All posts filed under: Jul

Juletrøflar

Trøffel. Smak på ordet. Elegant, aromatisk og tiltalande. Trøflar er to ulike ting, dei som vert gravne opp av jorda rundt gamle eiketre i Frankrike, og ein spesiell type sjokoladekonfekt. Det er sjokoladekonfekten du skal få lære meir om hos meg i dag. Sjokoladetrøflar vert lagd ved at du smeltar sjokolade, tilset litt smør og fløte, og i tillegg eit smaksstoff av eit eller anna slag. Eg har eksperimentert på kjøkkenet i det siste, og lagd to typar trøflar som skal serverast som konfekt til kaffien og teen i jula. Utfordringa blir å halde trøflane unna nysgjerrige fingrar, dei kan freiste ein stakkar over evne. I tillegg har trøflar det aller best når dei vert oppbevart kaldt. Sjokoladen får enno lågare smeltetemperatur når den vert blanda med smør og fløte, og difor bør dei få vere i ein lufttett boks i kjøleskapet fram til dei vert servert. Og du, no når vi nærmar oss jul huskar du på at det er berre kremfløte og meierismør som gjeld, ikkje sant? Trøflar kan ikkje lagast med Soft …

Ei lita ekstragåve

Når eg gjev gåver til ein familie, både store og små, samlar eg det i ein stor pose. Eg kjøper fine handleposar på IKEA, i år var dei med raudt og kvitt mønster, og merkar dei med ein lapp med namn på. Oppi der går alle gåvene, julekort og gjerne nokre små ekstragåver. I år er ekstragåvene opptenningsrullar. Eg tek aviser, fjernar stiftane og delar den opp i tre og tre ark, sånn cirka. Så klipper eg kvar arkstabel i tre, og rullar dei saman til ein fin rull som eg knyter saman med bomullshyssing eller noko anna som brenn godt. Gjennom heile hausten har eg samla på lysrestar etter kubbelys. Dei smeltar eg i vassbad, for eksempel ved at eg legg dei i eit romsleg glas oppi vatn som eg held rundt kokepunktet. Her gjeld det å smøre seg med tolmod, det tek litt tid å smelte stearinen. Når stearinen har smelta dypper eg papirrullane ned i glaset, først øvre halvdel og så andre. Eg let dei stivne på bakepapir mellom dei to dyppingane. …

Rare ting som gjev meg julestemning

Virrvarr har posta sine julestemningsting, og så lurer ho på kva vi andre treng for å kjenne på julekjensla. Eg veit ikkje om mine ting er så rare, men her er dei iallfall: 1. Bugge Wesseltoft sin CD «It’s snowing on my piano». Den byrjar å surre og gå rundt midten av november. Før julemarsipanen kjem i hus. 2. Å bake dei franske pepparkakene og lage gløggekstrakt saman med gode U. Eg trur første gongen vi gjorde det saman var i -84. 3.  Å halde på med greier på kjøkkenet lenge etter at alle har lagt seg. 4. Å synge julekonsertar. Eg har hatt eit langt opphald, men dei to siste åra har eg gjort det igjen. Deilig. 5. Tuss og Troll. 6. Å aldri sjå Askepott og nøttene heilt igjennom. Eg veit ikkje kvifor, men eg har aldri sett heile. 7. Å gå opp i huset til søskenbarna mine og takke for gåvene etter at vi har pakka opp våre. 8. Eit kjøleskap som er heilt sprekkeferdig av mat. Og så kjem foreldra mine …

Det vesle huset i skogen

I dag hadde vi den store pepparkakebakedagen. Pepparkakehus høyrer alltid med til vår jul, sjølv no etter at borna mine har blitt store. Vi har også små søskenbarn som gjerne vil kome innom på denne spesielle dagen. Då er det viktig å ha ein god deig som er lett å jobbe med, og som rekk til to hus, mange store hjarte og endå nokre figurar som kan illudere dei som bur i det fine huset. Det finst mange pepparkakeoppskrifter, og resultatet kan variere. Eg har gode erfaringar med deigen under, der ein kokar opp sukker, smør og sirup. I nokre oppskrifter har ein også i fløten når ein kokar det heile opp, då tek kolninga lenger tid. Når ein kokar opp smør, sirup og sukker vert sukkerkorna løyst opp godt. Eg har prøvd deigar der smør og sukker er rørt kvitt. Då vert steikeflata meir ujamn, og ein ”ser” spora etter sukkeret. Pyntinga av huset foregår etter alle kunstens reglar. Vi limar huset i hop på den ”farlege” måten, med smelta sukker. Det gjer det meir …

Noko av det vakraste XIV

Eg måtte sjekke når denne plata kom ut, det var altså i 1997. Sidan det trur eg at eg har gjeve bort nærare 20 av den til slekt, vener og kjende. Den gjev meg julekjensle i løpet av dei to første taktene. Den gjer at blodtrykket går ned, skuldrane senkar seg og alt blir roleg og fint. Bugge Wesseltoft har hatt mange vellykka prosjekt, men eg trur «It’s snowing on my piano» er noko av det han verkeleg har tent pengar på, og det er han vel unnt. Len deg tilbake og lytt til denne, og fryd deg over dei som bygger snømann i videoen. Ha ein fredeleg kveld!

Jul i siste lita

Så nærmar juledagane seg med stormskritt, og panikken breier seg blant oss som tek ansvar for at jula skal bli ei fin oppleving for alle. Har eg huska alle julegåvene? Har alle julekorta kome fram? Kvifor har vi forresten fått så få julekort i år? Har eg huska rabbe og surkål? Kva skal vi gje dei som ikkje vil ha lutefisk førstedag? Listene vert lengre og lengre, og kontoen tømest før du får sukk for deg. Eit logistikktips viss du bur saman med ein du prøver å få til å ta medansvar er å lage to handlelister: Ei liste er for dei tunge tinga, og det som ikkje kan gå gale. Den andre er for dei tinga der ein må ha litt fingerspisskjensle for å velje rett i butikken. La gemalen handle inn (og dermed også betale for) alle drikkevarene, ei kasse mandarinar, rabbe, surkål og poteter, og brudevollmoren kan han og sikkert få til viss han kjem seg i nærleiken av Brudevoll. Så kan du kose deg med å handle juleposteien, fåreribba, rullen og …

Endå fleire dessertar?

Ja, eg har faktisk tre dessertoppskrifter til. Desse er Heidi sine, og her får du lære å lage heimelaga sjokoladepudding med vaniljesaus. Eg kan love deg at den er betre enn Tine sin. Eg lagar alltid pikekyss sjølv, men det går fint å lage pikekyssdesserten med kjøpte. Men her og er dei heimelaga best, ikkje minst fordi du veit kva som er i dei. Alt godt Sjokoladepudding 8 dl mjølk 2 ss kakao 4 ss sukker 2 ts vaniljesukker 7 plater gelatin Kok opp mjølk, kakao, sukker og vaniljesukker, og set det til sides. Legg gelatinplatene i kaldt vatn i ei skål og la dei ligge der i 5 minutt. Vri gelatinplatene opp og legg dei i ei skål. Slå litt varm kakao over gelatinen og rør han ut i den varme blandinga. Hell så denne blandinga i kakaoen medan du rører flittig. Gelatinen må ikkje koke, så du må ikkje ha gryta på varm plate medan du gjer dette. Avkjøl blandinga litt og hell puddingen i ei glasskål. Det har lett for å verte …

Riskrem med raud saus – Appelsinfromasj

-dessertar, altså. Eg trur til og med eg har fleire på lager. Riskrem er ein klassikar som «alle» kan. Men det er ein første gong for alt. Difor tek eg den med likevel, i tilfelle ein eller ei som arrangerer jul for første gong på eige kjøkken stikk innom. Riskrem Denne oppskrifta er ikkje så stor, så har du mange dessertglade rundt bordet må du kanskje doble ho. 3 dl ferdigkokt risengrynsgraut 2 dl kremfløyte 1 ss melis 1 ts ekte vaniljesukker Du kokar altså ein risengrynsgraut på førehand. Langkokt risengryn er best, men den på 20 minutt går og fint. Du MÅ salte grauten, utan salt vert den daud i smaken og riskremen vert heller ikkje god. Ørlite salt må med for å framheve sødmen i riskremen. Pisk kremfløyte og tilsett melis og vaniljesukker. Vend den kalde, kokte grauten inn i den piska kremen. På den måten ser du betre når det er passe mykje ris i forhold til mengda krem. Ha riskremen i ei glasskål og set han i kjøleskåpet til avkjøling. Raud …

Meir søte kaker – kokosmakronar og peanøttkaker

Peanøttkaker (ca 36 kaker) 1 egg 2 dl sukker 2 dl havregryn 50 g peanøttsmør 75 gram meierismør 3 ss kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 ts kakao 100 gram salta peanøtter Pisk eggedosis av egg og sukker. Smelt peanøttsmøret i ei lita gryte saman med smøret. Rør inn havregryn, og ta gryta av plata. Bland kveitemjøl, bakepulver, vaniljesukker og kakao, og vend det inn i smørblandinga. La det heile kolne før du vender inn eggedosisen. Rør inn peanøttene. Dei skal ikkje hakkast, men brukast som dei er. Legg bakepapir på steikebrettet og set kakene på brettet med to teskeier slik at det blir små toppar. Ha deigen på den eine skeia og ta av med den andre slik at det blir små toppar med god avstand mellom kakene. Ei teskei røre er nok, dei vert større enn du trur. Du får berre 9 toppar på eit steikebrett.  Steik kakene midt i omnen i ca 8 minutt på 200 grader. La kakene kolne på bakepapiret, dei er blaute idet dei kjem ut av omnen …

Juletreet vårt

Nei, ikkje det inne, men juletreet som vi har ute til felles med resten av dei som bur i same gård som oss. Det tente vi i dag, vi er alltid litt seint ute hos oss. Det står midt i ein runding som er blomsterbed om sommaren. Dei gamle damene insisterer på at det har stått her alltid, og blir rasande når vaktmesteren fjernar det om våren. Tredje søndag i advent tenner vi lysa i det, går rundt det og syng julesangar. Kona til vaktmesteren lagar gløgg og ordnar med pepparkaker og alt som skal til. Kvart år kjem det nye eittåringar ut, dei har vakse seg store og ut av vogna i løpet av hausten. Det er ei lita bygd, ein slik gård.

Lussekattar

I dag er det lucia, og dagen for å lage lussekattar. Her får du mi oppskrift: Safrankrans/lussekattar 125 gram smør 5 dl mjølk 1 1/2 dl sukker 50 gram gjær 1 ts gurkemeie eller 1/2 gram safran ca 12 dl kveitemjøl Smelt margarin og varm margarin/smør og mjølk til 37 grader. Ha i sukker og rør gjæra ut i denne deigvæska. Har du heil safran, så knus den med litt sukker i ein mortar først. Ha så krydderet i mjølet, og elt det turre inn litt om gangen til du får ein smidig deig som ikkje er for laus men heller ikkje for fast. Forhev deigen i bakebollen i 25 minutt. Legg deigen på mjøla bakebord og kna han saman til ein stor bolle. Trill ut tre pølser og flette dei saman til ein krans eller du kan lage tradisjonelle lussekattar. Legg dei ferdige lussekattane på bakepapir på ei plate. Pensle bakverket med ei blanding av 1 egg og 1/2 dl mjølk. Etterhev baksten i 25 minutt (lagar du krans bør den få heve litt lenger) og steik den …

Syltaflesk

I dag lagar Heidi syltaflesk. I mi verd er det for spesielt interesserte, men eg har forstått at mange er glade i det. Hiv deg rundt viss du likar syltaflesk, men ring til ein slaktar først, slik at du får hovudet i hus. Du kan og bruke ei ribbeside, då blir det litt meir overkomeleg. Alt godt Å lage syltaflesk er ein måte å utnytte heile grisen på. Eg veit ikkje om du har fora opp ein julegris, men vi gjorde det for nokre år sidan. Han blei feit og god, men med eit så tjukt spekklag at det passa liksom ikkje inn i vårt kosthald. Så det blei med den eine grisen. Vi kjøper derimot kvart år grisehovud som vi lagar syltaflesk av. Hovuda er svært billige og all hjernemassen er teken ut. Bløytlegg det i to døgn så er det gryteklart. Vi kokar som ein griseknok saman med hovudet og legg i sylta. Men du kan og lage syltaflesk av buklist eller som eg gjorde i år av ei svineribbe på 1 ½ …

Fleire søte favorittar – franske pepparkaker og plettar

I dag får du to nye kakeslag, begge er blant topp sju her hos meg. Både dei franske og plettane er fast med i boksane som eg kvart år returnerer til venninna mi fylt med gode saker. Her i huset lagar vi dobbel porsjon, det er koseleg å ta med nokre kaker når ein besøker nokon i førjulstria. I fjor fekk frisøren min pepparkaker rett før jul, det var suksess. Slik gjer du det: Franske pepparkaker 250 g smør 125 g lys sirup 1 dl kremfløyte 250 gram melis 100 g hakka mandlar 400 g kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts kardemomme 1 ts kanel 2 ts nellik Bland alt i første del i ei gryte, og la det koke opp medan du rører. Set gryta i kaldt vatn og rør innimellom til massen er lunken. Bland alt det turre, ha i mandlane, og rør alt saman i ein bolle med sleiv. Ta fram ei brødform, ca. 2 liter, og ein rull plastfolie. Dra ut to lengder folie, og fordel røra på dei to lengdene. …

Julekaker – karamellkaker/kolakaker og ingefærsnittar

I juletida vert det tydelegare enn elles at mat er eit viktig kommunikasjonsmiddel menneske imellom. Alle lurer på kor langt du har kome i bakinga, og framande menneske snakkar med kvarandre når dei set seg til bords og et saman. Ordet jul tyder festar, og julegildet er høgdepunktet i mørketida. Folk kjem saman for smake på julebaksten, prate og ha det hyggeleg. Den gamle skikken å alltid by fram noko i juletida for at gjesten ikkje skal ”bere jula ut” er ein tradisjon å ta vare på. Småkaker i fine boksar kan og vere ei kjekk julegåve, særleg til eldre som ikkje bakar sjølve lenger, men som syns det er triveleg å ha noko godt å by på når det kjem besøk. Dei eldste julekakene våre vart steikt i jarn eller i smultgryte over open eld. Julekaker steikt i bakaromn er ein ny tradisjon. Folk flest hadde ikkje omnar å bake i, og julekakene vi bakar i dag er ikkje eldre enn då støypejarnskomfyren vart teken i bruk på slutten av 1800-talet. Å få kakene …

Meir juledill

I dag tenkte eg å inspirere deg til å lage dine eigne pakkelappar. Det er både enkelt, koseleg og ein fin måte å få brukt opp papirrestar på. Det skal ikkje så mykje til for å lage ein fin til- og fra-lapp. Eg fann ein butikk, Steffens hobby i Kongens gate i Oslo, som har ei utstansingsmaskin du kan låne per halvtime. Dei har fine utstansingsmalar som stansar ut pakkelappar av papir. Stort sett brukar eg 160 gram papir til dette. Som du ser har eg dekorert med utstansa stjerne og hjarte. Eg likar å jobbe med litt utradisjonelle fargar. Eitt år var alle julekorta våre brune, lyseblå og rosa. Dekoren på lappane over her er at det same rosa og lyseblå papiret. Som du ser brukar eg også papirstrimmelen som eg stansa ut frå. Rundt stjernene og langs kantane har eg dekorert med gullpenn. Men eg gir meg ikkje med dei eg får stansa ut. eg tek vare på papirlappen dei vart stansa ut frå, limer den på eit nytt ark, og klipper rundt. …

Grønt på kontoret!

Eg julepyntar ikkje kontoret mitt akkurat. Eit stykke inn mot midten av desember byrjar det å få julepreg på grunn av alle julekorta som kjem, men eg bidreg lite. Men slik treng det ikkje vere. I år har eg fått meg ein amaryllis på kontoret, ein vakker kvit utan sortsnamn. Der skal den få stå og spreie glede til meg og dei som kjem innom. Den skal ha lite vatn, det vesle den får skal den ha på jorda, ikkje på løken. Den skal heller ikkje ha gjødning, det den treng sit i løken. Får den det for bra blomstrar den berre altfor kort. Så viss du vil ha litt jul på kontoret bortsett frå julekortet frå DnBNor og NSB, så er ein vakker amaryllis ein god idé, ikkje sant?

Før julematen

Dokke skal  få julematoppskrifter, altså. Men eg syns julematen smakar best nylaga, og dessutan reduserer ein svinnet ved å lage den nær opptil jul. Det blir mindre mumsing i boksane, ganske enkelt. Det blir julemat i dag og, men til småfuglane. Eg fann nokre fine, små blomsterpotter i keramikk på salg på IKEA, og kjøpte med meg ei ladning. Då eg kom heim kom eg til at dei var for små til plantar, og byrja å sjå etter andre bruksområde. Oppned og fylt med feitt og fuglefrø ser dei liksom ut som små bjeller, der dei heng på trea ute. Du kan godt bruke dei omatt, og fylle på meir feitt og frø når fuglane har fått i seg første runde med fuglemat. Eg dekorerte pottene først. Det er lettare enn å drive og skulle pynte på dei fulle av feitt. Dekoren er ganske enkelt teikningar i sølvtusj. Eg har fint lite teiknetalent, så eg begrensa meg til stjerner og slagordet God Jul. Har du større talent enn meg så er det berre å ta …

Jula nærmar seg

No nærmar jula seg, og det er godt med alt som er gjort i god tid. Småkakene likar eg å lage tett oppunder jul, då er dei ferske når høgtidsdagane kjem, og det vert ikkje så mykje nasking frå boksane. Nokre kaker vert best av å verte lagde i god tid, og dei fine, engelske fruktkakene er av dette slaget. Dei vert betre av å stå litt, og engelskmennene er til og med så formastelege at dei fyller brandy i kakene med jamne mellomrom, slik at dei er godt gjennomtrukne når høgtida nærmar seg og kaka skal fortærast. Så langt har ikkje eg gått, for eg vil at alle skulle kunne smake den, både sjåførar, barn og fråhaldsfolk. Rosinene i kaka derimot, dei har fått godgjort seg i sterke saker i kjøleskapet i fleire veker. Når rosinene nederst i boksen byrjar bli tørre og triste, heller eg dei på eit glas med skrulok. Så slår eg på det eg måtte finne av sterke saker. No brukte eg rom, men du kan og bruke portvin, madeira, …

Paté, postei, rillette, creton – kyllingleverpostei

Kjært barn har mange namn, det har eg konstatert her tidlegare. Paté og postei er vel stort sett det same, men nokre hevdar at det er meir kjøt og mindre spekk i patéane enn i posteiane. Om det stemmer veit eg ikkje. begge delar kan serverast lunt eller kaldt. Rillette er ein fransk form for postei der kjøtet er kokt i feitt, og så arbeidd saman til ein slett masse som stivnar. Creton er den fransk-kanadiske versjonen av det same. Det som er att av feittet vert gjerne hatt på toppen for at posteien skal halde seg lenger. Confit, som ein ofte kan få av andekjøt, er byrjinga på ein rillette, då er kjøtbitane ikkje mosa, men heile liggande i feittet. Sånn sett er min leverpostei nærare ein rillette enn ein paté, i og med at eg gjennomvarmar levra før eg køyrer den glatt med feittet og har den i former.  Leverposteien min er med kyllinglever, og den er definitivt av den lettvinte men kjempegode typen. Den skal ikkje steikast i omn, så når den …