Month: april 2009

Arkitektens trøst til konfirmasjonen

Her kjem eit nytt innlegg frå Heidi, og denne gongen er det berre å legge alle kaloritabellar til side. Ho bakar nemleg festkaker, som kan serverast til dømes i ein konfirmasjon eller eit bryllup for den del. Vi står framfor konfirmasjonssesongen, og desse kakene vil garantert ikkje bli ståande att til etterpålaget, der naboar og venner får kome for å hjelpe familien med å bli kvitt kakerestane. Heidi skriv at det er kvinnene som kjem med kaker, og det stemmer nok sørgeleg godt. Men suksessterta nedanfor, den er bror min sitt glansnummer. Så enkelte hiv seg utpå. Gjer det, du og! Suksessterta kan serverast til glutenallergikarar. Bildet har eg lånt frå Freia. Alt godt Konfirmasjon er ei alvorleg sak for konfirmanten, men ikkje mindre alvorleg for foreldra. Det er mykje som skal på plass, og berre den som har vore gjennom noko slikt veit kva. På mange måtar handlar dette i stor grad om kvinnelege syslar, eller rettare sagt hardt arbeid. Vaske, pusse, rydde, reine klede og pynt på bordet. For ikkje å nemne maten …

Lyst og florlett

Er det ikkje vakkert, når blomane er så lyse at dei nesten er gjennomskinnelege? Spesielt når sola skin varmande inn av vindauga. I tillegg til å understreke det florlette ved blomane mine, avslører også sola at ein av helgesyslane mine bør vere å vaske nettopp vindauga. Elles skal eg på hagemessa på Lillestrøm, i morgon “på jobb“, på søndag saman med to venninner og gjere kupp idet dei ber varene ut. 😉 Ha ei god helg, alle som stikk innom!

Påskerestar

Etter påska ligg det ofte att restar som ein ikkje har konsumert i løpet av ferieveka. I mi familie var det vanleg å kjøpe inn ei kasse med appelsinar, og den vart frakta på scooter (saman med ein heil del annan mat) attpå Lesjafjellet for å nytast på dei ikkje alltid så lange påsketurane. Når påska var over bar det ned att med appelsinane, og då var lysta på dei noko redusert. Jammen fann eg ikkje ei skål med lett innskrumpa appelsinar i stova her om dagen. Kva brukar ein dei til når påsketurane er ferdige, og hagearbeidet lokkar meir enn fjellet? Dei er som regel søte og gode akkurat før dei vandrar heden ved å implodere eller mugne i stovetemperaturen. Her får du eit forslag til korleis du kan lage ein nydeleg, gyllen kyllingrett av appelsinane, dei treng ikkje alltid vere til dessert, veit du! Oppskrifta er til fire personar, men kan lett delast eller gangast opp. Slik gjer du det: Gul kyllinggryte 2 appelsinar 200 g kyllingfilet per person 1/2 dl salt soyasaus …

Å vera i livet

  Dette: å vera i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og til ting, gi både hjarte og hender i omsorg som aldri svik, var det som gav meining til ferda di og let deg få kjenne deg rik. Og den som er rik vil ha seg eit hus som er såleis bygt at alle som høyrer til huset kjenner det godt og trygt, og såleis at framande gjerne kjem innom dørene der og auker den rikdom som finst der før med alt det dei sjølve er. Fattig var du om aldri i livet du kjenne fekk at mellom deg og dei andre levande straumar gjekk av tillit og varme som styrkte kvart band som til livet deg batt, og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att.                                         Halldis Moren Vesaas

Tage Andersen

Eg har skrive om Tage Andersen før, det er ein butikk eg alltid er innom når eg er i København. Eg elskar den særeigne stilen hans, med rusta jern, friske og døyande vekstar og med hans eiga evne til å følge sesongane. Første gongen eg kom dit var i 1988, rett av danskebåten, rett før jul. Venninna mi og eg hadde fått gratistur, og hadde blitt oppvarta av trailersjåførar og studentar frå statens lærarhøgskule for handel og kontor (!!). Vi var nok litt reduserte av dagen før, så å kome inn til Tage Andersen då var som å kome til himmelen. Sakral musikk og ei julestemning vi aldri hadde sett maken til gjorde at vi fekk samla oss og senka skuldrene. Musikken er ein eigen del av opplevinga. Den er alltid klassisk, men kan godt vere på grensa til det eksperimentelle. Ein nydeleg kontrast eller kommentar til miljøet du vandrar rundt i. Denne påska var temaet kamelia, og det er ein planteart han har arbeidd mykje med. Han har hatt kameliautstillingar sidan midten av åttitalet. …

Deilige restar

Som eg allereie har fortalt om, fann eg ein flott hamburgerrygg i den lokale butikken nær der vi budde i Danmark. Hamburgerryggen er den utbeina svinekammen, som er salta og røykt før den vert kokt. Den eg fann var rå, så eg la den i ei gryte, og dampa den.  Sjølv om eg kjøpte berre 800 gram, vart det tre gode skiver til overs etter at vi åt den som middag. Kjøtet fekk vere med i ein deilig salat med tomatar, avokado og sukkererter som vi spiste til lunch. Slik gjorde eg det: Lunchsalat 200 g kokt hamburgerrygg Ein avokado 200 g blanda salat, rukkola, spinatblad og lollo rosso, til dømes 100 g sukkererter 200 g tomatar 50 g reddikar viss du har Litt hakka grasløk 50 g fetaost Dressing: 3 ss eplesidereddik eller kvit balsamico 6 ss olivenolje ½ ts salt Grovmalt peppar 1 ts honning Rens, vask og tørk salaten, og fordel den utover eit fat. Del tomatane i to, og fordel dei utover. Skyll sukkerertene, og ha dei i salaten saman med …

Ein ny idrett – Dannis!

Vi hadde med oss ein av dei mest oppfinnsomme leikarane eg veit om, og ho fann saman med sin favorittfetter opp ein ny idrett: Dannis. Dannis (uttalast med ein dansk æ i første staving) går ut på at ein spelar tennis, men utan racket, altså med hendene. Norsk Dannisforbund vart prompte oppretta, og den nye sporten fekk utvikla regelsett, turneringssystem og ikkje minst teknikk i løpet av dei fem dagane vi tilbrakte i Danmark. Dei siste to dagane vart litt prega av at sjølve speloppfinnaren var litt pjusk, med feber og forkjøling, men medan foreldra vaska seg ut av huset i dag gjekk turneringa ufortrødent vidare. Viss nokon er interessert i å lære meir om Dannis er det berre å ta kontakt her.  Legg merke til landslagstrenaren, som under denne treningskampen sprada rundt i mørk blå stillongs. Norsk Dannisforbund arbeider vidare med å få ein noko meir stilrein kleskodeks for Dannisutøvarar, iallfall på utanlandsopphald.

Med fare for å gjenta meg sjølv…

Vi er på femte dagen her i Danmark, og går rundt og akkar og ojar oss over kor heldig vi har vore med ferien. Bildet nedanfor er av huset vi disponerer denne påska. Konseptet med å bytte hus har vi vore med på mange gongar, og hatt fantastiske feriar kvar gong. Vi har vore i Nepal, i Egypt, i Skottland, Frankrike, Danmark og Evje(!!). Alle feriane har blitt tilbrakt i privatbustader, med varierande kvalitet og utrustning, men alltid stilt til rådevelde for oss av vennlege, rause menneske. Mange har spurt meg om vi vågar å sleppe andre inn i huset vårt. Det har aldri vore eit problem for oss. Vi ryddar sånn nokolunde, skiftar på sengane og ryddar bort litt på kjøkken, bad og soverom. Dei vi skal til gjer det same, og gleda er alltid stor når vi går rundt i “vårt nye hus” og fordelar rom og gjer oss kjent med plassen der vi skal bu dei næraste dagane. Bytta er organiserte gjennom http://www.boligbytte.no, og vi det er alltid dei vi skal til …

Dagens lunch

Dagens lunch var ein saftig potetsalat, basert på masse poteter som var kokt men ikkje spist opp. Til potetsalaten hadde vi hüttenschinke, ein tysk spekeskinkespesialitet, lett røykt og smakfull. Slik gjorde eg det: Potetsalat 2 ss rømme 2 ss majones Eit grønt eple To stilkar stangselleri 10-12 poteter Ein halv raud løk 2 ss hakka grasløk 3 ss mjølk Salt og peppar Skrell og hakk epla, løken og potetene. Finhakk stangsellerien. Bland saman alt unntatt potetene og mjølka. Ha i potetene litt etter litt, og spe med mjølk viss salaten vert fot tørr. Smak til med meir salt og peppar, det skal meir til enn du trur.

Denne kjærleiken

Noko av det som er kjekt når ein er avgarde ei heil familie på ferie er å sjå filmar saman. I kveld såg vi Love Actually, og eg elskar den filmen. Den gjev meg tilbake trua på alt som er godt her i livet. Så her sat vi, ei på åtte, ein på ti, ei på tretten og oss fire vaksne mellom førti og femti. Ikkje eit auge var tørt, og sjølv om der er mange rørande scener så er det denne som riv hjarta mitt ut. Jamie kjem innom for å høyre om Mark har ein video frå bryllupet der ho gifta seg med hans beste venn. Ho syns Mark er kald og avvisande, men når ho ser videoen forstår ho kvifor. watch and weep.

Meir dansk mat

Vi held oss til dei lokale matrettane, sjølv om overgangen ikkje er så stor frå Norge til Danmark. I går sto det fisk på menyen, og fiskebutikken vi var innom onsdag hadde stort utval. Vi tok med oss heim eit fint stykke blåkveite (eller hellefisk som danskane kallar det), det må ha vore ein blåkveitebaby. Fileten panerte eg på dansk vis, og serverte med remulade og rivne og kokte gulrøtter. (nokre vil ha det eine, og nokre vil ha det andre, et dei gulrøtter gjer eg gjerne ein ekstrainnsats.) Vi var åtte til bords, men 1,2 kg fisk vart nok. Denne oppskrifta er ganske nøyaktig steg for steg. For dokke som er drevne på kjøkkenet blir nok dette for detaljert. Men panering av fisk skal også lærast ein gong, så denne oppskrifta er til ære for nybyrjarane blant lesarane, pluss dei som var til tannlegen den dagen dokke hadde om panering på skulekjøkkenet. Slik gjer du det: Panert fisk 1,2 kg kvit fisk 3 egg 5 ss mjøl 1 ss urtesalt 1/2 ts kverna peppar 3 dl …

Påskesnop

På veg inn i påskedagane planlegg eg gode ting ein kan kose seg med. Sjokolade er det klassiske påskesnopet, og eg har laga ein heimelaga sjokoladekonfekt som faktisk er ganske sunn. Den er ikkje for feit, ikkje for søt, men ein nydeleg liten godbit til kaffien eller som dessert. Feittstoffet er kesam, eg brukar vanleg 10 %. Du kan også bruke rømme eller creme fraiche. Slik gjer du det: Påskesnop 3 dl havregryn 3 ss kakao ¼ ts kanel Ei klype salt 1 ts vaniljesukker 200 g kesam 5 ss honning Kokos Bland kesam og honning. Rør i hop det turre, og bland det med kesamblandinga. Sett deigen kaldt ei times tid. Rull deigen til bollar, og vend dei i kokos. Eg la mine bollar i minimuffinsformer, men det er ikkje naudsynt. Som variasjon kan du prøve å ha i litt rive appelsinskal av ein appelsin du har vaska grundig. Det gjer snopet endå meir “påskete”.

When in Denmark…

-do as the danes? I går gjorde vi det, med ein ekte, dansk grisemiddag. Gjestane som kjem i dag toler ikkje så godt gris av medisinske årsaker, så difor måtte vi nytte høvet og ete det før dei kom. I butikken fann vi ein heil, fersk hamburgerrygg, ca. 800 g. Den fekk selskap av ein saus som vart eit kompromiss mellom dei som ville ha sennepssaus og dei som ikkje ville ha det, og grønsaker og nypoteter frå EU. Slik gjorde eg det: Dampa hamburgerrygg 200 g fersk (rå) hamburgerrygg per person 5 dl vatn Legg hamburgerryggen i ei gryte du har tett lok til, og sett det på plata på middels varme. Slå på vatnet, og la kjøtet dampe til det er gjennomkokt, her tok det ca. 45 minutt. Større stykke krev lengre dampetid. Hamburgerrygg (og alt anna røykt svinekjøt) er så salt at det må dampast i reint vatn. Vatnet vert god kraft etterpå. Sennepssaus light 3 ss smør 2 ss kveitemjøl 1 liter mjølk ein neve hakka graslauk ei spiseskei sterk, finmalt …

Nytt frå Kongens by

Kva kan eg melde? Specialkøbmanden har flytta ut av lokala ved Hotell Angleterre, dei har hatt eit 50% flyttesalg som eg gnissar tenner over å ha gått glipp av. No driv dei berre på nett, ifølge den søte svensken som har vore der dei siste tre åra, og som no jobbar i ostedisken på ein triveleg kolonialbutikk på Strandvejen. Illums har fått inn Perfumes de Rosine, ein smakfull serie med svært varierte rosedufter. Dei hadde ikkje prøver, så eg slit med å anmelde dei, men eg får sjå om papirlappane mine gjer nytta. I Annick Goutal-serien har dei fått inn un matin d’orage, ein lett og frisk vårparfyme. Elles har dei Songes, Eau de Hadrien, Eau de Sud, Petite cherie, mandragore og musc nomade (kjempeforventningar, men eg kjende den nesten ikkje). Frå Creed har dei Love in white, Spring flower, Jasmal, Fleurissimo, Jasmin imperiatrice Beatrice og Vanisia. Bandit, Fracas og Baghari var og på hylla. Alt blomstrar, påskeliljer og krokus overalt, solbrillene vart lufta og alt er fint. Huset er stort og romsleg, flatskjerm, to stasjonære maskiner, nyoppussa, …

Eg blir så eitrande…

Det burde vere ei smal sak, å laste ned ein drivar til eit kamera slik at maskinen og kameraet snakkar saman. Men neida. Mitt Canon EOS 350D er ikkje i posisjon til å kome i kontakt med min noko slitne, men fullt ut fungerande laptop. Eg er på randen til samanbrot, og må kapitulere og gå over til eit lite lommekamera som trettenåringen lånar meg for å redde mora si frå hjarteatakk og kamerakramper. Kor vanskeleg kan det vere? Heime har eg ein strålande fin stasjonær mac, som spring ut i verda i det øyeblikk den får ein plugg i sida, og hentar den programvara som skulle trengast for slik kommunikasjon. Men klarer ein pc det same? Nei. Eg byrja med “data” i 1988, på ein fin, liten mac på universitetet, som sikkert kosta eit heilt studielån. Eg huskar enno frustrasjonen over å møte pc-verda i 1992, då eg kom i skrivande arbeid. I dag har eg attopplevd denne kjensla, og må berre få lov til å skrive av meg frustrasjonane her. Takk for at …

Eg skjems…

Ein kan bli heilt oppgitt over seg sjølv av og til. Her rotar eg rundt for å finne koffertar og slikt, og så snublar eg i ein løkpose. 30 muscari, som ikkje har gjort ein katt fortred, ligg og vansmektar på loftsgolvet. Heldigvis har dei hatt det kaldt og ikkje for lyst, men hadde dei hatt stemmeband hadde dei skrike etter hjelp for lenge sidan. Dei har til og med byrja produsere småløkar i rein desperasjon. No har eg sett dei i potte, vatna godt, og så kryssar eg fingrane for at dei ser seg syn med å kome opp av jorda når vi er tilbake frå påskeferie. Dei står i gangen, og har det framleis kjøleg, men dei har iallfall fått jord og fukt om røtene. Eg skal bli flinkare, eg lovar.

Tømme kjøleskapet

Av og til handlar matlaginga ikkje så mykje om delikat komposisjon, men om å få ete opp det som ein må kvitte seg med. Vi reiser i dag, så middagen i går var eit prosjekt som hadde to mål: Å syte for at alle vart mette, og å bruke opp mest mogeleg av det som sto i kjøleskapet. Det vart ein pastagrateng med bacon og brokkoli, og det vart slett ikkje så verst. Baconet var ein slik avskjærpakke som gjekk ut på dato 27.03., men den var like fin. Som du har forstått er eg litt liberal når det gjeld slike datoar. Slik gjorde eg det: Pastagrateng med bacon og brokkoli 400 g pasta, vi brukte skjell Ein bukett brokkoli 200 g bacon 100 g ost 8 dl mjølk 2 ss smør 2 ss kveitemjøl Salt, peppar og muskat Set omnen på 200 grader. Kok opp pastavatn, og legg i pastaen. Smelt smøret i gryta, rør inn mjøl og slå på mjølk. Rør glatt, og la det heile koke opp medan du rørar. Smak til …

Pakkepakkepakke…

No pakkar vi til Danmarksturen, og sjølv om vi byttar hus, og slepp å ta med så mykje, så blir det likevel ein del som må med. Å tenke igjennom kva ein treng, kva ein kan vente er der og kva ein må ta med sjølv er viktig. Vi skal til det huset byttefamilien vår bur i til dagleg, og då er det sjølvsagt betre utstyrt enn om det er ei hytte. Likevel har eg nokre småtteri eg alltid tek med meg. Knivane mine til dømes, blir alltid med. Eg tek også med meg vår eigen boksopnar og potetskrellar, erfaringsvis kan kvaliteten variere veldig på slikt utstyr. Litt te og kaffe til å ha undervegs er deilig, bensinstasjonkaffe er ikkje noko særleg, ifølge han eg reiser med. Vi smører nokre wraps i morgon tidleg, og pakkar nokre yoghurtar i korga. IKEA-koppar i plast og skeier blir også med.  Slik ser korga ut: Teposar til mor, cappuchinoposar til far. Nokre søte sjokoladeegg får bli med på tur, saman med husets urtesalt og granskuddgeléen frå svigers. Den …

Eg sa at eg var nordpå?

No byrjar dokke sikkert bli leie av nordpå-bloggpostar, men denne er matrelatert, så då må det vel vere greit? Det har seg slik at det er tid for skrei på yttersia. Fiskebilen køyrde forbi, og far min er ikkje av den knuslete typen. Hadde det vore snakk om ungar hadde han teke dei, alle sju. Men her var det snakk om skrei, ei kasse på ca. 30 kilo. Mor mi og eg prøvde å ymte frampå om at det kanskje var litt mykje, men han bladde opp, og kjøpte ei heil kasse. Ikkje var det dyrt heller, 30 kroner per kilo. Så fredag ettermiddag vart tilbrakt i kjellaren der vi fileterte, skar i skiver og salta torsk.  Den som har filetert torsk veit at det er ikkje så enkelt. Gje meg ein laks eller ein sei any day. Torsken har bein på dei underlegaste plassar, og å skjere fine filetar er ikkje så lett. Men vi fileterte tre, skar to i skiver og salta fire. Torskar, altså. Vi tok ein filet til middag, den dampa …

Nordaførr

Det har tradisjonelt vore sommarane vi tilbrakte i Nord-Norge, ein intens månad med husvask, kaffeslaberas og mygg. No baud høvet seg til å ta ein pre-påsketur, så eg har fått sett masse fint. Den finaste tebutikken i Tromsø: Det søtaste, raraste parfymeriet i Tromsø, sjekk ut den gamle Samsaraen og Ma Griffe oppe til høgre. Sånnt no’ ha’kke vi i byn!  -Og “heime”. Fint?

Janssons fristelse

 Eg har skrive om min variant av Jansons fristelse tidlegare, her får du Heidi sin variant. Ho er inga matpingle, og difor ligg ho nok nærare opptil originaloppskrifta enn eg gjorde. No kan du prøve denne og, begge er velsmakande, billig og ukomplisert mat. Eg gjev ordet til Heidi. Alt godt Har du ikkje smakt Janssons fristelse før er det snart på tide. Det er ein rett det er lett å verte glad i. Å reise til Sverige for ein nordmann er kan hende ikkje det mest spanande, men det er noko er det med denne maten i Sverige, spesielt dersom du likar sild. Og så har dei så fint språk. Når ein svenske seier; ” Janssons frestelse” så er det berre å ta imot sjølv for ein nordmann. Det er ansjos, poteter, løk og fløyte som utgjer freistinga, og han er like god kald som varm, men allerhelst oppattvarma. Eg let meg freiste av denne Jansson, men kven var han? Å svare er ikkje heilt enkelt, men svenskane har tre alternativ.  Retten er kalla …

Comfort food

Vi hadde vore ute lenge, og kom innatt våte og kalde. Korleis skal ein få varme i kropp og sjel raskt? Eg steiker ostesmørbrød, ikkje dei vanlege inni omnen, men i smør i steikepanna. Eg har høyrt at desse er amerikanske, eg veit ikkje om det stemmer. Eg fann på denne kombinsjonen ein gong eg var sjuk, ingen mat freista og kjøleskapet berre inneheldt sennep, margarin og ei osteslintre. I brødboksen fann eg ein tørr brødskalk. Den fekk eg gnagd to skiver av, og så lagde eg dette deilige ostesmørbrødet. Etter at eg åt det følte eg at kreftene seig inn i meg att. Ungane mine vil ha dette smørbrødet med ketchup, og for all del ikkje brent. Dette er ikkje slankekost, meir enn eit slikt smørbrød kvar fjortande dag vil eg ikkje anbefale med mindre du er på feitekur. Slik gjer du det: Ha sennep (eller ketchup) på to brødskiver. Eg likar søt Bergeby-sennep, andre vil ha den skarpe franske. Kvar kan få det som dei vil.     Ha på det du måtte …