All posts filed under: Veggis

Deilige søte saker

Heidi har lagd søt gjærbakst i dag, og eg sit her med vassflog i munnen. Dette er noko av det beste eg veit! Slik bakst er ikkje komplisert, så lenge du har råvarene i huset set du deigen medan du held på med andre ting. Perfekt søndagsbakst! Alt godt Klippekrans med vanilje 4 ss margarin 4 dl mjølk 50 gram gjær 5 ss sukker 1 egg ca 10 dl kveitemjøl Fyll: Vaniljekrem, gjerne ferdigkjøpt. Alternativt fyll: Sjå i teksten under. Smelt margarin og varm margarin og mjølk til 37 grader. Rør gjæra ut i deigvæska og ha i sukker. Ha i egget og kveitemjølet til slutt. Ha i litt mjøl om gongen slik at deigen ikkje blir for laus men heller ikkje for hard. Strø gjerne litt mjøl over dersom han blir litt laus. Hev deigen i bakebollen med eit klede over i 30 minutt. Legg deigen på bakebordet og kjevl ut til eit rektangel som er 30 x 70 cm. Smør vaniljekrem over leiven, men unngå å smøre heilt ut til kantane på langsidene. …

Meir godt brød

Bipbap kan meir enn parfyme, ho kan også bake brød! Folk som kan mange ting imponerer meg alltid. Takk, Bipbap! Alt godt 1 kg sammalt grov hvete 1 kg sammalt fin hvete 1 1/2 dl kruskakli 1 1/2 dl hvetekim 1 1/2 dl valgfritt eller blanding av linfrø, havregryn, solsikkekjerner, sesamfrø 2 pk tørrgjær 1,7-1,8 liter lunkent vann 2 ts salt Blandes sammen i en stor bolle, og fylles i 3 brødformer kledd med bakepapir. Settes inn i kald ovn i 20 min. Stekes deretter rundt en time på 220 grader. Jeg pleier å legge et bakepapir over formene, for å unngå hard skorpe.

Godt kvardagsbrød

Heidi minner oss om at vi er attende i kvardagen, og lagar gode, saftige grovbrød. Nyt det! Alt godt Eg veit ikkje kva luktesans du har, men min er sånn midt på treet. For nokre år sidan var eg saman med ein gjeng matglade folk og dampa fåreribbe før jul, då ei av damene tok av loket på panna og sa; ” her luktar det ver, det er ein ver vi skal ete til middag!” Vi andre vart mållause før latteren kom. I første omgang trudde vi ho tulla heilt til ho fekk overtydd oss om at dette er skikkeleg verlukt. Då eg åt kom verlukta oppi nasa mi og eg fekk ei kjensle av at eg hadde smakt betre kjøt før. Ikkje lenge etter denne hendinga vart Nobelprisen i medisin delt ut til to amerikanske forskarar, Buck og Axel, på grunn av forsking knytt til luktesansen vår. Dei har funne ut at nervebanene for lukt går til området i hjerna vår som har med kjenslelivet vårt å gjere, og dei er kobla saman med …

Påskekake til fjells

”Jeg trenger oppskrift på appelsinkake”, var meldinga frå påskefjellet. Eg skreiv ned oppskrifta i tre sms-ar, og sendte den avgarde. Tilbake kom biletet du ser til høgre, med appelsinkake i telemarksfjell. Fatet er Eystein frå Porsgrund. Flott, ikkje sant? Appelsinkake 200 g mjukt smør 2 dl sukker 4 egg 1 appelsin 1 1/2 ts bakepulver 4 dl mjøl 1/2 dl appelsinjuice 4-5 ss appelsinjuice til dynking Glasur: 2,5 dl melis 4 ss appelsinjuice Vask appelsinen godt. Skrell appelsinen i store stykke, og skjer skalet i strimlar. Fjern gjerne litt av det kvite, viss det er veldig tjukt. Vend skalet i sukker, og tørk det på bakepapir i steikeomnen på 100 grader til det er sprøtt og søtt. Du kan også koke appelsinskalet i sukkerlake, då vert det kandisert. Press ut appelsinsafta av fruktkjøtet, og ha det i ein bolle. Set omnen på 180 grader. Rør smør og sukker lyst og luftig. Ha i eitt og eitt egg og rør godt mellom kvar gong. Ha i ½ dl appelsinjuice som du pressa frå appelsinen. Bland mjøl og bakepulver, og vend det i.  Ha kaka i ei smurt …

Focaccia

No har vi nokre deilige fridagar framfor oss, og eg planlegg å bruke dei mellom anna til å bake. Focaccia er alltid takknemmeleg å servere til supper, smårettar, lasagne eller som noko å mumse på når ein er på tur. Du kan også dele focaccia-brødet og legge pålegg inni. Eg bakar det i ein stor leiv, men det går også fint å bake det i emne som er litt større enn rundstykke, kjevle dei flate og ha på olje og salt. Då får du porsjonsfocaccia. Det er oljen og saltet som gjer dette brødet til focaccia. Dei fleste italienarar vil også ha knust eller frisk rosmarin på. Slik gjorde eg det: Focaccia-brød 3 dl lunka vatn ½ pakke gjær eller to teskeier tørrgjær 1 ts salt 1 ts sukker eller honning ca 7 dl kveitemjøl 2 ts tørka eller frisk rosmarin 3 ss olivenolje Flaksalt til å drysse på toppen Smuldre gjæra i ein bolle og ha over lunka vatn. Rør ut gjæra i vatnet, og ha i salt og sukker eller honning. Set i gang …

Ein ny gnocchi-vri

Som eg har fortalt tidlegare lagde eg ein gigaporsjon med gnocchi på laurdag. Hovuddelen gratinerte eg i den ikkje pene med gode tomatsausforma, men ein del vart liggande att i ein boks i kjøleskapet. Restane lagde eg til middag i dag. Eg var ikkje motivert for ein tur i butikken, så det vart ein «ta det ein har»-middag. I kjøleskapet fann eg bacon, creme fraiche, paprika og løk, og dette vart det ein slags saus av. Slik gjorde eg det: Gnocchi med baconsaus 200 g gnocchi 100 g bacon 1/2 paprika 1 løk 3 ss creme fraiche 2 dl vatn eller 1 dl vatn og 1 dl vin viss du har 2 ss olje til steiking 1/2 ss flytande oksebuljong Steik baconet på middels varme til det er brunt. Ta det ut av panna, og legg i gnocchien. La den bli brun og fin. Fordel den på to tallerknar. Rens og finhakk løk og paprika. Fres det i olje til det er blankt og fint. Slå på vin og/eller vatn, og la det koke inn …

Vandrekake

Enkelte kakeoppskrifter vandrar  frå syklubb til syklubb, frå idrettslag til idrettslag, frå korps til korps. Slike oppskrifter er eg ekstra glad i, dei er uttesta over lang tid, bakt mange gongar, og resultatet vert heilt sikkert godt. Heidi ga meg ei slik oppskrift her for ei stund sidan, diktert på telefonen ein laurdags føremiddag. «Denne må du ha i avisa før påske», sa ho. Og det får vi vel til. Førebels er den bakt til fjortenåringen sin bursdagsfest, der både store og små likte den veldig godt. I Heidi si oppskrift skal smør, kakao og  vatn kokast opp først. Sidan eg hadde lite tid droppa eg det, og blanda det rett i røra. Eg skal bake den ein gong til før påske, og då skal eg koke og sjå om det blir skilnad på den. Denne oppskrifta er diger, og fyller ei stor langpanne. Appelsinvrien på glasuren er min, det vart kjempegodt med appelsinsaft og skal i glasuren. Slik gjorde eg det denne gongen: Sjokoladekake på vandring 400 g flytande smør, eg brukte bremykt på flaske …

Rispudding

Desserten i dag er inspirert på den måten eg ofte blir inspirert, eg får spørsmålet om eg har oppskrift på noko eg ikkje har oppskrift på. Her om dagen spurte ei venninne om eg hadde ei god oppskrift på rispudding. Det hadde eg ikkje, så då måtte eg lage ei. Rispudding er ein søt og god dessert, og billig er den og. Halve moroa med denne oppskrifta er sausen. Her er vi så langt frå Piano raud saus som det er råd å kome utan å byte farge. Eg lagar saus av blodappelsin, som du finn i butikkane no. Den er ein smakseksplosjon, sjølv dei mest matleie lettar på augnebryna av denne kombinasjonen. Og så er den så enkel å lage at det er nesten flautt. Denne sausen kan du bruke til alle ”fløteting”. Den er perfekt til vaniljeis, til mandelpudding og til riskrem. Rispudding 100 g korintar 150 g grautris Ein bit limeskal 4 dl vatn ½ ts salt 5 dl heilmjølk 200 g sukker Ei kanelstang 4 eggeplommer 2 ss smør Legg korintane …

Varm i kroppen

No er eg lei av å fryse. Vinteren kan dra sin kos, spør du meg. Eg sit inne med pledd og varm te, og kryssar fingrane for at mildveret snart skal slå inn. Mat skal ein også ha, og ein skal passe på å få i seg fem grøne om dagen, og då skal ein ikkje telje potetene med. Dagens rett er fem om dagen i seg sjølv, iallfall viss du et to skåler. Eg lagar ei deilig, grøn brokkolisuppe, full av vitaminar, mineralar og gode ting. Eg har brukt fersk brokkoli, men du kan også bruke same mengde med frosen brokkoli. Då kan du kutte ned nokre minutt på koketida. Du vil kanskje syns det er litt snodig med appelsinsaft og tomatpuré eller pastasaus i suppa. Begge delar tilfører litt syre, og gjev suppa ein meir interessant smak. Det er ikkje så mykje anna krydder i den, men syra og aromaen som desse ingrediensane gjer suppa meir spennande. Eg har også servert denne suppa i små glas på buffet, og det har vore stor …

På sjølvstyr i kjøkkenet

Her kjem endå ei oppskrift som er skriven for barn, Heidi og eg hadde ein matklubb for barn i Sunnmørsposten ei periode. Der kom desse oppskriftene på trykk. I dag skal vi lage heimelaga tomatsuppe, og bake eit deilig brytebrød å servere til. Dette er god kosemat om kvelden når middagen er lenge sidan og du vil lage noko som alle syns er godt. Den passar også perfekt å lage etter skulen når dei vaksne ikkje har kome heim enno. Denne suppa smakar betre enn posesuppe, det kan eg love deg! Suppa er rask å lage, så det lønner seg å byrje med brødet.  Har du ikkje smør i kjøleskapet kan du bruke margarin, men ikkje brelett. Bremykt går fint, om du finn det. Brytebrød 3 ss smelta smør 3 dl mjølk 1/2 ts salt 1/2 pakke gjær 3 dl sammalt grovt kveitemjøl ca. 4 dl fint kveitemjøl pluss litt til elting og utbaking Smelt smøret i ei gryte på omnen.  Varm opp mjølka i same gryte som smøret til den er fingervarm, altså at …

Fastelavensfest

Eigentleg er det tre feiringar denne søndagen, morsdag, valentinerdagen og fastelaven. Eg held meg til fastelaven, eller fastelavn, som ein norsklærar påpeikte er det rette namnet. Faste er vanleg i mange religiøse retningar. Islam har sin ramadan, ein månad med faste, og jødedomen har sin Yom Kippur. I kristendomen innleier ein fasta onsdagen i den sjuande veka før første påskedag, og den varer i 40 dagar til minne om då Jesus fasta 40 dagar i ørkenen. Fastelavn har strengt tatt ikkje noko med faste å gjere, tvert imot er det nokre dagar før fasta då ein et ekstra fin og feit mat. Gulatingslova nedla forbod mot å ete kjøt i fasta, og åt ein kjøt kunne ein verte ilagd bøter. Fastelavn kjem av det tyske ordet Fastel-abend, og tyder kvelden før fasta. Fastelavn vart markert med rikeleg, feit mat før ei tid med ransaking og ettertanke fram mot  høgtida. Fastelavnsbollar er truleg eit tysk påfunn (slik mange av tradisjonane våre er) og dei vart baka i Bergen av hanseatane. Tysk baketradisjon stod sterkt i Bergen, …

Laurdagens nyskaping

Ta med en kake, sa niesa, som inviterte til Grand Prix-fest. Slikt må ein ta på alvor, og når ein attpåtil har fire brune bananar liggande så kan ein slå to fluger i ein smekk. Det vart banancookies, eller banankaker, ikkje banankake, altså. Komplisert, dette her. Men gudhjelpemeg så gode dei vart. Slik gjorde eg det: Banankaker 2,5 dl smelta smør 5 dl sukker 1 stort egg 5 dl mosa bananar 1 ts bakepulver 5 dl mjøl 1/2 ts kanel ½ ts muskat ½ ts nellik 3 dl hakka valnøtter Set omnen på 180 grader. Rør saman egg og sukker. Smelt smøret og la det kolne. Mos bananane. La det stå medan du blandar det tørre i eit litermål. Bland det tørre skei for skei inn i bananmassen vekselsvis med smøret. Vend inn dei hakka nøttene. Legg deigen med skei på bakepapir, ca. 2 ts deig i kvar haug med god plass mellom. Steik kakene midt i omnen på 180 grader i 10-12 minutt. Følg godt med på slutten, dei kan fort bli brent. La …

Gratinert brokkoli

Dette er ei fiksfaksfri oppskrift, enkel å lage når ting skal gå fort og lett å lage berre til seg sjølv. Utgangspunktet er eit fint brokkolihovud, eg brukar ferskt. Det blir middag med frosne bukettar og, men det blir meir som ein grateng, og ein tanke meir vassent. Denne kan også lagast i veggisversjon. Spe kvitsausen med kokevatnet frå brokkolien i staden for mjølk. Rør inn riven mjølkefri ost, gjerne litt meir enn det som står i oppskrifta her når du ikkje har mjølk i sausen. og så har du mat til mjølkeallergikarane og veganarane og. Denne oppskrifta er til fire svoltne, lagar du den til deg sjølv så bruk ein bukett og så har du litt ekstra til lunch. Slik gjorde eg det: Gratinert brokkoli 800 g brokkoli 4 ss smør eller mjølkefri margarin 4 ss mjøl 1 liter mjølk eller kokekraft Litt sitronsaft 150 g riven ost Salt, peppar og muskat Set omnen på 220 grader. Smelt smøret i ei tjukkbotna gryte. Rør i mjølet, og la det surre litt. Slå på mjølk, …

Bedehus under og disco på toppen

Kaka eg lagde her om dagen er ei tradisjonell krydderkake med korintar, der eg kjem frå kallast den bedehuskake. Eg trur oppskrifta kjem frå bestemor mi, og eg huskar ho lagde den med tyttebær i og. Ho dreiv med koppemål og brukte ein bestemt kopp som eg ikkje har arva, så eg har rekna om måla til det metriske systemet. Kaka egnar seg veldig godt til å dele med mange, og den smakar nydeleg med eit stort glas mjølk til. Den er lagd med relativt lite sukker, så den held seg ikkje kjempelenge. Men det gjer ingenting, den vert oppeten med ein gong likevel. Huskar du denne oppskrifta? Der brukte eg zurenbessen, tørka bær av berberis som eg fann i ein innvandrarbutikk. Då eg lagde kaka no sist hadde eg i halvparten korintar og halvparten zurenbessen. Det vart kjempegodt! Det var deilig med dei små syrlege smakseksplosjonane innimellom det søte og krydra. Det som gjorde kaka til ei discokake til slutt var ein søt osteglasur med rosa og lilla strøssel på. Slik gjorde eg det: …

Cannelloni med ricotta og spinat

Dette er ein vegetarisk pastaklassikar, og då eg googla for å samanlikne oppskrifter så fekk eg 27000 treff – på norsk! (Det var kanskje nokre tyske inni der og, spinat heiter spinat på tysk og, har eg lært.) Men iallfall, her får du min variant, som ikkje liknar altfor mykje på nokon av dei åtte-ti eg orka å slå opp. Eg tenkte å prøve ein tomatfri variant, dei oppskriftene eg har sett har ofte tomatsaus eller berre hakka tomatar på toppen. Ricotta kan vere vanskeleg å få tak i. Då kan du bytte den ut med philadelphia eller Tine sin kremost naturell. Cannellonirør er kanskje heller ikkje i alle daglegvareforretningar. Dessutan kostar dei det kvite ut av auga, iallfall dei eg fann hos Gutta på haugen. Du kan ta lasagneplater som du kokar nokre få minutt, slik at du kan rulle dei saman. Lagar du fersk pastadeig lagar du dine eigne rør med deigen, enkelt og billig. Mine cannellonirør var forkokte, så eg kunne fylle dei direkte utan koking. Slik gjorde eg det: Cannelloni med ricotta …

Søte restar

Det er vel lov med dessert ein trist januardag? Nærbutikken min hadde tilbod på kremfløyte som gjekk ut på dato i dag, og då vart det tilslørte julejenter til dessert heime hos oss. Julekakene er dessverre enno ikkje oppetne her hos oss, og slik er det vel vanleg å ha det på denne tida. Eg lagde denne deilige desserten med knuste julekaker, og den vekte stor åtgaum rundt bordet. Mine julekaker er så fulle av smør og sukker at eg droppa den tradisjonelle runden med å steike det sprø mellomlaget i smør og sukker. Eg brukte karamellkaker og nokre pepparkaker, og tyttebærsylta som var att etter reinsdyrsmiddagen i romjula. Syltetøyet kan du variere, og det same med julekakene. Krasja krumkaker er sikkert veldig godt til denne desserten, for ikkje å snakke om kokosmakronar. Slik gjer du det: Tilslørte julejenter 5-6 julekaker av ulikt slag 2 dl kremfløyte 2 ss syltetøy per dessertglas Knus julekakene grovt. Pisk fløyten til passe stiv krem. Legg kaker, krem og syltetøy lagvis i pene glas. Server med ein gong, slik at …

Helsekost – på ein måte

Heidi har laga vegetarpizza i dag, eg trur ho har litt dårleg samvit for all julematen. Det er nok det gamle prinsippet som gjeld; det er ikkje det du et mellom jul og nyttår som gjer at du legg på deg, det er det du et mellom nyttår og jul. Heidi foreslår at du skal smøre steikebrettet, du kan også bruke bakepapir, eller gjere som meg, og strø plata tynt med mjøl. Det gjev ein steinbakt smak. Alt godt Feittfattig mat kan ikkje skade etter ei jul med ribbe, skinke, leverpostei og søte kaker i lange baner. Dei fleste vil merke dette overinntaket på badevekta. Noko anna hadde vore rart. Det beste rådet mot overvekt er å halde seg i aktivitet og ta kontroll over vekta. To kilo opp klarer vi å takle ved å ete litt mindre dei neste vekene. Det verste er når kiloa kjem snikande og  umerkande, og festar seg både her og der. Men det er om å gjere å bli glad i eigen kropp og  nokre kilo ekstra er berre …

Juletrøflar

Trøffel. Smak på ordet. Elegant, aromatisk og tiltalande. Trøflar er to ulike ting, dei som vert gravne opp av jorda rundt gamle eiketre i Frankrike, og ein spesiell type sjokoladekonfekt. Det er sjokoladekonfekten du skal få lære meir om hos meg i dag. Sjokoladetrøflar vert lagd ved at du smeltar sjokolade, tilset litt smør og fløte, og i tillegg eit smaksstoff av eit eller anna slag. Eg har eksperimentert på kjøkkenet i det siste, og lagd to typar trøflar som skal serverast som konfekt til kaffien og teen i jula. Utfordringa blir å halde trøflane unna nysgjerrige fingrar, dei kan freiste ein stakkar over evne. I tillegg har trøflar det aller best når dei vert oppbevart kaldt. Sjokoladen får enno lågare smeltetemperatur når den vert blanda med smør og fløte, og difor bør dei få vere i ein lufttett boks i kjøleskapet fram til dei vert servert. Og du, no når vi nærmar oss jul huskar du på at det er berre kremfløte og meierismør som gjeld, ikkje sant? Trøflar kan ikkje lagast med Soft …

Meir søte kaker – kokosmakronar og peanøttkaker

Peanøttkaker (ca 36 kaker) 1 egg 2 dl sukker 2 dl havregryn 50 g peanøttsmør 75 gram meierismør 3 ss kveitemjøl 1 ts bakepulver 1 ts vaniljesukker 1 ts kakao 100 gram salta peanøtter Pisk eggedosis av egg og sukker. Smelt peanøttsmøret i ei lita gryte saman med smøret. Rør inn havregryn, og ta gryta av plata. Bland kveitemjøl, bakepulver, vaniljesukker og kakao, og vend det inn i smørblandinga. La det heile kolne før du vender inn eggedosisen. Rør inn peanøttene. Dei skal ikkje hakkast, men brukast som dei er. Legg bakepapir på steikebrettet og set kakene på brettet med to teskeier slik at det blir små toppar. Ha deigen på den eine skeia og ta av med den andre slik at det blir små toppar med god avstand mellom kakene. Ei teskei røre er nok, dei vert større enn du trur. Du får berre 9 toppar på eit steikebrett.  Steik kakene midt i omnen i ca 8 minutt på 200 grader. La kakene kolne på bakepapiret, dei er blaute idet dei kjem ut av omnen …

Julekaker – karamellkaker/kolakaker og ingefærsnittar

I juletida vert det tydelegare enn elles at mat er eit viktig kommunikasjonsmiddel menneske imellom. Alle lurer på kor langt du har kome i bakinga, og framande menneske snakkar med kvarandre når dei set seg til bords og et saman. Ordet jul tyder festar, og julegildet er høgdepunktet i mørketida. Folk kjem saman for smake på julebaksten, prate og ha det hyggeleg. Den gamle skikken å alltid by fram noko i juletida for at gjesten ikkje skal ”bere jula ut” er ein tradisjon å ta vare på. Småkaker i fine boksar kan og vere ei kjekk julegåve, særleg til eldre som ikkje bakar sjølve lenger, men som syns det er triveleg å ha noko godt å by på når det kjem besøk. Dei eldste julekakene våre vart steikt i jarn eller i smultgryte over open eld. Julekaker steikt i bakaromn er ein ny tradisjon. Folk flest hadde ikkje omnar å bake i, og julekakene vi bakar i dag er ikkje eldre enn då støypejarnskomfyren vart teken i bruk på slutten av 1800-talet. Å få kakene …

Krutongar – og to kamera og ingen bilde

Då mitt kjære EOS 300D vart rappa frå kofferten på veg til Nepal i 2006 var eg ikkje treg med å dra kortet. Eg kjøpte eit nytt 350D i Kathmandu. Å vere i Nepal utan kamera var heilt uaktuelt. Dette kameraet har jobba saman med meg sidan då, og levd eit hardt liv, må eg innrømme. I august nekta det å samarbeide, og eg måtte ut på marknaden. 500D kom i hus, og 350 D vart sendt til Kameraproffen for å sjekke om det var von. Etter ein månads tid ringte eg dei, og kameraet var redda for 1300,-. Glad og fornøgd henta eg det, og ga det som for tidleg julegåve til trettenåringen. Så no er det to kamera i bruk her i huset. Stort sett går det greitt,  mitt bur på kjøkkenbenken, og hennar vandrar litt rundt omkring. Men av og til blir det teke bilde av trettenåringen med mitt kamera. Eg har oppdaga at trettenåringar har eit svært bestemt forhold til retten til eige bilde. Bilde av trettenåringar er trettenåringen sin eigedom, …

Meir svart og kvitt

Det svarte og kvite i dag er ein deilig dessert som passar fint til torsken du fekk oppskrift på i går. Det er ein pannacotta som eg har lagd med matfløte og yoghurt for å få den litt lettare. Pannacotta, som betyr kokt fløte på italiensk, vert normalt lagd med kremfløte. Det kan bli i heftigaste laget no i november. Det blir nok tunge dessertar når jula nærmar seg. Eg hadde frosne blåbær bakerst i frysaren som eg lagde ein mørk bærsaus av. Det er ein lekker kontrast mellom den milde, lyse pannacottaen og den svarte blåbærsausen. Slik gjer du det: Yoghurtpannacotta med blåbærsaus 1,5 dl fløte 3 ss sukker 2 ts vaniljesukker 2 blad gelatin Ei kanelstang 3 dl yoghurt utan smak, eg brukte Biola Bærsaus: 2,5 dl frosne blåbær 3 ss sukker 2 ts sitronsaft Kok opp fløten med sukker og kanelstanga. La dette stå og trekke i eit kvarters tid, lenger viss du vil ha meir intens kanelsmak. Legg gelatinblada i bløyt i kaldt vatn i nokre minutt. Når dei er mjuke …

Ei enkel søndagskake

Nokre kaker er utruleg mykje enklare å lage enn andre, og rullekake er ei slik enkel kake. (Eller swissrull, som Hildegunn Moltubakk ville kalt den.) Det som skal til for å lage rullekake har du som regel i huset, og den skal ikkje steike lenge heller. Kast deg rundt, og lag ei deilig rullekake til familien til søndagskos. Slik gjer du det: Rullekake (swissrull) 4 egg 170 g sukker 3 strøkne ss kveitemjøl 75 g potetmjøl 1 1/2 ts bakepulver 2-3 dl syltetøy til fyll. Denne oppskrifta passar til ei stor langpanne. Sett ovnen på 225 grader. Sett klar ei rist til å ha kaka på når den er stekt, og det du skal ha til fyll. Når kaka kjem ut av omnen må det nemleg få fort. Pisk egg og sukker til stiv eggedosis. Bland saman kveitemjøl og potetmjøl med bakepulver og bland forsiktig. Kle ei stor langpanne med bakepapir og fordel røra godt utover. Steik rullekaka midt i omnen i 5-10 minutt til den er pent brun. La kaka skli over på rista …

Ei kvardagssuppe

Det er ingenting som varmar som ei deilig kvardagssuppe no i den fuktige, kjølege overgangen mellom haust og vinter. For meg er ei kvardagssuppe ei suppe du kan lage utan å måtte ut og handle, som du lagar med ting du har i skapet. Det gjer livet enklare når vi er sjuke, eller har det travelt mellom jobb, skule, barnehage, korps og trening. Denne suppa ser ut som ei tomatsuppe, men den er meir enn det. Eg har i ein boks bønner, som gjev næring og gode proteinar. I tillegg har eg i det eg måtte ha i hus av grønsaker. Sidan mine barn er pingler, køyrer eg den glatt med stavmiksar. (Eg må berre tilføye at dei vert ikkje ført bak lyset. Dei er heilt klar over at det er grønsaker i suppa, dei er med og skrellar gulerøtter, og knaskar gjerne i seg eit heilt mjølkeglas med gulrotstavar før middag. Det er berre bitar av kokte grønsaker dei vil ha seg fråbedne. Forstå det den som kan.) I denne suppa kan du putte …

Noko av det raraste

Av og til lagar eg skikkeleg rar mat. Det kan byrje med noko som i utgangspunktet virkar heilt normalt, som ein kålsalat. Kålsalat er ein billig og fin variant no på tidlegvinteren. Eg dampa kålen og løken lett, slik at salaten får eit meir ”sylta” preg enn vanleg kålsalat. I dag hadde dei ikkje raudkål i butikken, då lagde eg salat med kvitkål og raudløk. Finn du raudkål kan du bytte om, og ha gul løk i salaten. Begge delar er like godt. Dressingen er noko av det sprøaste eg har lagd, med kvit balsamico, appelsinmarmelade og smør. Her kan du ikkje bruke margarin, det gir ein annan smak og konsistens. Dressingen passar heilt perfekt til dei lettsalta grønsakene, og løftar noko så prosaisk som kål og løk til nye høgder. Denne salaten er best å servere lun på grunn av smøret i dressingen. Du kan lage den i god tid, og så varme den kjapt rett før servering. Det beste er å halde dressingen i gryta til salaten skal serverast. Lagar du den i god …