Latest Posts

I tusen knas

Vi er litt seint ute, men likevel; i går gjekk pepparkakehuset i tusen knas.

Sist barna var her gløymde vi å knuse det, men denne helga passa det godt. Så godt at overnattingsgjesten vår drøymde at ho sneik seg ned midt på natta og knerta det, og så fekk ho kjempedårleg samvit for at ho hadde teke frå barna gleda.

Men det var altså berre eit mareritt, då ho vakna i går morgon var huset like heilt. Så i går kveld tok vi det, femtenåringen knuste til med hammaren.

No er bitane putta i boks, og blir med kjæresten på jobb som kaffimat. No er jula ute!

Den beste marmeladen

Kva er betre på rista brød enn ein tjukk, smakfull appelsinmarmelade?

 Det var det einaste syltetøyet som vart kjøpt heime hos oss, så difor bar appelsinmarmeladen med seg ein smak av den store verda for meg.

 På denne tida er sitrusfruktene på sitt aller beste. Dei store saftige appelsinene, dei små, smakfulle blodappelsinene, grapefrukt og juleklementiner som ligg att no etter årsskiftet.

 I nokre spesialbutikkar for frukt og grønsaker kan du også finne bitre appelsiner. Dei er i sesong frå januar til mars, og er perfekte til å lage appelsinmarmelade av. Dei kallast også Sevilla-appelsiner, og finn du pomerans i ei oppskrift er det skalet av desse appelsinene som er kandisert eller tørka og malt.

 Sevilla-appelsinene er mindre enn dei vanlege appelsinene, dei er ikkje større enn dei største klementinene. Til gjengjeld er dei veldig kompakte og tunge, det er fordi dei har eit tjukt skal og er stappfulle av steinar. Dei kjem til nytte når ein skal lage marmelade, for dei er veldig rike på pektin, som gjer at syltetøyet vert stivt. Særleg steinane er rike på pektin, så dei får koke med i eit tøystykke, slik at dei slepper alt pektinet dei har i seg.

 Utslitne skjorteryggar er det beste og billigaste stoffet å bruke til slike matoppdrag der kraft skal silast og ting skal knytast i pose. Når mor mi utrangerer skjortene til far min får eg av og til ein rygg. Dei er også fine til dampeklede når ein skal stelle ullgenserar. Ein av ryggane er klipt til mindre bitar som egnar seg godt til marmeladekoking.

 Det finst også enklare vegar til god appelsinmarmelade. Eg har tidlegare presentert ei lettvint oppskrift som eg brukar å lage til jul, den smakset eg med whisky.  Du kan også vere heldig og finne ”materialet” til sevilla-appelsinmarmelade i butikkane. Sist eg var på ein ICA-butikk hadde dei ”Ma Made Seville organges” på boks. Boksen inneheld 850 g råstoff, altså rensa og pressa fruktkjøt og skal i tynne strimlar. Dette kan du koke med sukker og vatn til ein fin marmelade.

 Men det er også artig å lage marmelade heilt frå botnen av, og då bør du godsnakke med frukt- og grønsakshandlaren din, slik at dei tek inn sevilla-appelsiner/bitre appelsiner. Då kan du følgje denne oppskrifta:

 Appelsinmarmelade

 12-14 bitre appelsiner

1 sitron

8 dl vatn

1,4 kg sukker

1 ts smør

 Del alle appelsinene i to langs ekvator. Legg eit såld oppi ein romsleg bolle, og klem alle appelsinene og sitronen fri for saft. Ta vare på steinane som samlar seg i såldet.

 Kast halvparten av skala. Bruk ei skei eller eit melonkulejern, og skrap ut så mykje som mogeleg av det kvite av dei skala som er att. Del skala i to, og snitt dei så fint som råd er i tynne strimlar.

 Hell all safta i eit tjukkbotna gryte. Mål opp at det er ca. 5-6 dl appelsinsaft. Ha i det finsnitta appelsinskalet (som også skal vere ca. 5 dl) saman med vatnet. Legg appelsinsteinane i eit klede, og knyt att med ein bomullstråd. Legg ”pakken” i gryta. La det heile koke til appelsinskalet er mørt, ca. 45 minutt.

 Fisk ut posen med steinane, og legg den til side på eit fat. Ha i sukkeret, og la det heile koke friskt i 20-30 minutt. Skum av etter kvart som det dannar seg skum. Smak på syltetøyet når det har kokt eit kvarter, om du syns det er passe søtt. Er det i syrlegaste laget kan du ha i litt meir sukker. Mi oppskrift har litt mindre enn dei fleste oppskriftene eg har sett rundt omkring.

 Når posen med steinar har kolna litt kan du klemme på den over gryta, slik at pektinet som er att i den kjem ut. Dette rører du ut i gryta, det er med på å gjere marmeladen stiv.

 Heilt til slutt har du i ei teskei smør. Det hjelper til med å klare syltetøyet ordentleg. Rør det godt inn, og skum av på nytt. Smøret bitt seg til avfallsstoffa i marmeladen, og feittet vert skumma av saman med skummet.

Fyll marmeladen på reine, nykokte glas, og skru til loket med det same. Oppbevar marmeladen mørkt og kjøleg, og server på toast med smør på. Mmmm!

Klassisk appelsinmarmelade

Kva er betre på rista brød enn ein tjukk, smakfull appelsinmarmelade?

Det var det einaste syltetøyet som vart kjøpt heime hos oss, så difor bar appelsinmarmeladen med seg ein smak av den store verda for meg.

På denne tida er sitrusfruktene på sitt aller beste. Dei store saftige appelsinene, dei små, smakfulle blodappelsinene, grapefrukt og juleklementiner som ligg att no etter årsskiftet.

I nokre spesialbutikkar for frukt og grønsaker kan du også finne bitre appelsiner. Dei er i sesong frå januar til mars, og er perfekte til å lage appelsinmarmelade av. Dei kallast også Sevilla-appelsiner, og finn du pomerans i ei oppskrift er det skalet av desse appelsinene som er kandisert eller tørka og malt.

Sevilla-appelsinene er mindre enn dei vanlege appelsinene, dei er ikkje større enn dei største klementinene. Til gjengjeld er dei veldig kompakte og tunge, det er fordi dei har eit tjukt skal og er stappfulle av steinar. Dei kjem til nytte når ein skal lage marmelade, for dei er veldig rike på pektin, som gjer at syltetøyet vert stivt. Særleg steinane er rike på pektin, så dei får koke med i eit tøystykke, slik at dei slepper alt pektinet dei har i seg.

Utslitne skjorteryggar er det beste og billigaste stoffet å bruke til slike matoppdrag der kraft skal silast og ting skal knytast i pose. Når mor mi utrangerer skjortene til far min får eg av og til ein rygg. Dei er også fine til dampeklede når ein skal stelle ullgenserar. Ein av ryggane er klipt til mindre bitar som egnar seg godt til marmeladekoking.

Det finst også enklare vegar til god appelsinmarmelade. Eg har tidlegare presentert ei lettvint oppskrift som eg brukar å lage til jul, den smakset eg med whisky. Den finn du her .

Du kan også vere heldig og finne ”materialet” til sevilla-appelsinmarmelade i butikkane. Sist eg var på ein ICA-butikk hadde dei ”Ma Made Seville organges” på boks. Boksen inneheld 850 g råstoff, altså rensa og pressa fruktkjøt og skal i tynne strimlar. Dette kan du koke med sukker og vatn til ein fin marmelade.

Men det er også artig å lage marmelade heilt frå botnen av, og då bør du godsnakke med frukt- og grønsakshandlaren din, slik at dei tek inn sevilla-appelsiner/bitre appelsiner. Då kan du følgje denne oppskrifta:

Appelsinmarmelade

12-14 bitre appelsiner

1 sitron

8 dl vatn

1,4 kg sukker

1 ts smør

Del alle appelsinene i to langs ekvator. Legg eit såld oppi ein romsleg bolle, og klem alle appelsinene og sitronen fri for saft. Ta vare på steinane som samlar seg i såldet.

Kast halvparten av skala. Bruk ei skei eller eit melonkulejern, og skrap ut så mykje som mogeleg av det kvite av dei skala som er att. Det smakar bittert, og bør fjernast. Del skala i to, og snitt dei så fint som råd er i tynne strimlar.

Hell all safta i eit tjukkbotna gryte. Mål opp at det er ca. 5-6 dl appelsinsaft. Ha i det finsnitta appelsinskalet saman med vatnet. Legg appelsinsteinane i eit klede, og knyt att med ein bomullstråd. Legg ”pakken” i gryta. La det heile koke til appelsinskalet er mørt, ca. 45 minutt.

Fisk ut posen med steinane, og legg den til side på eit fat. Ha i sukkeret, og la det heile koke friskt i 20-30 minutt. Skum av etter kvart som det dannar seg skum. Smak på syltetøyet når det har kokt eit kvarter, om du syns det er passe søtt. Er det i syrlegaste laget kan du ha i litt meir sukker. Mi oppskrift har litt mindre enn dei fleste oppskriftene eg har sett rundt omkring.

Når posen med steinar har kolna litt kan du klemme på den over gryta, slik at pektinet som er att i den kjem ut. Dette rører du ut i gryta, det er med på å gjere marmeladen stiv.

Heilt til slutt har du i ei teskei smør. Det hjelper til med å klare syltetøyet ordentleg. Rør det godt inn, og skum av på nytt. Smøret bitt seg til avfallsstoffa i marmeladen, og feittet vert skumma av saman med skummet.

Fyll marmeladen på reine, nykokte glas, og skru til loket med det same. Oppbevar marmeladen mørkt og kjøleg, og server på toast med smør på. Mmmm!

Denne mannen

Han vil det eg vil.

Han les tankane mine. Og så spør han for å sjekke om det stemmer.

Han seier det han meiner. Og det ligg aldri, aldri ei avvising i det.

Han held ut med mine hang-ups og tøysete idéar. Og ofte blir han jammen med på dei og.

Han høyrer på meg. Tolmodig og open.

Han er ærleg. Tvers igjennom ærleg. Og det gjer meg aldri redd.

Han seier alle dei rette tinga. Kvar gong.

Han ser på tv viss eg ser på tv, fordi det er så koseleg å gjere det saman. (Han har aldri sett på tv før.)

Han tek passe mykje omsyn til meg. Ikkje for mykje, ikkje for lite.

Han blir ikkje redd.

Og eg blir eit betre menneske av å vere saman med han.

Er det rart eg elskar denne mannen?

Kva gjer bøkene

når bokhandlaren har gått heim?

Dei dansar, flørtar, vinkar og ler. Sjekk ut beviset:

Alt eg gløymer å fortelje!

Eg får inn ein mail eller ei facebookmelding, og så tenker eg; Det må eg blogge om. Men så dett det ut av hovudet før eg veit ordet av det.

Då er det godt å få påminningar. Heaven Scent har fått inn heile duftrekka til Frederic Malle! No treng vi ikkje lenger reise til London eller Paris for å få lukte på desse fantastiske duftene. Du får ikkje gått inn i parfymedusjen, slik du får i butikken til Frederic Malle i 37, Rue Grenelle, men du får iallfall snust på alle.

Min favoritt; Eg har Angeliques sous la pluie, og elskar den grøne, krydra aromaen av kvann. Eg har gått litt med Musc Ravageur og, takka vere snille duftvener.

Men no skal eg ta meg ein ettermiddag på Heaven Scent og snuse meg igjennom heile serien. Vil du vere med så heng på!

Nesten ikkje til stades…

Det skjer mykje for tida.

Ringen medfører bryllupsplanar, jobben krev sitt og manus til saft- og sylteboka skal innleverast.

Difor er det litt stille i bloggen min akkurat no, eg vonar de er tolmodige og kjem tilbake likevel! I mellomtida kan du kose deg med dette bildet frå hagen min. Er ikkje desse sildrene søte?

Sevilla-appelsinene er i byen!

Dei bitre, sure appelsinene som er fulle av stein er sett på St.Hanshaugen!

På utsida er dei knurvete, av og til med litt grønskjær og mindre enn vanlege appelsiner.

På innsida er dei fulle av steinar, og dei inneheld ei saft som har syre fullt på høgde med ein sitron. Men lagar du marmelade av dei så får du eit fantastisk godt pålegg til skiva, og den intenst tifredse kjensla av å ha laga pålegget sjølv, utan tilsetjingsstoff og andre kunstige greier.

Mi gryte står på omnen og putrar, eg kjem tilbake med komplett oppskrift når eg er i mål. God søndag!

(Og viss du lurer, sevillaappelsinene er dei nest nederste. Nederst ser du blodappelsin, øverst ein vanleg appelsin og nest øverst sitronar.)

Six degrees of separation – ein test

Du kjenner sikkert til prinsippet «Six degrees of separation«. Det går ut på at mellom deg og kven som helst annan på kloden er det seks andre personar i ei kjede av «vennars vennar».

Prinsippet har blitt sett på som eit døme på kva som skjer i den nye teknologidominerte verda, men det er faktisk frå novella «Lenker» skriven av ungararen Frigyes Karinthy i 1929.

No har eg tenkt å sette prinsippet på prøve. Ei venninne av ei venninne la ut eit bilde her om dagen på Facebook.

Historia er slik: Ho fekk noko ho hadde gløymt att ein stad av nokre ho ikkje kjente. I posen låg det nokre fotografi, du veit slike gamaldagse, framkalla på papir. På det eine sto det: På Aamodt Jeanette og oldemor. Bilda er nok ikkje heilt nye, så Jeanette har kanskje blitt noko større enn ho var på bildet.

Ho som no har bilda er sikker på at eigarane gjerne vil ha dei tilbake. Så spørsmålet er: Har du ein anelse om kven dette kan vere, og kven som eig desse bilda? Fortell i kommentarfeltet, eller send meg ein mail, så formidlar eg vidare til mi venninne.

Ein nyttårskrans

Vel, den vart nok eigentleg laga til jul.

Men eg syns den var så fin, og så tok eg bilde av den på nyttårsaftan, så då kallar eg den ein nyttårskrans.

Ovedia med sin kjære inviterte oss på nyttårsmiddag på nyttårsaftan, og det er ho som har laga kransen. Den er laga av blåbærlyng, og Ovedia har festa glitrande ting på den. Ei beltespenne, ein ring og andre ting som lyser opp. Fint, ikkje sant?

Support-humor

For oss som har med IKT-support å gjere av og til så kjennest det veldig lite humoristisk, men denne fekk meg til å fnise:

A woman writes to the IT Technical support guy:

Dear Tech Support,

Last year I upgraded from Boyfriend 5.0 to Husband 1.0 and I noticed a distinct slowdown in the overall system performance, particularly in the flower and jewellery applications, which operated flawlessly under Boyfriend 5.0.

In addition, Husband 1.0 uninstalled many other valuable programs, such as
Romance 9.5 and Personal Attention 6.5, and then installed undesirable programs such as NEWS 5.0, MONEY 3.0 and SOCCER 4.1.
Conversation 8.0 no longer runs, and Housecleaning 2.6 simply crashes the system.

Please note that I have tried running Nagging 5.3 to fix these problems, but to no avail. What can I do?

Signed,
NN

Reply:

DEAR Madam,

First, keep in mind, Boyfriend 5.0 is an Entertainment Package, while Husband 1.0 is an operating system.

Please enter command: ithoughtyoulovedme. Html and try to download Tears 6.2 and do not forget to install the Guilt 3.0 update.
If that application works as designed, Husband1.0 should then automatically run the applications Jewellery 2.0 and Flowers 3.5..

However, remember, overuse of the above application can cause Husband 1.0 to default to Silence 2.5 or Beer 6.1.
Please note that Beer 6.1 is a very bad program that will download the Snoring Loudly Beta.

Whatever you do, DO NOT under any circumstances install Mother-In-Law 1.0 (it runs a virus in the background that will eventually seize control of all your system resources.)

In addition, please do not attempt to reinstall the Boyfriend 5.0 program. These are unsupported applications and will crash Husband 1.0.

In summary, Husband 1.0 is a great program, but it does have limited memory and cannot learn new applications quickly.
You might consider buying additional software to improve memory and performance.

We recommend: Cooking 3.0 and Good Looks 7.7.

Good Luck Madam!

I Hannes kjøkken

Det var utruleg kjekt å vere med på Førkveld i går.

Hanne Frosta, som driv restauranten Hanne på Høyden på Nygårdshøyden i Bergen tok hand om meg på beste vis. Ho er så proff! Sjølv om eg prata i veg så handterte ho det heile med stø hand, og sytte for at vi kom i mål slik vi skulle.

Eg vart på toppen av det heile sminka av den flinkaste sminkedama eg nokon gong har støtt på; Gerd Karin.

Ho har ei utruleg imponerande merittliste, den «gildaste» autografen ho hadde på veggen var frå Bing Crosby, slå den!

Suppa som Hanne og eg lagde var omtrent slik:

Hannes kortreiste kyllingsuppe

4 kyllinglår

2 gulrøtter

1 paprika

2 eple

2 stilkar stangselleri

1 stor løk og 1 liten

1 kvist rosmarin

3 kvistar timian

1 ss ramsløkpuré eller 1 fedd kvitløk

1 boks tomatar, knuste

2 ts honning

Salt og peppar

Skyll kyllinglåra, og ha dei i ei gryte saman med ein løk samt avskjer/skrell av grønsakene. La dette trekke i 90 minutt. Ta ut låra og la dei kolne. Sil frå krafta, og kast grønsakene.

Rens og kutt fint løk, gulrøtter, paprika, eple og stangselleri. Fres dette i olje i nokre minutt. Slå på krafta og tomatane. La det heile koke til grønsakene er nesten møre. Rens kyllingen og del kjøtet i suppebitar. Smak til med ramsløkpuré, honning, salt og peppar. Ha kyllingen tilbake i gryta og gi det heile eit raskt oppkok.

Bilde av suppa? Det rakk eg ikkje å ta. Eg måtte springe for å rekke flyet! 🙂

Edit: 816789

Det er i dag!

Jepp, det er i dag eg skal på førkveld! No sit eg på Gardermoen og ventar på bergensflyet. Slå på NRK1 klokka seks, folkens! Eg skal prøve å ikkje dumme meg ut. 🙂

Nudelsalat med ingefæreddik

I nokre av julegåvekorgene som gjekk til søskena våre i fjor (!!) låg det ei flaske ingefæreddik. Den vart til som eit av mine mange kjøkkeneksperiment, og vart overraskande god, syns eg sjølv.

Eg såg for meg at den kunne brukast i ei lun nudelsalat, og sidan eg gir bort eddiken må eg jo også gi bort oppskrifta både på salaten og eddiken.

Ingefæreddik

5 dl 7% kvit eddik

2 cm ingefær, ca. 20 g

0,5 dl balsamicoeddik

Skjer ingefæren i tynne skiver. Bland saman kvit eddik, balsamicoeddik og ingefær, og la det stå nokre dagar i kjøleskap. Eg brukte eit reinvaska sylteagurkglas med skrukork. Smak på eddiken av og til. Når du syns den har fått tilstrekkeleg ingefærsmak kan du sile frå ingefæren, og helle eddiken på ei rein flaske.

Til nudelsalaten brukte eg det eg hadde att i kjøleskapet av grønsaker etter jula. Nokre slakke brekkbønner, ein stangselleri som hadde sett sine beste dagar, ein paprika som hadde blitt mjuk men ikkje blaut og restane av ein purre fekk vere med i salaten.

Ein bunt asparges hadde også blitt liggande att ved eit arbeidsuhell, og fekk eit ærefullt endelikt i denne salaten.

Du treng slett ikkje ha dei same grønsakene som eg hadde. Her kan det varierast etter beste skjønn, men ein eller annan type løk, ein paprika i ein eller annan farge og gjerne noko meir bør få vere med.

Eg gjev grønsakene ei kjapp varmebehandling i steikepanna eg allereie har steikt kjøtet i. Det gjer at salaten får eit meir middagsaktig preg, og hevar smaken, syns eg. Slik gjorde eg det:

Nudelsalat med svinekjøt

300 g svinefilet, ytrefilet eller liknande

250 g fullkornsnudlar

Ein paprika

Ein halv løk, 5 cm purre eller to-tre stilkar vårløk

100 g bønner

100 g asparges

50 g stangselleri

2 fedd kvitløk

1 ss riven ingefær

2 ss soyasaus

1 ss søt chilisaus

Safta av ein halv lime

Olje til steiking

Salt og peppar

Dressing:

3 ss rapsolje eller annan nøytral olje

3 ss ingefæreddik

Skjer kjøtet i strimlar. Varm opp olje i ei steikepanne, og steik kjøtet gyllent. Krydre med salt og peppar, og vend inn soyasaus, chilisaus, pressa kvitløk og ingefær. La det surre litt, og hell det så over på ein tallerken. Ikkje vask panna, det som er att skal gi smak til grønsakene.

Kok opp nudlane slik det står beskrive på pakken. Skyll raskt i kaldt vatn, og ha det i ei skål. Bland saman limesaft, ingefæreddik og 3 ss olje, hell det over og vend inn.

Rens og kutt opp grønsakene. La dei få bli gjennomvarme i steikepanna, men ikkje steikte. Vend grønsakene og kjøtet inn i nudlane, og server med ein gong.

Godt nytt år!

Litt seint ute i dag, men iallfall: No er det nye året her, og eg nikosar meg med kjæresten, fyr i kaminen og ein stor kopp te. Eg blir smilerørt av denne, og vonar du blir det og. Heia, flotte Ole Hamre!

Hald om kvarandre!

I desse nyttårskavalkadetider kjem dei bilda vi så smertefullt måtte leve med i sommar tilbake. Mange har tørka tårer over å sjå att rosehavet, menneska og reportasjene frå slutten av juli og tidleg august.

Å sjå dette om att er vondt, men det hjelper oss med å gå vidare trass i at det aldri kan bli heilt som før. Til det er for mange borte og for mange er skada i sinn og skinn.

Denne filmen trøsta meg veldig. Vox Humana framfører Eg veit i himmelrik ei borg, og måten dei held rundt kvarandre og bevegar seg på er utruleg rørande og fint. Eg kjenner også den intense fellesskapskjensla ein ofte har når ein syng i kor, den kjensla som gir deg energi i staden for å ta energi. Alle burde få prøve det ein eller annan gong i livet.

Og møter du nokon desse dagane som du ser treng å bli holdt om, så gjer det. Hold om kvarandre.

Karamellpudding

Å lage dessert er ei stor glede. Du har god tid, og kan lage den dagen før. Dermed kan du møte gjestane dine med senka skuldrar når dei bankar på døra. Alle likar dessertar. Etter ein god middag vert desserten prikken over i-en. Maten vert drygare med ein dessert til slutt, du kan rekne at det går litt mindre av hovudretten når du varslar at det er ein deilig dessert i vente.

I dei fleste oppskriftene på gode juledessertar skal det vere vaniljesukker. Finn du ekte vaniljesukker, så kjøp det, og finn du det ikkje så mas på butikksjefen der du handlar for å få han til å ta det inn.  Det smakar SÅ mykje betre enn vanleg vanilin-vaniljesukker, som er smaksett med kunstig vanilje. Merket er Tørsleffs, og grossisten heiter Haugen-gruppen, kan du seie til kjøpmannen din. Cemo krydder har også ekte vaniljesukker. Du kan sjølvsagt også lage ditt eige, ved å putte brukte vaniljestenger i eit glas med fint sukker.

Karamellpudding må du lage minst dagen før den skal serverast. Den held seg innpakka i plast i kjøleskap i fire-fem dagar, og tapar seg ikkje noko særleg ved å bli lagra så lenge. Har du ikkje kremfløte går det fint å bytte den ut med mjølk, altså totalt 9 dl mjølk i staden for 6 dl mjølk og 3 dl fløte.

Karamellpudding

1 1/2 dl sukker

1 vaniljestang eller 3 ts ekte vaniljesukker

6 dl heilmjølk

3 dl kremfløyte

6 ss sukker

8 egg

Ha 1.5 dl sukker i ei avlang brødform og sett forma på middels varm kokeplate. Karamelliser forma utan at sukkeret svir seg. Sukkeret skal altså smeltast i botn og på sidene av forma. Sett forma til avkjøling. Glasuren kjem til å sprekke, det gjer ingen ting.

Har du induksjonsomn, så smelt sukkeret i ei steikepanne utan å røre anna enn på slutten. Hell det i forma og la det kolne.

Splitt vaniljestanga på langs, skrap ut dei små, svarte frøa og ha frø og stang i ei gryte saman med mjølk, fløyte og 6 ss sukker. La det heile få eit oppkok, og avkjøl blandinga litt. Pisk egga lett saman. Hell mjølkeblandinga over eggemassa medan du rører godt.

Sil blandinga over i den glaserte forma. La forma stå 10 minutt før du set ho inn i omnen.

Steik puddingen ved 125 grader vannbad på nederste rille. Forma skal stå i ei langpanne fylt  halvt opp med varmt vatn. Eg brukar å koke opp vatn i vasskokaren eller i ein kjele, det tek lang tid å koke opp vatn i langpanna.

Steik puddingen i 1 1/2 time. Stikk ein kniv inni puddingen og sjå at det ikkje kjem mjølk piplande fram, då er puddingen steikt. Når du tek ut forma, må du ikkje ta ut langpanna, då skvalpar det garantert. La langpanna stå i omnen til den og vatnet har kolna, så unngår du skolda leggar!

La puddingen stå til dagen etterpå før du vender forma på eit fint, avlangt fat. (Den kan godt stå lenger og, så lenge den står kaldt. Karamellsmaken vert berre meir intens.) Då har fuktigheita frå puddingen gjort karamellen om til karamellsaus, og det heile smakar himmelsk! Pisk gjerne litt krem og server til, det smakar godt. Men har du ikkje krem til så er desserten like god for det. Godt nytt år!

Smalhans på førkveld!

NRK Hordaland har invitert meg til å delta på Førkveld 2. januar!

Då skal eg lage mat frå Smalhans saman med Hanne Frosta. Det blir gøy! Eg gler meg veldig, blanda med skrekk. Men det kjem sikkert til å bli gøy. Sjå på eg då, så dummar eg meg ikkje ut heilt åleine! 🙂

Jula i bilde

Mine analoge barn – i straumlaus stove:

Haglstormen tredje juledag:

Haglstormen flytta seg austover, Liadalsnipa i det fjerne, orkansikre vestlandspalmar litt nærare:

Solevåg-Festøy

Trollveggen:

Ok då, ringen:

Her er den:

Handa var ikkje budd på fotografering, så manikyren var ikkje heilt på plass. Den sit til vanleg på andre handa, men kven som helst kan prøve å fotografere si eiga høgre hand utan stativ, det går ikkje. No køyrer vi austover, vi pratast i morgon! <3

Dagmars herjingar

I går ettermiddag og kveld hadde vi besøk av Dagmar.

Vi kjenner ei koseleg Dagmar, ho bur i Berlin og det var ikkje ho som kom på besøk. Det var orkanen Dagmar som rista oss i marg og bein. Det byrja då vi var i familieselskap ute på Leinøya. Det bles kraftig opp rundt kl. 17, og både taklampene og vindauga rista godt. Damene på kjøkkenet vispa krem og trakta kaffe som om ingenting hadde hendt.

Plutseleg gjekk straumen. Heldigvis hadde mesteparten av kaffen runne igjennom, og stova var vakkert opplyst med stearinlys så vi leid inga naud. Drøset gjekk og alle åt seg mette av eit heilt fantastisk sunnmørsk kake- og dessertbord. Dei sette fram ikkje mindre enn fire karamellpuddingar desse flotte damene, så vi åt kroken av magen.

Men etter kvart rista det ettertrykkeleg i huset, og vi fekk nyss om at sprengfloa ville byrje å gjere seg gjeldande rundt klokka 20. Då lyset kom tilbake pakka vi saman og tok avskjed, å køyre med veglys er å foretrekke. Bilen sto framleis på tørt land, og sjølv om vi hadde problem med å gå så regna det ikkje, så vi heldt motet oppe.

Idet vi køyrde inn på vegen gjekk lyset igjen. Heile Leinøya vart mørklagt, men det var framleis lys på Bergsøya, altså der Fosnavåg ligg. I sakte fart køyrde vi innover mot indre Herøy. Vi køyrde over noko som mest likna eit lite juletre i vegbana, men heldigvis traff ingen av dei flygande gjenstandane i lufta oss.

Då vi kom til Herøybrua var det berre å sakke på. Det var framleis ikkje gatelys, men vegen var tørr og fin over det høgaste spennet. Då vi kom ned på moloen var det ei anna historie. Der slo sjøen over vegen, og det var skikkeleg røft. Bilen vart vaska ned med saltvatn. Sikta var ikkje meir enn 5-10 meter, og vi seig sakte over brua. På det siste strekket, som er dels bru og dels molo, sto orkanen rett på sidevegs. Det var på ein måte enklare å handtere, på dei andre strekningane kom vinden meir i kast frå både eine og andre sida.

Til slutt kom vi oss over på Gurskøya, og følte oss trygge. På vegen gjennom Tjørvåg såg vi to knekte graner, den eine låg i sjølve Tjørvåg, den andre låg rett ved tunellen i Myrvåg. Heldigvis sto det ein bil med naudlys på, så vi slakka ned og kom oss forbi grana og inn i tunellen.

Vel heime var straumen borte, og den kom ikkje attende før i natt. Her heime oppdaga vi at ei takplate var laus på garasjetaket. Bestefar, trettenåringen og eg utrusta oss med det vi fann av lommelykter, og gjekk ned for å prøve å feste plata. Vi klarte først å feste den med ståltråd, og var fornøgde.

Men det tok ikkje meir enn ein halvtime etter at vi hadde kome inn og vaska oss før plata byrja å slå igjen. Den hadde røska seg laus endå ein gong. Då tok vi med oss eit langt tau, og klarte med mykje møye og stort besvær å feste tauet rundt takplata og nabotakplata som også hadde byrja å lee på seg.

Tauet vart kasta ned på framsida av garasjen, og festa i hengarfeste på ein Caravelle. Slik står det framleis, så når kvardagane kjem får han far prøve å få tak i fagfolk som kan reparere det heile. Det er varsla ny blæst i kveld, men det vert nok ikkje så ille som i går kveld. Frå no av vil vi berre ha koselege Dagmar på besøk

(Men klarte ho Dagmar å få knerta dei helsikes palmene på nedsida av vegen? Neida, dei står der så høgreiste og vaiande, alle tre. Grmbl…)

Praktiske romjulstips

Utelukkande basert på søk i bloggen min i går:

Fryse karamellpudding: Ja, ifølge kvalifiserte menneske eg har snakka med bør det gå heilt fint. Men står den kaldt og godt tildekka så held den seg i minst 5-6 dagar.

Fryse pinnekjøtt: Ferdig dampa pinnekjøt kan frysast. For å spare plass i frysaren vil eg anbefale å rense det, og fryse berre reint kjøt samt krafta. Perfekt til ertesuppe og lapskaus, til dømes.

Bruker jeg egg i medisterkaker: Ja, som hovudregel gjer ein det. Men har du eggeallergikarar kan du erstatte eit egg med ei teskei bakepulver i farsen.

Sjokolademousse av toblerone: What’s not to like? Køyr på, og bruk den sjokolademousseoppskrifta du vanlegvis brukar, men bytt ut vanleg sjokolade med tobleronen.

Legge ribba så den buer: Ja, det bør ein absolutt gjere. Det er beste måten å sikre sprø svor på, for då renn feittet av, og svoren puffar opp så lett som berre det.

Litt tam potetsalat: Ha i litt ekstra løk, litt kvitløk viss du likar det og krydre med godt med peppar. Det brukar å gjere susen. Ein dash med sylteagurklake er også godt viss potetsalaten treng litt syre.

Steke ribbe med ingefær i langpanna: Knallgodt. Ikkje for mykje, men litt skoren i skiver. Det gir deilig smak til sausen.

Hvordan unngå at ribbesausen skiller seg: Lagar du saus av steikesjya må du først og fremst fjerne så mykje som mogeleg av feittet. Bruk til dømes ei rein ketchupflaske, og sug opp ribbefeittet av sjya. Spe ribbesausen med litt appelsinsaft og litt fond utblanda med vatn, og la den koke ei stund før du jamnar den med litt maisena utrørt i kaldt vatn.

Frieri: Ja, eg har blitt fridd til! 😀 Og eg sa ja, sjølvsagt. Eg veit det ikkje er eit praktisk romjulstips, men eg måtte berre seie det. Eg har verdas beste mann! <3

Liten storm frå sørvest

Ja, det var faktisk meldt det i dag.

Og eit kvarter før eg tok dette bildet sto skumtoppane i veret, og det var skikkeleg ruskete utpå. Men så skein han av, og no ser det ut som om vi bur midt i eit Karl Erik Harr-landskap. Det er utruleg vakkert her. Men veldig vått.

God jul! 🙂

Karis ingefærkaker/ginger sparkles

Eg har dessverre ikkje fornya meg så mykje når det gjeld småkakene. Eg har nokre favorittar som eg lagar kvart år, og eg har faktisk ganske klare forventningar på meg og, til kva som skal ligge på kakefatet frå dei som eg bur saman med.

Men av og til kjem det nye tilskot til. Her ein dag hadde eg gått frå kontoret mitt i eit lite ærend, og når eg kom tilbake låg det ein liten cellofanpose på tastaturet med fire små, fine kaker.

Eg lagde meg ein god kopp te, og satte meg til for å smake på desse kakene. Det var ein smakseksplosjon! Det er dei beste kakene eg har smakt på veldig, veldig lenge. Dei hadde ein distinkt, men ikkje påtrengande smak av ingefær, og i tillegg var det nokre andre krydder der som eg ikkje heilt klarte å identifisere.

Etter litt etterrøkjing fann eg ut kven som hadde lagt dei der, og han fortalde at det var kjæresten Kari som hadde bakt. Vi er vennar på Facebook, så eg kasta meg rundt og fekk oppskrifta. Slik lagar du Karis ingefærkaker:

Karis ingefærkaker

170 g smør, romtemperert

200 g brunt sukker, eg brukte demerara

80 g mørk sirup

1 egg

300 g kveitemjøl

1 ts natron

1/2 ts salt

1 ts kanel

1/2 ts nellik

1/2 ts ingefærpulver

4 ts fersk, riven ingefær

Strøsukker eller perlesukker til å rulle kakene i

Set steikeomnen på 180 grader.

Ha smør, brunt sukker og sirup i ein bolle, og pisk det saman. Ha i egget, og pisk det heile luftig og lysare.

Bland alt det tørre som er igjen i ein bolle, og rør det inn i smørkremen. Hell deigen på ei mjølstrødd flate. Del den i to, og trill kvar del til ei tommeltjukk pølse. Kutt den i centimeterstore stykke.

Form kvart stykke til ei kule, og rull den umiddelbart i strøsukker eller perlesukker som du har i ei skål. Legg dei på bakepapir på steikebrett, og steik dei i 8-10 minutt på 180 grader til dei er pent brune. La dei kolne på rist.

Opphavskvinna Kari seier at desse kakene også kan lagast med hakka sjokolade i. Kan du forestille deg? Fantastisk. Eg må prøve det og ein dag.

Årets nyvinning

Det er ikkje så mykje eg endrar på frå år til år når det gjeld juleførebuingar, men av og til dukkar det opp noko som gjer at ting går lettare og betre.

Eg opplevde det då eg oppdaga silikonmatter, det var eit enormt framsteg i forhold til bakepapir, som eg brukte i mange år. I år er det dette geniale brettstativet som har redda julebaksten.

Det har eg kjøpt hos Clas Ohlson for ikkje spesielt mange pengar, og det gjer underverk med benkeflatene mine. Det har fire «armar» som stikk ut og held bakebrett og rister på plass i høgda.

Kjøkkenet mitt er ikkje spesielt stort, vi driv med compact living her midt i byen. Og benkeplatene mine har kontinuerleg vore dekt av rister og brett under julebaksten, nokre står for å kolne, andre for å få kaker på seg, dei tredje berre står i vegen.

Men med dette stativet har eg plutseleg masse benkeplass igjen! No står både bretta som skal kolne og som ventar på å få kome i omnen i stativet, og benken eg brukar til det har tidlegare vore full av ting som folk berre legg frå seg i farta. Framsteg på kjøkkenet, altså. Har du funne nokre smarte nyvinningar som har gjort livet enklare for deg i det siste?