All posts filed under: Billig mat

Shepherd’s Pie

I dag lagar Heidi Shepherd’s Pie, ein deilig middagsrett som ungane her i huset elskar. Dette er ein kjempefin kvardagsmiddag som alle likar. Alt godt Shepherd’s Pie vert mykje brukt i Nord-England. Eg var der på tur no i haust og det er alltid kjekt å lære nokre nye matrettar når ein er ute å reiser. Nord-England er har mange sauer og det er her vi finn Cheviot Hills som er grensa mellom  England og Skottland. Cheviotsauen kjem sikkert frå dette området. Har du ikkje vore her så har du mykje å gle deg til, og det er fort gjort å ta ferja mellom Bergen og Newcastle.  Du kan prøve denne paien, og likar du han så er det berre å reise til England og få fleire rettar. Shepherd’s Pie 500 gram kjøtdeig, gjerne frå lam, men eg brukar oftast vanleg kjøtdeig som eg får kjøpt på butikken. 1 finkhakka løk 1 finhakka gulrot 2 ss kveitemjøl 3 dl vatn 2 ss olje 1 ss tomatketchup salt pepar Steik kjøtdeigen på panna og ha i finhakka …

Frikassé og fårikål

Av og til er det enklaste det beste. Frikassé og fårikål er døme på det, begge delar er enkle rettar å lage, ein må berre ha litt tid. Men ein sopptur i skogen har du tid til, medan fårikålen eller fårefrikasséen står og putrar på komfyren. Her er Heidi sine idiotsikre oppskrifter. Alt godt Lammefrikassé Om hausten må ein ha ein søndagsmiddag både med frikassé og fårikål. Det er godt og har lange tradisjonar. Kokt kjøt har kanskje vorte undervurdert i den seinare tid, men kokt kjøt er best spør du meg. Sosakjøt er då berre heilt nydeleg. Frikassé er kokt kjøt skore i mindre stykker og som ligg i ein lys saus, gjerne saman med nokre grønsaker. Kva kjøt du brukar til frikassé er opp til deg, men hønsekjøt er og godt å lage frikassé av. 1-2 liter vatn 2 ts salt 1 ts pepar 1 løk ca. 1200 gram kjøt Kok opp vatn saman med ein skrella løk, salt og pepar .Vask kjøtet fri for blod og legg i. Kok opp og skum …

Meir moro med grøne tomatar

Grøne tomatar kan også syltast, det blir ein slags «pickle», det klassiske engelske tilbehøret til kjøt, ost eller til ein Guinness. Slik gjer du det: Sylta grøne tomatar 1 kg små, faste tomatar 2 liter vatn 2,5 dl 7% eddik 750 g sukker 8 kryddernellikar Ein stjerneanis eller 1 ts sennepsfrø Kok opp vatnet i ei romsleg gryte. Skyll tomatane, og skjer eit lite kryss i skalet. La tomatane småkoke i eit minutt. Ta dei opp, og legg dei i iskaldt vatn slik at det vert lett å fjerne skalet. La dei renne av medan du har eddik, sukker og krydder i kokevatnet. Brukar du stjerneanis får tomatane ein lakrisaktig smak, med sennepsfrø vert smaken litt meir vaksen. Rør til det kokar opp. Legg tomatane i, og la det sydekoke til dei er møre, utan at dei går i oppløysing. Ta dei ut med ei holsleiv, og legg dei i ei skål. La laken koke inn litt, og skum av viss det trengst. Legg tomatane tilbake i laken, og gje det heile eit oppkok. Legg …

Haustetid før hufsa kjem

Har du det som meg, at du får låkt i hjarta når du ser frukt, bær og grønsaker som ikkje vert hausta? Akkurat no er det mykje slikt som plagar meg. Skogen står full av traktkantarellar, eplehagane bugnar og frukta blir til kompost, og dei som er att av tomatane mine heng ute grøne og fine, utan von om å modne no når det er like før hufsa kjem. Det er grenser for kor mykje traktkantarellar ein kan plukke, eple ein kan safte og tomatar som kan modne i vinduskarmen. Det er det eg gjer, nemleg; tomatane vert hengt opp i hyssing, og så får dei modne på kvisten sin til dei har fått rett farge og smak. Men dei store er det vanskeleg å redde, og dei blir liksom aldri gjennommodne. Så difor har eg lagd tomatmarmelade! Ein syrleg-søt, tjukk marmelade som kan etast som tyttebærsylte, til steik, kjøtkaker eller til ein god ost. Tomatane kan syltast og, med eddik og krydder. På den måten får eg betre samvit, og det er kjekt å …

Nyskapande sylting

No renn det over her. Eg trudde eg var ferdig med plommer, men jammen kom ikkje foreldra mine innom med ein prix-pose full av flotte, blå plommer. Kva skal ein stakkar gjere? Vi har ete plommekaker, paiar og bakte plommer med is til dessert, og så må vi på’an igjen. Syltetøy har eg ikkje lagd enno, og ein idé slo ned i meg; kan ein blande eple og plommer i syltetøy? Eg syns eplemos er ganske kjedeleg, sjølv om det av og til kan vere godt i tilslørte bondepiker, med krem, strøssel og litt kanel. Men saman med plommer kan det kanskje bli ein spennande, nyskapande kombinasjon? Eg krydra syltetøyet litt, med stjerneanis og kanel, for å gje det litt rikare smak. Det smakar ikkje direkte krydder, det har berre ein meir kompleks, spennande aroma. Å rense eple er noko med det kjedelegaste eg veit, så det er grunnen til at det vart berre ein kilo eple i oppskrifta. Berre å få ut alle kjernehushinnene er ei plage. Eg brukar eit melonkulejern, då kan eg …

Oppattvarma greinaløyse

Eg var så heldig å vekse opp i eit hus med besteforeldre i, og det medførte mellom anna store sjansar for å få to middagar kvar dag. Vi åt middag klokka 12, og nede åt dei litt seinare. Eg trur ikkje vi var svoltnare enn andre ungar, men å få ein ekstra porsjon middag til å gli ned var aldri noko problem. ”Ka he dokke til middag?” – var innleiinga vi brukte for å sikre oss ein plass ved bestemorsbordet. Av og til, når dei to i underetasjen var lei av ungar som masa, eller kanskje hadde ”akkurat” med middag, svarte bestefar min: ”I dag he me oppattvarma greinaløyse!” Men middag som kjem på bordet fleire dagar kan vere ein god ting, og når tidsklemma pressar kan restane etter ein god søndagsmiddag redde serveringa mandag etter trening og SFO. Slaktaren min hadde svinekam til sals på laurdag, og det er rimeleg og god mat. Eg hadde besøk frå Sunnmøre og mange til bords, og dermed vart heilsteikt svinekam redninga. Eit steiketermometer er godt å ha …

Gull i skogen

Før vi veit ordet av det er haustetida over oss. No er skogen full av gull i form av kantarellar og liknande, som står og ventar på å få kome i grytene våre. Dei siste åra har eg plukka mykje sopp, og byrjar få taket på det. Nokre hovudreglar må ein alltid følgje: Plukk aldri sopp du ikkje er 100% sikker på, og gå alltid med erfarne soppfolk dei første turane. Ei bok er fint, og skal alltid vere med i korga, men likevel kan ein ta feil når ein bestemmer soppar etter bok dersom ein er for rask og unøyaktig. Ta med ein liten, skarp kniv og ein bakepensel på tur, så har du gjort unna den verste rensinga før du kjem inn, og det vert mindre rusk og rask inne. For å få til det med sopplukking løner det altså å snakke med erfarne soppfolk som går i det same terrenget som du skal gå i. Det varierer frå stad til stad kva som er vanleg å finne, og då må ein lære …

Haustleg overflod

På laurdag hadde vi det som sannsynlegvis vart den siste hagefesten for i år, og i dag regnar det. Sommaren er over, og vi sat inntulla i pledd med bål på grillen for å halde varmen. Men det er fint med ein slik fest, der vi set på bordet haustleg overflod av god mat og godt drikke. Vi markerer overgangen til hausten og feirar den årstida då vi kan hauste alt som har modna. Hos meg bugnar det av plommer, og eg leitar stadig etter nye, gode måtar å bruke dei på. Dei er søte og saftige, men må plukkast når dei er modne, og dei held ikkje lenge. Min kjøpmann frå Kashmir klagar over dei norske plommene, dei vert så fort skjemte i butikken, meiner han. Så kjøp dei når du finn dei, eller plukk dei i hagen viss du er så heldig å ha eit plommetre. I dag får du oppskrift på deilige bakte plommer, og viss du lagde plommeedikken eg foreslo for eitt par veker sidan så kan du faktisk bruke den …

Den perfekte husmora? Neppe.

Kjekk og grei postar eg oppskrift på rognebærgelé, og eg må innrømme at eg underslo det faktum at det er iallfall seks år sidan eg lagde det sist. Første gongen eg gjorde det klatra eg i rognebærtrea på Nordstrand for å sette i gang fødselen på han som no snart er elleve, og som venta i seksten dagar over termindato før vi gjekk lei av å vente og eg grein meg til å få igangsatt fødsel. Neste runde var i 2003. Då skreiv eg om rognebærgelé i Sunnmørsposten, og måtte nødvendigvis lage gelé for å ha noko å ta bilde av. Teksta eg posta her tidlegare er altså frå 2003, eg tilstår. No tenkte eg at her må noko skje, eg kan ikkje berre drive å late som om eg er ei prektig husmor. Her skal det lagast rognebærgelé etter eiga oppskrift. Eg rana eit rognebærtre i ein hage i Tyslevveien, fortsette bortover mot Ekeberghallen, og der fann eg meir, pluss nokre deilige, lyse eple på eit epletre som nokon hadde forlate. Perfekt! Rognebæra vart …

Verdens beste bjørnebærmuffins

I dag serverer vi verdens beste og enklaste muffins. Eg er så heldig at eg har bjørnebær i hagen. Det er ein fantastisk busk, som gjev enorm avling viss den får stå i eit lunt hjørne og vekse fritt. Gå til eit hagesenter og kjøp tornefrie bjørnebærbusker, så har du til snop og dessert og gode kaker heile hausten. Dei modnar ganske seint, men det er jo deilig å strekke bærsesongen litt, i staden for å stresse heim frå ferie for å rekke å plukke bringebæra før dei rotnar. Muffinsoppskrifta mi er så enkel at ungane mine lagar den med ei hand på ryggen. Inga pisking av smør og sukker kvitt, ikkje ein gong eggedosis treng du å lage så lenge du har huska å sette smøret fram på benken nokre timar før du skal bake. Er smøret hardt, bør du smelte det forsiktig i ei gryte. For meg er dette opprinneleg eplekakeoppskrifta til mor mi, men seinare har eg funne den i mange kakebøker, så eg trur den er ganske universell. Men det viktigaste …

Môr i suppa

No er det ei glede å gå i butikkane og handle inn til middag, det bugnar av nydelege grønsaker som ikkje har reist langt. Eg får frysningar når eg ser asparges frå Peru i november, og jordbær frå Belgia i april. Mat heimafrå er det beste, både for smaken og for miljøet. Eg har vore på torget og kjøpt løk, selleri og gulrøtter i bunt, sukkererter og fersk purre. Dette brukar eg til å lage ei smakfull seinsommarsuppe, der vitaminane og fargane lyser mot oss. Tidlegare har eg slått eit slag for bacon i lapskaus, og det fall i god jord. I sommarsuppa mi vil eg foreslå å bruke tørka môr for å gje god smak. Det er ikkje storleiken på bitane det kjem an på, men intensiteten i kjøtsmaken som kjem av krydringa og tørkinga. For oss som bur i Oslo er det lukke på jorda når det kjem besøk frå Sunnmøre med nokre kveilar tørka môr i bagasjen. Når eg lagar suppe har eg i nærast finhakka môr, ei veslefingerlengd er nok til …

For mykje plommer?

Eg skreiv ein mail til Heidi, og spurte om ho hadde nokre gode epleoppskrifter å dele i bloggen. Men ho er meir opphengt i plommer for tida, så dette er det eg fekk. Alt godt Alt godt etterlyser oppskrifter med eple, men her i Ørsta er det største problemet alt for mykje plommer. Graset i hagen er dekt av plommer og vi glir på dei i tide og utide. Grasklipparen går ikkje rundt lenger fordi plommer set seg fast inni han. Men eg har fått dei innomhus også. Han eg bur saman med har laga plommesylte i 2 veker no. Eg er lei av tomme sukkerposer og eit kleimete kjøkkengolv. For å få slutt på syltekokinga fann eg ut at eg måtte hjelpe til. Saftkokaren blei fylt med plommer, og ut kom ei nydeleg plommesaft som vi så kokte opp saman med sukker. Safta er fylt på godt reingjorte mjølkekartongar, og sett i frysaren. Ho er utruleg god, nærmast som ein fruktjuice. Husk at du kan gjere det same med eple når du er lei …

Høgt heng dei –

– og sure er dei. Han sa så, reven, då han klatra opp i treet for å ete dei vakre, raude rognebæra. I år er det rognebærår, og det er berre å kome seg ut i skogen og plukke. Eg er ikkje storforbrukar av rognebærgelé, men det er deilig til kjøtrettar i staden for tyttebær, og i brunsausen gir den ein søtleg og krydra smak som fungerer strålande. Så lenge rognebærmøllen har halde seg unna er det så lett som å stele godteri frå småungar å plukke rognebær, eg gjer som med hyll, eg har med meg ein «frivillig» assistent, og klipper duskar ned i ein pose. Så er det heim og koke gelé. Brukar du syltesukkeret eg har skrive om tidlegare her, så slepp du å koke geléen så lenge. Slik gjorde eg det: Rognebærgelé 3-4 dl vann 1 kg rensa rognebær 1/2 kg syrlege eple, delt i bitar 1 kg sukker pr. l saft Kok opp vatnet i ein tjukkbotna kjele, og ha i bær og frukt. Kok til bæra har safta seg …

Ei deilig suppe – kan det freiste?

No er det tid for dei varmande, næringsrike suppene og grytene her hos meg. Eg er glad i supper av alle slag, men eg slit med desse to ungane eg har sett til verda, som er skeptiske til løk, selleri, sopp, kål, linser, erter og bønner; alt som gjev supper god smak. Det vil seie, dei et det med glede dersom dei ikkje får bitar av tabugrønsakene i munnen. Difor velsignar eg stavmiksaren min, den gjer at eg slepp å drive med spesialmenyar, og dei venjar seg til smakane. Supper med vanskelege grønsaker i får ein omgang med stavmiksaren, og så sklir dei ned på høgkant. I dag har eg laga linsesuppe, det er ei basisoppskrift som kan varierast i det uendelege, alt etter kva du har i huset. Den er og lettvint og billig å servere viss du skal ha mange gjestar. Få tak i ei stor gryte, og lag suppe til 20 personar for ein hundrelapp! Vil du skeie ut, kan du steike baconterningar, sette fram ei stor skål med rømme og nokre …

For mykje squash? Bak ei squashkake!

Eg har ikkje planta squash i år, men eg har erfart at når ein gjer det så blir det enten ingenting, elles så eksploderer det. Så sit ein der med squash til det tyt ut av dørene, og desperasjonen veks. Difor er oppskrifter som gjer at ein får brukt denne squashen kjærkome. Squash har mange namn, Zucchini er det italienske, i Frankrike heiter den courgette. Kjem du til USA vil dei kalle den zucchini, medan i England seier dei courgette. Og her i Norge seier vi squash, forstå det, den som kan. Med mindre squashen har fått seigt og trist skinn, brukar eg den med skinnet på. Det får du vurdere sjølv, eg syns at å skylle den godt og tørke den er nok klargjering før eg riv den til kaka. Slik gjorde eg det: Squashkake 4 egg 250 g sukker 2,5 dl mild matolje 400 g (evnt. skrelt og) riven squash 350 g kveitemjøl 1/4 ts. bakepulver 2 ts. natron 1/2 ts. salt 2 ts vaniljesukker 2 ts kanel ½ ts malt muskat 1 dl hakka mandlar eller valnøtter 1 dl rosiner Sett steikeomnen på 180 grader. Smør …

Urter i glas og krukker

No står urtene i hagen min på sitt vakraste, og ber om å bli plukka inn og brukt i mat og drikke. Eg føler meg rik når eg går ut med korg og saks, og klipper det eg treng for å gje maten vår eit løft. Urter er noko av det enklaste du kan dyrke i hagen din. Koriander og dill bør du så fleire gongar i løpet av sesongen, dei andre urtene klarer seg på eiga hand så lenge dei får væte og litt gjødsel av og til. Har du først sådd koriander, sår den gjerne seg sjølv seinare. Eg satte ei butikkpotte med koriander i bedet mitt for tre år sidan, og etter det har eg frisk koriander i hagen heile sommarsesongen. Dill er litt meir finsleg, og vil dessutan gjerne ha sol for å trivast. Basilikum er så finsleg at den bør få vere inne. Der kosar den seg, så lenge den får god jord og blir vatna kvar dag. Eg brukar å tynne ut dei basilikumplantane eg kjøper med hard hand, …

Ut og plukke!

No er det sopptid igjen, og det er berre å grave fram soppkorga, den vesle kjøkkenkniven og soppfloraen og kome seg ut i skogen. Kantarellar, steinsopp og kremler står og ventar på deg, og om ei lita stund kjem traktkantarellane og. Tre grunnreglar gjeld for all sopplukking: Plukk berre soppar du er sikker på er trygge, og ver berre trygg på soppar som ein erfaren sopplukkar har lært deg. Hald soppar du er sikker på skilde frå soppar du tvilar på i korga, nokre soppar er så giftige at berre at dei kjem i kontakt med soppar du skal ete vert farlege. Vi har allereie hatt dei første forgiftingane denne soppsesongen. Men passar du på, lærar av ein som kan det og brukar flora (eller funga, heiter det kanskje) har du mange deilige sopprettar i vente. Det er mange måtar å bruke sopp på, og du får nokre forslag her hos meg. Soppsoya er ein fin måte å lage noko nyttig av den soppen du er trygg på, men ikkje føler for å putte i …

Deilig frukost

Denne: Ein smoothie med banan, nektarin og plommer, blanda med melonyoghurt. Saman med ei rista brødskive med philadelphiaost og jordbær på, og ein kopp te. Kan det bli betre? Dette blir to glas, så du kan dele med ein du er glad i, eller ta begge sjølv, slik eg dessverre (hihihi) måtte gjere fordi eg var heime åleine. Slik gjorde eg det: Smoothie 2,5 dl yoghurt Ein banan Tre plommer Ein nektarin Ha yoghurten i blenderen. Skrell bananen, og del den og ha den oppi. Del opp nektarinen og plommene, fjern steinen og ha fruktkjøtet oppi blenderen. Køyr smoothien glatt og fin. Server i høge glas med sugerør. Mmmm!

Matlaging til glede og besvær

Her kjem ei Heidi-oppskrift, denne gongen fråtsar ho i deilige grønsaker i ein saftig, fransk ratatouille. I tillegg har ho eit forslag til ein norsk versjon. Heidi gjekk på skule i Sveits, og lagar mykje mat inspirert derfrå. Hennar omnsbakte skinkepostei er eit minne frå Sveits. Alt godt Vi har lagt sommarferien bak oss, og har vore frikobla frå den daglege dont i kortare eller lengre tid. No er kvardagen tilbake, og ikkje ein uvesentleg del av kvardagen vår handlar om mat. Eg har i heile sommar misunt sauene sin lettvinte omgang med maten. Dei stikk berre hovudet nedi graset og tek seg ein jafs, medan eg derimot må lage maten min sjølv enten eg vil eller ikkje. Eigentleg ganske urettferdig. Og i tillegg må eg ta omsyn til pris, kvalitet, kunnskap, helse og tid for å få maten på bordet. Men heldigvis maten har og ei sosial side. Vi kan nyte maten, ha sosial omgang rundt bordet – det er ikkje så verst likevel. Magen min vil ha mat kvar tredje, fjerde time. Derfor …

I skogen i tide!

Kvart år synest eg soppsesongen er på hell når eg endeleg kjem meg ut i skogen. Eg slit med å kome meg i skogen i tide! Men i år skal alt bli betre, trur eg. I år har sommaren vore våt, det betyr at skogen er full av sopp av alle slag. Finn deg ei god soppbok, sjekk når det er soppkontroll i ditt nabolag og allier deg med ein soppkjennar i venekrinsen. slik lærer du å skilje dei trygge soppane frå dei skumle og farlege. Plukk aldri sopp når du er i tvil om dei er sikre eller ikkje. Ta med kniv og ein liten kakepensel, slik at du kan rense soppen mest mogeleg i skogen. Det blir mykje skog på kjøkkenbenken etterpå uansett. Då eg var ute i helga fann eg steinsopp, til og med dei små, søte som er så sjeldne å finne. Steinsopp kan bli digre, og hatten på ein perfekt steinsopp har konsistens omtrent som kålrabi. Ukokt. Skjer den i tynne skiver, og tørk den eller surr den i smør …

Franske crepes

Når vi byttar hus er det vanleg at dei vi er gjestar hos legg att noko mat som vi har å ete som første måltid. Vårt vertskap la att crepes til oss, ferdigsteikte i ein pakke. Det er heilt vanleg å kjøpe crepes i pakke, dei står og steiker ferske crepes i matavdelinga i dei fleste store kjøpesenter. Til skilnad frå norske pannekaker er franske crepes ekstremt tynne. Ifølge vår vertinne skuldast det at dei har mykje egg i røra, og røra er ganske tyntflytande. Dei lagar søte og nøytrale crepes, dei nøytrale kan fyllast med alt mellom himmel og jord. Sopp og eggeplomme er den raraste komboen til no. Når dei steiker pannekakene brukar dei ei flat steikepanne som er større enn vår normale type, og med berre ein ørliten kant. I tillegg dreg dei røra utover med ein slags skyvespade, og snur pannekaka med ein spatel som minner meg om den som bestemor mi brukte når ho steikte lefser. Vi lagde søte crepes til dessert i dag, og fylte dei med steikte nektarinar. …

Kjapp ryddemiddag

No er det like før vi reiser, og franskmennene som bur i dette huset skal bu her hos oss. Då gjeld det å spise seg ut av kjøleskapet, slik at dei skal ha plass til sitt der. Vi set att eit måltid som dei kan spise når dei kjem så dei slepp å springe rett i butikken, bortsett frå det så ordnar dei seg sjølve. Vi hadde ei sommarskinke liggande, den dampa eg i krafta frå posen i form med folie over i omnen. Det går fint viss skinka er kokt og skoren i skiver, då blir den fort varm. Krafta frå forma hadde eg i sausen til slutt. I skapet hadde eg durumkveitegryn på boks, sikkert kjøpt i Sverige på ei eller anna utflukt. Det har eg aldri prøvd før, men det smakte nydeleg. Eg lagde det til omtrent som når eg lagar bulghur eller couscous, bortsett frå at gryna er ferdig bløytte og kokte, så det trengst ikkje væske i blandinga. Det blir ein slags varm grynsalat, saftig og lett å variere. I …

Deilige, tjukke frukostpannekaker

I dag skal vi ha fine amerikanske pannekaker til frukost. Vanlegvis vert desse heva med bakepulver, eller ved bruk av «self-raising flour», altså mjøl tilsett bakepulver. Eg syns det kan bli ein litt kjemisk smak av bakepulver, så i dag let eg pannekakene heve med tørrgjær. Eg lagar røra om kvelden, og set den i kjøleskapet over natta. Då er den klar til steiking om morgonen. Viss du lagar den same dag kan du la den stå ca. 40 minutt på benken før du steiker pannekakene. Tradisjonelt vert amerikanske pannekaker servert med smør over og under og i midten, eg droppar det. Men litt lønnesirup er godt viss du har det. Slik gjorde eg det: Amerikanske pannekaker 200 gram kveitemjøl 2 egg 1 ss sukker 1 ts vaniljesukker 1/2 ts kardemomme 2,5 dl mjølk 10 gram gjær eller 1 ts tørrgjær 50 gram smelta, avkjølt smør eller flytande bremykt Bland alt det tørre i ein romsleg bolle, hevinga gjer at røra tek litt plass utpå morgonkvisten. Ha i egg, mjølk og smør, og rør det heile …

Meir søt og deilig gjærbakst

Heidi har fleire oppskrifter med søt gjærdeig på lur, i dag får du ein tradisjonell klippekrans og gjærlengder med tre ulike sortar fyll. Her kan du variere med å bruke frukt og bær som er på sitt beste no, bringebæra er vel like rundt hjørnet?  Alt godt Klippekrans med vanilje 4 ss margarin 4 dl mjølk 50 gram gjær 5 ss sukker 1 egg ca 10 dl kveitemjøl Fyll: Vaniljekrem, gjerne ferdigkjøpt. Alternativt fyll: Sjå i teksten under. Smelt margarin og varm margarin og mjølk til 37 grader. Rør gjæra ut i deigvæska og ha i sukker. Ha i egget og kveitemjølet til slutt. Ha i litt mjøl om gongen slik at deigen ikkje blir for laus men heller ikkje for hard. Strø gjerne litt mjøl over dersom han blir litt laus. Hev deigen i bakebollen med eit klede over i 30 minutt. Legg deigen på bakebordet og kjevl ut til eit rektangel som er 30 x 70 cm. Smør vaniljekrem over leiven, men unngå å smøre heilt ut til kantane på langsidene. Rull leiven …

Ei magisk suppe

Av og til finn ein enkle smakskombinasjonar som uventa og gledeleg løftar seg til store høgder. Ein slik kombinasjon er mamma si ostepanne, purre, blomkål og ost med eit paprikadryss gir eit øyeblikk av lykke. Ein annan slik kombinasjon fann eg i dag; suppe med squash og kikerter. Eg brukar mykje kikerter, det er billig og enkelt å ty til, og smakar godt. Grilla eller steikt squash er også ein hit her hos oss, iallfall blant dei vaksne i huset. Men at kombinasjonen av desse to skulle smake så godt hadde eg ikkje trudd. Det er gøy når eit eksperiment slår til. Slik gjer du det: Squash- og kikertsuppe Ein squash Ein løk To fedd kvitløk Ein boks kikerter 1 liter buljong Olivenolje Ein neve riven pecorino 1/2 ts rosmarin Litt sitronsaft Salt og peppar Skjer squashen i halvcentimetertjukke skiver. Grill eller steik skivene i olivenolje til dei har fått god farge. Legg dei til side, og kryst litt sitronsaft over. Skrell løk og kvitløk. Fres det mjukt saman med rosmarinen i litt olje i …