på eigne bein, utan Hanne på Høyden som støttekontakt. Det vert i overkant spennande, men det går sikkert bra.

Eg skal lage urtesalt, eg skal sylte tomatar og så må eg vise nektarinsyltetøyet ein gong til, for det er så lett.

Så om du har lyst til å sjå meg på tv, så skru på NRK1 klokka seks. Har du søvnproblem går programmet i reprise klokka 05:00 (!!) torsdag morgon, og for dei heimeverande går det i reprise klokka eitt på torsdag. Heng på!

Laks med sprø salat

Sjølv om kalenderen viser september skin sola rett som det er. Då gjeld det å nyte varmen og lyset så lenge det er her.

I butikkane finn du lekre rotfrukter, frukt og bær, så du kan også nyte smakane av sommaren og. I dag har eg lagd ein lekker lakserett der eg brukar rotfrukter som salatgrønsaker. Då får du ein sprø, frisk og smaksrik salat som også mettar godt. Eg serverte laksen åleine saman med salaten og ein urtesaus, men du kan og servere poteter eller byggris til.

Laks er vår tids fastfood, spesielt dei fileterte lakseryggstykka som du får kjøpt vakuumpakka og ferdige, klare for ein kjapp middag. Det har kome torsk i same type innpakning, så ferske, lettvinte fiskemiddagar er enkelt å få til, sjølv om det er billigare å filetere fisken sjølv. Filetert fisk treng minimal varmebehandling, og middagen er klar til servering på fem minutt. Det betyr at du bør vente med å lage til laksen til salaten og urtesausen er klar. Slik gjorde eg det:

Laks med sprø salat

800 g laksefilet

Smør til steiking

Salt og peppar

Tre neper

Ein agurk

To grøne eple

Ein bunt reddikar

To vårløkar

Ein neve ruccola

Sitronsaft

Olivenolje

Salt og peppar

Skrell nepene, epla og agurken. Kutt i ganske små terningar. Skyll reddikane, og kutt av topp og botn. Kutt den og i like små terningar. Skjer vårløkane i tynne ringar. Bland alt saman, og vend inn ruccolablada. Salte og pepre salaten. Kryst sitron over, og ringle over olivenolje.

Del laksefileten i porsjonsbitar, og dryss på salt og peppar. Varm opp smøret i ei steikepanne, og steik laksefiletane i to minutt på kvar side. Du kan også grille laksen, om du har grillen varm. Server med urtesaus.

Urtesaus:

1 beger kesam

1/2 ts salt

1/2 ts honning

Ein neve finklipte urter, eg brukte persille og basilikum

Ha kesam i ein bolle, og rør inn alle ingrediensane. La urtesausen stå litt, og smak eventuelt på den på nytt for å sjekke om det trengst meir salt eller litt peppar, kanskje.

Skogsbæris

Til dessert lagar vi heimelaga is av bær som vi har teke vare på i frysaren.

Eg er ei utolmodig sjel, så eg orkar sjeldan plukke bær lenge i gongen. Difor har eg ein boks i frysaren, der eg legg i bær når eg har tid og ork til å plukke. Der finn du litt blåbær, litt bringebær og litt bjørnebær frå hagen. Når boksen er full, tek eg den ut og lagar ein deilig sommaris av den. Du kan også lage denne isen med bær frå frysedisken.

Isen vert laga på enklaste måte, utan ismaskin, men med matmølle. Eg søtar den med sommarhonning, som eg smeltar før eg har den i matmølla. Viss ikkje blir det klumpar av honning i isen, og det er ikkje noko særleg.

Måla eg oppgir er omtrentlege, og du kan bytte ut bærsortar, eller supplere med dei bærsortane du har tilgang til som du likar. Men bæra du brukar må vere frosne, elles må du styre med å røre i den medan den står i frysaren. Dette er is på enklaste måte! 🙂  Slik gjer eg det:

Skogsbæris

400 g bjørnebær

400 g bringebær

400 g blåbær

2 dl honning

1 dl matfløte eller kremfløte

Ha bæra i matmølla. Varm opp honningen forsiktig i ei gryte, slik at den vert heilt tyntflytande. Køyr bæra i matmølla, og hell i honningen i ein tynn stråle medan mølla går. Ha i fløten til slutt, og køyr til ismassen er glatt.

Finn fram ei metallform, eg brukar ei hjarteform med teflonbelegg. Hell i ismassen, og set forma i frysaren fram til servering. Du kan godt lage isen dagen før den skal serverast, ta den i så fall ut av frysaren ei lita stund før du set den på bordet.

Kvelv isen over på eit fat, og la gjestane forsyne seg. Eg serverte min skogsbæris med vaniljekrem til.

Sitronpasta med kylling

No når sommaren går mot slutten er eg ekstra påpasseleg med å ta vare på og nyte dei gode sommarsmakane.

Den overfloda vi finn no av urter, frukt og bær kan både takast vare på i krukker og glas, og den kan nytast her og no. Eg lagar ein enkel pastarett i dag, som har friske sommarsmakar i seg med urter, kvitløk og sitron.

Denne pastaretten smakar friskt og sommarleg. Ikkje vert redd for smørmengda, dette er mager mat med magert kjøt, så litt godt smør gir den rette smaken. Til steikinga brukar eg margarin. Eg vil steike kyllingen på høg varme slik at den får fin skorpe, og til slik steiking gir margarin det beste resultatet.

Sitronpasta med kylling

800 g kyllingfilet

2 ss margarin

500 g pasta, eg brukte bandspagetti

Safta av1 sitron

2 dl vatn

3 ss smør

3 fedd kvitløk

Salt og peppar

Masse fersk basilikum og persille

Skjer kyllingfileten i strimlar. Steik den i margarin til den får fin og brun overflate, og er gjennomsteikt. Salte og pepre undervegs. Legg dei ferdigsteikte kyllingstrimlane på eit fat. Kok ut steikepanna med vatn og safta av ein halv sitron når du er ferdig. Bruk ein flat trespade slik at du får all steikeskorpa i steikepanna kokt ut, og løyst opp i vatnet. Skru ned varmen, og press kvitløksfedda i utkoket. Rør i smøret, og la det smelte. Trekk steikepanna til side.

Kok opp vatn til pastaen, og ha i ein liten neve med salt. La pastaen koke til den er ferdig, koketida står på pakken. Kok den endeleg ikkje for lenge!

Vend den ferdigkokte pastaen i utkoket, og legg den på eit fat. Vend inn urtene, og legg på kyllingbitane. Kryst over safta frå den siste halvdelen av sitronen og server det heile med ein salat og godt brød.

Hal David (1921-2012)

Hal David er mykje mindre kjent enn sin musikalske partner, Burt Bacarach.

Saman skreiv dei ei lang rekke klassiske pop-perler som står att i historia og aldri vil bli gløymt. Hal David var tekstforfattaren, og skreiv smått geniale tekstar til Burt Bacarach sine særprega og elegante melodilinjer.

Ofte kunne tekstane og sangane vere ganske melankolske, ofte var dei mangetydige og rørande. Saman skapte Bacarach og David musikk som ingen andre hadde laga før dei, som ikkje likna på noko anna og som du kjenner igjen med ein gong du høyrer det.

Denne er ei av dei beste: Do you know the way to San José, om alle som vil til Hollywood for å bli berømte og vinne verda. Dei fleste blir verken berømte eller verdsvinnarar, dessverre, men endar opp med å jobbe på barar, caféar og bensinstasjonar.

Do you know the way to San José?
I’ve been away so long. I may go wrong and lose my way.
Do you know the way to San José?
I’m going back to find some peace of mind in San José.

L.a. is a great big freeway.
Put a hundred down and buy a car.
In a week, maybe two, they’ll make you a star
Weeks turn into years. how quck they pass
And all the stars that never were
Are parking cars and pumping gas

Do you know the way to San José?
They’ve got a lot of space. there’ll be a place where I can stay
I was born and raised in San José
I’m going back to find some peace of mind in San José.

Fame and fortune is a magnet.
It can pull you far away from home
With a dream in your heart you’re never alone.
Dreams turn into dust and blow away
And there you are without a friend
You pack your car and ride away

I’ve got lots of friends in San José
Do you know the way to San José?
Can’t wait to get back to San José.

Og kanskje den vakraste og mest rørande av dei alle: Alfie.

What’s it all about, Alfie?
Is it just for the moment we live?
What’s it all about when you sort it out, Alfie?
Are we meant to take more than we give
Or are we meant to be kind?

And if only fools are kind, Alfie,
Then I guess it’s wise to be cruel.
And if life belongs only to the strong, Alfie,
What will you lend on an old golden rule?

As sure as I believe there’s a heaven above, alfie,
I know there’s something much more,
Something even non-believers can believe in.

I believe in love, Alfie.
Without true love we just exist, Alfie.
Until you find the love you’ve missed you’re nothing, Alfie.
When you walk let your heart lead the way
And you’ll find love any day, Alfie, Alfie.

Ja, eg er litt sløv…

Eg har gløymt å fortelje at eg skulle på God Morgen Norge i dag!

Men det heile går i reprise, og du får sjå det om du slår på tv2 no. Eg reknar med at innslaget kjem på ein gong rundt kl. 11. Kva eg gjer? Pratar om sylting og safting, vel. 🙂

Den store bryllupskaka

4. august gifta to av dei vakraste menneska eg kjenner seg, og gåva vår til dei var bryllupskaka.

Det har liksom blitt ein tradisjon, det at eg lagar bryllupskaka til vennar og kjente, og det er ei like stor glede kvar gong.

Denne gongen ynskte brudeparet seg ei marsipankake, og det fekk dei. Sidan det var vår gåve til dei var det naturleg å pynte den som ei gåve, med pakkeband, roser og det heile. Som dei fleste marsipankaker hadde denne sukkerbrødbotn. Den må lagast i omgangar, og har du to kjøkkenmaskiner som kan gå parallelt er det det beste. Du må også ha ei djup langpanneform, elles må den steike i veldig mange omgongar.

For å gjere dette slik at den er klar til du skal i vigsla må du byrje dagen før, og då bør du ha eit kjølerom til kaka over natta. Alternativet er å fylle den på sjølve dagen, men den vert saftigare og betre om den får stå med fyllet over natta. Vi budde midt i eit bringebærland, så vi fekk ha kaka i kjølerommet til bringebærbonden over natta.

Kaka vart pynta på ei spesiallagd plate som passa akkurat til eit bord familien hadde. Husk på at du må kunne flytte kaka på den flata du pyntar den på. Slik gjorde eg det:

Kakebotn:

6 egg

180 g sukker

120 g kveitemjøl

60 g potetmjøl

1/2 ts bakepulver

Sett omnen på 160 grader, ikkje varmluft.  Knekk egga i vispebollen, og ha i sukkeret. Pisk dette til stiv eggedosis, det tek gjerne 5-10 minutt. Bland saman det turre i mellomtida. Legg bakepapir i forma.

Ta bort vispen, og ta bollen av maskina. Bruk ein halv ballongvisp eller liknande, og vend mjølblandinga forsiktig skei for skei inn i eggedosisen. Hell røra i forma. Gjenta operasjonen (lag ei ladning til) til du har fylt opp langpanna. Steik kaka på 160 grader i ca. 35 minutt, på nederste rille. Blir det røre til overs kan du fylle det i ei brødform eller i ei lita langpanne. Det er fint å ha litt ekstra botn til å fylle på med når du held på.

Når kaka er steikt, tek du den ut av omnen og vender den på ei rist. La den kolne der, gjerne over natta. Del kaka i tre ved å skjere eit jamnt, vassrett kutt inn i kaka rundt heile kanten. Legg ein sterk sytråd inn i kuttet, og dra den fram og tilbake til du har delt frå øverste laget av kaka. Gjenta dette slik at du til saman har tre lag.

 Lag tre ladningar av denne kakerøra, det fyller ei høg langpanne på 30×40 cm. Gjenta det heile ein gong til viss du vil ha ei kake som er 60×40 cm. Den vi lagde var 70×80 cm, så eg kom ut av tellinga. Eg trur botnane til vår kake totalt inneheldt mellom 40 og 45 egg.
Fyll:
Bringebærmousse
1,5 kg bringebær
300 g sukker
2,5 liter kremfløte
30 (!!) gelatinplater
1 dl vatn
Rør bæra med sukkeret til bæra har løyst seg opp. Sil bærmassen gjennom eit såld slik at du vert kvitt alle frøa. Pisk kremfløten stiv. Legg gelatinplatene i bløyt i eit vidt fat, til dømes ei eldfast form. Når dei har blitt mjuke krystar du ut vatnet. Ha dei i ei gryte saman med 1 dl vatn. Set det på middels varme, og la gelatinen smelte. Det skal ikkje koke. Rør gelatinen inn i bærmassen. Vend saman bærmasse og kremfløte. Set moussen kaldt ein times tid. Den bør ikkje stå lenger, for den kan bli for stiv av gelatinen.
Kremfyll:
2 liter kremfløte
5 dl syltetøy, eg brukte jordbær og rabarbra-syltetøy, utan ingefær.
Pisk kremen ganske stiv. Vend inn syltetøyet. Smak om du syns det er passe, suppler eventuelt med ekstra syltetøy.
Del sukkerbrødbotnane i tre, og fordel dei på plata du skal ha kaka på. Legg på eit lag med syltetøykrem. Dekk dette laget med eit lag med sukkerbrød. Fordel bringebærmoussen over kaka. Legg på sukkerbrød igjen, slik at alt er dekka.
Pisk 2 liter kremfløte, vi piska to pakkar i gongen, med litt melis og vaniljesukker. Fordel kremen utanpå kaka.
Kjevle ut marsipan, vi brukte overtrekksmarsipan frå Pals. Lag loket i fire leivar, og klipp eller skjer bort det overflødige.
«Krøllane» lagde vi ved å elte inn 1 ts spiseleg lim i 300 g rosa marsipan. Så vart den kjevla ut, og eg skar ut strimlar med eit pizzahjul. Så tvinna eg strimlane lett, og la dei på eit steikebrett. Der låg dei til tørking over natta, og dagen etter var dei stive, men ikkje slik at dei knakk. Dei store krøllane vart laga av den same marsipanen, og snurra rundt glatte og rette glas. Endane vart festa med det same limet, og så vart det løsna frå glaset med ein skarp kniv dagen etter.
Rosene er lagde med rundingar som er lagde sidevegs over kvarandre, og så rulla saman. Rullen vert delt i to, og blada vert forsiktig bretta utover. Kalaene vart laga med eit hjerteform. Eg farga ein liten klump marsipan gul til støvberaren. Hjartet vart trykt ut i kvit marsipan. Støvberaren la eg i midten, og så rulla eg hjartet saman med spissen opp. Dei vart limt saman med vatn. All pynten er festa på kaka med spiseleg lim, sidan den skulle fraktast.

Sylteboksignering – i Oslo!

Du treff meg på Ringnes park, øverst på Grünerløkka, fredag klokka tre! Butikken heiter Tanum, og der har dei stabel på stabel av den nye boka mi.

På Tanum Ringnes park blir det live-sylting igjen, eg har ikkje heilt bestemt meg for kva eg skal lage, men smaksprøver vert det iallfall. Og så signerer eg Sylting og safting heile året til deg viss du vil kjøpe ei.

Heng med!

For mange matbloggar?

Neida. Her kjem ein til.

Den er laga av ein gjeng kvinner som kallar seg nakne. Dei er det mest i overført betydning, og dessutan kan dei mykje om mat.

Eg er ei av dei, men eg har ikkje fått tid til å poste oppskrifter der enno. Men her finn du dei nakne kvinnene og oppskriftene deira. Kos deg!

-Og i Trondheim!

I morgon!

På nordre gate, utanfor Norli, står vi og syltar og delar ut smaksprøver og signerer bøker frå 11:30 til 13:30. Dette er det siste høvet til å få Sylting og safting heile året signert av begge Gundaene, så stikk innom om du er i Trondheim!

Live-sylting i Stjørdal!

Førstkommande fredag lagar vi lanseringsfest for Sylting og safting i Trøndelag!

Dei to Gunda-ene, GundaM og eg, signerer bøker, eg syltar og det blir stor ståhei på Bruktbo. Du finn Bruktbo i Sutterøygata 22 i Stjørdal, og frå klokka elleve til klokka tre blir det bokslepp og mykje moro.

Bruktbo er plassen der GundaM har funne mesteparten av alle greiene vi brukte for å presentere syltetøy og saft i boka, så kanskje du og finn noko fint som inspirerer deg der?

Kom og bli med om du er i nærleiken!

Kva eg driv med for tida?

Nei, ikkje så mykje. Eg berre

– planlegg det eg skal lage og servere på haustlanseringa til Samlaget 16. august

– tenker ut korleis eg skal pynte ei bryllupskake til 80 personar som skal serverast denne helga i Hardanger

– fiksar dressar til brudesveinar og trettenåringen min

– planlegg sylteboksignering i Trøndelag neste helg

– jobbar

– Handlar inn bursdagsgåver til dei næraste tre familiebursdagane

– kjøper inn ting til bryllupet vårt, som skal vere 22. september

– syltar og saftar til haustlansering, boksigneringar og til bryllupet med den store kaka og vårt eige bryllup

– pakkar ut koffertar frå Hellas-turen

– syr bryllupsdukar

– planlegg kva vi skal servere i vårt eige bryllup

 – Ein heil del altså, når eg tenker meg om. Difor er det litt stille her. Men eg kjem plutseleg tilbake!

Min greske frukost

Slik er den, stort sett kvar dag:

To-tre rause spiseskeier gresk yoghurt. Kva er så vanskeleg med å få lagd dennne yoghurten til ein fornuftig pris i Norge? Eg forstår det ikkje. Den er så nydeleg!

Ein liten neve hasselnøtter.

Det du måtte ha av frukt. På bildet har eg faktisk tørka bananar, men nektarinar, fersknar eller aprikos passar veldig godt.

Ringle over flytande honning etter smak.

Nyt! 😀

Sjarmerande dame med 2 i norsk…

Dette symfoniorkesteret skal bort innen helgen. 

Meir Hellas!

Å, vi har det så fint her! Eg skal skrive litt meir detaljert etterkvart, men no er vi på reise, så det blir med desse bilda.

Fin sekstenåring som ikkje kan gå på vatnet, det berre ser slik ut. (Ho hoppar frå ein båt.)

 

Den tredje største byen på Ithaka; Kioni:

 

Ein sommarfugl som har tilhald i Kioni:

 

Ser du stalagtittane som heng ned? Dei har hunge i grotter, men ytterveggen i grotta fall ned, og i havet. Dermed vart det ein naken vegg med stalagtittar på. Kult!

Hellas!

Nei, eg er ikkje borte! Vi har ikkje forsvunne frå jordas overflate.

Vi har teke turen til Hellas, der vi hoppar frå plass til plass på veg til Athen, der vi skal bytte hus med ein gresk familie.

Nettet her vi bur no, på Keffalinia, er veldig lite samarbeidsvillig. Difor blir det ikkje så mange oppdateringar i bloggen, men det skal eg prøve å ta att i Athen. Ha tol med meg! Og kos deg med desse bilda medan du ventar. Hellas er fint! 🙂

Solnedgang ved Ammes Beach:

 

Utsikt frå Acropolis of the old Same (neida, det har ingenting med gamle samar å gjere, men er ruinane som er igjen etter den gamle festninga til byen Sami.)

 

 

 

Bleike norske føter på Myhrtos beach. For ei perle!

 

Siste sjanse!

Hylla var sein i år, men no blømer ho på vestlandet og nordover, og syng på siste verset. Så denne helga må du kome deg ut for å plukke hylleblomar, det er sist sjanse denne sommaren!

Sunnmøringane er priviligerte som har svarthyll ved kvar ei husnåv, her i Tigerstaden er den vanskeleg å finne. Eg har funne ein svarthyll på Ekeberg,  og så veks det ein liten skog på Carl Berner. Det var der eg fekk plukka i år. På Leikong har vi ein diger svarthyll i hagen, og det er som å rappe godteri frå småungar å lage nydeleg saft både av blomar og bær.

Styr unna raudhyllen. Den er lett å skilje frå svarthyllen ved at den har blomar som lange duskar, nesten som syrinblomar, medan svarthyllen har flate blomebukettar, nærast små paraplyar. Dessutan blømer raudhyllen før svarthyllen. Når bæra kjem er det endå enklare å skilje dei frå kvarandre ved å sjå på bærfargen, men blomesafta er meir spennande på smak og lettare å bruke,v så utfordringa er å sjå kva som er svarthyllblomar. Du kjenner dei på den deilige, aromatiske honninglukta, som angar av sommar.

Svarthyll har medisinske verknader seiest det, den skal verke vassdrivande og mildt bakteriedrepande. Difor har både saft av blomane og bæra vorte brukt mot forkjøling. Blomane er rike på flavonider og mineral, mellom anna kalium.

Hylleblomstsaft skal vere syrleg og ganske søt, safta skal tole å bli utspedd. Og dess søtare den er, dess betre held den seg. Syra frå sitronane og sitronsyra er med på å balansere søtsmaken og blomesmaken, elles kan smaken bli emmen.

Det viktigaste for å få saft til å halde seg er at den er oppkokt, at den er søt og god og at den vert fylt på sterile flasker. Køyr flaskene i oppvaskmaskina, skyll dei gjerne ekstra, og legg dei i steikeomnen ei stund på 100 grader. Korkene kan du koke i reint vatn. Ha ørlite Atamon på kvar flaske før du fyller safta på. Då er du sikra frisk, myglfri saft til godt over neste sommar.

Hylleblomstsaft

50 klasar (ca. ein halv bærepose) hylleblomster

4 sitronar

2,5 liter vatn

3 kg sukker

75 g sitronsyre (kan bytast ut med vinsyre, sjå på pakken, og smak deg fram)

Legg blomane i eit kar av plast, og slå vatnet over. Skjer sitronane i skiver, og ha dei i karet. La det stå i to dagar. Sil frå blomane og sitronane gjennom eit klede (pass på at det ikkje er vaska med skyllemiddel!), og ha ”safta” over i ei gryte. Kok opp, og saml opp det som kjem til overflata. Sil det gjerne ein gong til.

Rør i sukkeret og sitronsyra. Kok opp, og skum av igjen. Smak om det skal meir syre eller sukker til. Hell safta på reine, sterile flasker med ein knivsodd Atamon. Kork flaskene, og oppbevar dei kjølig.

Når du lagar saft kan du lage gelé av ein del av safta. Hylleblomstgelé er godt på sterke ostar, til ein god viltapaté eller ganske enkelt på vaflene. Slik gjer du det:

Hylleblomstgelé

1,5 liter hylleblomstsaft

1 pakke pektinpulver

50 g sukker

Kok opp safta. Bland sukker og pektinpulver, ha det i den kokande safta og la blandinga fosskoke i eit minutt. Hell geléen på reine, sterile glas, og skru på loket med ein gong. La den stå kaldt nokre dagar. Er geléen ikkje stiv etter to-tre dagar så ikkje gje opp. Berre la den stå, min brukte nærare ei veke på å bli skikkeleg stiv.

Hylleblomstsorbet lagar du av ferdig søta saft. Eg har ismaskin, då går det lett som på ein plett å lage denne sorbeten. Slik gjer du det:

Hylleblomstsorbet

0,3 liter hylleblomstsaft

0,3 liter vatn

Skal av ein sitron

Riv sitronskalet, pass på at du ikkje får med det kvite frå sitronen. Bland safta med vatnet, og ha i sitronskalet. Har du ismaskin så køyrer du den med blandinga i. Har du ikkje, så heller du blandinga i ein metallbolle, og set i frysaren.

Ta bollen ut ca. kvar halvtime, og rør i den med ein gaffel til den har blitt ordentleg frosen.

Server saman med ein jordbærsorbet til tynne fine pannekaker eller på toppen av ein brownie.

T-bana i Oslo redesigna

Har du sett denne bloggen?

Innehavaren redesignar t-banene rundt om i verda med sirkulære former. Fantastisk! Presentasjonen av t-bana i Oslo gjorde faktisk at eg endeleg forsto korleis banene går forbi Storo og Nydalen. Vakkert!

Style leiligheit?

Lett.

Du berre malar alt kvitt, unntatt den nytrendige tapeten på kjøkkenet, og så tek du med fire like bilde og to stigar. Ferdig!

Jon Lord 1941-2012

Jon Lord døydde i dag, etter å ha kjempa mot kreft i lang tid.

Eigentleg var han ikkje min helt, men bror min sin. Når ein bur i lag slik ein gjer med søsken så smittar musikksmaken over. Deep Purple var bror min sine heltar, og Jon Lord spelte ei viktig rolle på keyboard. Når bror min var i det eksperimentelle hjørnet stilte han dei to ganske lette høyttalarane vi hadde mot kvarandre, spelte Jon Lord sin solo i Child in Time frå In Rock på full guffe. Det ikkje heilt supersoniske anlegget vårt klarte å gi ein illusjon av at musikken sirkulerte i hovudet, og vi var euforiske.

Whitesnake, der Jon Lord også var med, vart også flittig spelt heime hos oss, med den same karakteristiske orgelklangen som Jon Lord var så kjend for.

Men i tillegg til den lange diskografien med Deep Purple har Jon Lord laga mykje flott musikk for orgel og orkester. Leit deg fram på youtube, så finn du mykje flott musikk av Jon Lord. Om du orkar, kan du høyre på klimakset i Child in Time rundt ca. 9:20 og utover. Med høyttalarane mot kvarandre, og hovudet i midten. Skjellsettande!

Det er mykje ein skal tenke på…

Viss ein skal sy, til dømes. Pudder og leppestift, har du tenkt på det? Og har du teke oppvasken?

Dei fine akeleiene

Er dei ikkje nydelege?

No står dessverre berre frøstandane igjen, så eg må ha den her  i bloggen for å minne meg sjølv om kor vakre dei er. Ha ein god fredag! 🙂

Noko av det vakraste XXVI

Lhasa de Sela levde eit kort men intenst liv, det slutta alt for brått då ho døde nyttårsdag 2010 av kreft.

Men i dei 37 åra ho levde lagde ho tre plater med aldeles rystande vakker og uttrykksfull musikk. Ho sang på fransk, spansk og engelsk, og farta mellom USA der ho var fødd, Mexico, der faren hennar kom frå, Frankrike og Canada.

Denne sangen er kanskje hennar mest kjende, og kanskje har du høyrt den utan å vite at det er Lhasa som syng den.

Å velje ei duft II

I går skreiv eg om dei ulike kategoriane du finn dufter i, og kva parfymer som er typiske for dei ulike kategoriane.

Det finst mange måtar å klassifisere parfymer på, så min «disposisjon» er ikkje ein fasit, men den er eit nyttig hjelpemiddel for å skaffe seg oversikt over duftene du finn i eit parfymeri. Men ein kan også karakterisere dufter som kjølege, varme, friske, lyse eller mørke.

Uansett vil karakteristikkar og beskrivelsar vere subjektive, og ikkje minst vil ei duft kunne reagere med din hudkjemi, og endre karakter i møte med huda di. Ei duft nokre oppfattar som søt kan andre oppfatte som grøn og frisk.

Då eg byrja å utvikle ei interesse for parfyme utover det vanlege vart eg overraska over å oppdage at det var viktigare å kartlegge kva eg ikkje likte enn kva eg likte. Eg hadde nokre bomkjøp, og eg hadde også nokre dufter som eg prøvde på meg som var så voldsomme at det syntest som om amputasjon var det mest fornuftige for å bli kvitt dei, for vanleg såpevask dugde ikkje.

Den første eg oppdaga var fiol. Det oppdaga eg ved å snuse på ei flaske med rein fiolparfyme i, det var eit duftsjokk. Eg vart kvalm, fekk hovudverk, og ville ikkje i mine villaste fantasiar finne på å ta elendigheita på huda. Men i ein komponert parfyme ligg notane saman i ei duft, og når du snusar på den frå ein blotter eller frå flaska kjenner du stort sett toppnotane. Hjartenotane og botnnotane kjem ikkje fram før etter ei stund. Difor kan det ta litt tid før du forstår at du har fått «feil» note på huda.

Då eg byrja å prøve å lære meir om parfymer fann eg nettstaden http://www.osmoz.com. Der skreiv eg inn «violet» i søkefeltet fekk eg opp ei liste så lang som eit vondt år med dufter som eg avskydde. Seinare har eg gjort det same med tuberose, lavendel og iris, og kome til same resultat. Så etter kvart har eg nokolunde oversikt over det eg ikkje ein gong treng å snuse på.

Så dette er mitt beste tips for å unngå bomkjøp og vonde parfymeopplevingar. Finn ut kva notar du likar og ikkje likar, då blir det mykje enklare å velge bort dufter.  Gîo, Poison, One million L’Heure Bleue og Fracas har tuberose i seg, og er heilt uaktuelle for meg. L’Air du Temps, Volupte, Insolence, J’adore, Lolita Lempicka og Balenciaga Paris er metta av fiol, og er også «on the dark side».

Så korleis heng dette på greip med det eg skreiv om i går, om dei ulike parfymegruppene? Dette med å like ein parfyme har på ein måte eit makro- og eit mikronivå. Dei fleste vil ha ein preferanse for enkelte parfymegrupper. Sidan eg har over sytti dufter på full flaske indikerer vel det at eg likar mange ulike duftgrupper, men spør du mannen eller dama i gata vil dei kanskje foretrekke grøne dufter, varme dufter som amber eller krydderdufter, eller sitrusdufter.

Når du tenker over kva duftgrupper du vanlegvis likar best, leiter du etter dine dufter på eit makronivå. På Estetique-parfymeria (som no held på å bli Kicks) kan du av og til finne dei gruppert på hyller. Det gir ein peikepinn.

Men det eg snakkar om lenger opp, er å oppdage dine dufter på mikronivå. Sjølv om eg likar florale dufter likar eg ikkje alle. Då må du byrje å skilje mellom kva notar som er i dei ulike duftene, og du må finne ut kva som er «dine» notar kva som verkeleg ikkje er dine. Så begynn med bomkjøpa dine, og deduser deg fram til kva som passar for deg, og i kva kombinasjonar dei passar.

Og ein annan ting: At eg ikkje likar fiol betyr ikkje at eg ikkje likar det på andre. Datra mi luktar nydeleg i Serge Lutens Gris Clair, som er proppa med lavendel. Kjæresten min luktar fantastisk i Le Male, som også er rik på lavendel. Og søskenbarnet mitt luktar friskt og delikat av Laura, som er basert på fiol.

Eg nyt desse notane på andre, men definitivt ikkje på meg sjølv. Det har aller mest med hudkjemi å gjere, dei notane eg ikkje likar fungerer ikkje på mi hud, dei «eksploderer» og tek over alt rundt meg.Då må dei vaskast bort, ganske enkelt.

Å velje ei duft I

Det er så lenge sidan eg har skrive noko om parfyme her i bloggen at det nesten er flaut. Men det betyr ikkje at eg har slutta å bruke parfyme, eller å glede meg over det. Tvert imot, eg nyt parfyme meir enn nokon gong, og eg har jo ein til å parfymere, nemleg kjæresten min, og det doblar gleda.

Men det eg ikkje har skrive noko klokt om er korleis ein skal velje ut sin eigen parfyme. Eg har hatt rundar der du kunne få hjelp til å velje, men ikkje noko om dei triksa eg sjølv har brukt for å velje ut mine eigne dufter. Dette innlegget vert så langt at eg delar det i to, i dag tek eg for meg dei ulike notegruppene som det er aktuelt å velje blant, og i morgon seier eg noko meir om korleis ein faktisk bør gå fram for å velje.

Mange syns det å velje parfymer er vanskeleg. Eg har snakka med mange som har skapet fullt av dufter dei ikkje brukar. Det syns eg er synd, for då har ein ikkje gjort godt nok forarbeid, og dermed blir ofte resultatet feil. Enkelte tipsar om å bruke prøver. Mi erfaring er at det å få prøver er vanskelegare enn å kryste vatn ut av ein stein. Det er som regel ikkje fordi butikkane ikkje vil gje bort prøver, men fordi dei får få prøver å gi bort, og det dei får er stort sett til nylanseringar. Så ein må ofte basere seg på å snuse i butikken og på tax-free.

Ei duft er samansett av ulike notar. Duftnotar vert ofte gruppert etter kva opphav dei har. Dei kan vere florale, dei kan vere basert på ulike tresortar, på lær og gummi eller på fruktaromaer. Hovudgruppene som eg brukar å ta utgangspunkt i når eg snakkar om parfymer er:

  • Florale: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere dufter frå friske blomar.

Typiske dufter: Stella (rose), EL Tuberose Gardenia, EL Beautiful, Kenzo Amour Florale, Victor & Rolf EauMega

  • Mjuke florale:. Hovudnotane vil som regel alltid inkludere aldehydar og pudra notar.

Typiske dufter: Chanel No. 5, Agent Provocateur Maitresse,

  • Florientale: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere appelsinblomst (neroli) og/eller søte krydder.

Typiske dufter: Chanel Allure sensuelle, Karl Lagerfeld Floriental, Kate Moss Vintage, Kenzo: Flower Oriental, Chloè Intense, YSL: Cinema, Guerlain: L’Instant

  • Mjuke orientale: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere florale notar samt røykelse og/eller amber.

Typiske dufter: Flankerar av Shalimar og Opium, D&G La Rue Del la Fortune, La Prairie Lifethreads Gold

  • Orientale dufter: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere kvae og/eller vanilje

Typiske dufter: Shalimar, Opium, Bulgari Omnia (den brune), Chanel: Allure

  • Tre med orientalt innslag: Hovudnotane vil som regel inkludere sandeltre/cedertre og patchouli.

Typiske dufter: Armani Code for her, Boss Orange, Armani sensi, Dior: Dolce Vita

  • Tredufter: Hovudnotane vil som inkluder ulike orientalske tresortar og/eller vetiver.

Typiske dufter: He Wood, She wood, D&G 11: La Force, NR Essence Musc

  • Orientalske tredufter: Hovudnotane vil som regel inkludere eikemose/bleiktjafs og amber.

Typiske dufter: Dior Homme, Youth Dew Amber Nude, L’Air de rien

  • Reine tredufter: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere edeltre og lær.

Typiske dufter: Feminité de Bois, Burberry ( Sport Woman (sedertre, ”blyantkvess”) Eau de fleur de lavande

  • Sitrus: Hovudnotane vil som hovudregel alltid inkludere bergamott og andre sitrustyper pluss ulike lette edeltrenotar.

Typiske dufter: (Generelt: Cologne), Eau de Fleur Neroli, Dior: Escale de Pondichery,

  • Fruktige: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere bær og frukter som ikkje er sitrus.

Typiske dufter: Gucci: Flora, Eau de Sisley nr. 1, Diesel: Fuel for life, Jennifer Lopez: Deseo, Dior: J’adore

  • Grønne: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere galbanum og grønne/urtebaserte notar.

Typiske dufter: Chanel no. 19, Eau de Fleur de Capucine, Gucci: Envy,

  • Akvatiske: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere havnotar, akvatiske notar og salt, vanlegvis frå «calone», eit kjemisk framstilt duftstoff.

Typiske dufter: Dune, L’Eau D’Issey, Tous H2O, Cool Water, L’Ô d’Orangerie

  • Fougère: Hovudnotane vil som regel alltid inkludere fem ulike duftfamiliar: sitrus, lavendel, amber, mose og tre.

Typiske dufter: Le Male, Paco Rabanne, Drakkar Noir, Kouros

  • Chypre – Oakmoss – bleiktjafs. Hovudnotane vil som regel alltid inkludere eikemose/bleiktjafs og florale notar.

Typiske dufter: Gucci by gucci edt, NR EdT, D&G La lune, Guerlain Idylle, Mitsouko , Miss Dior, Diorella,

Stadig like forvirra? Eg skal prøve å gjere dette klarare i morgon. 🙂